Diagnose

Skjoldbruskkjertelkreft, Kristiansand

Skjoldbruskkjertelen (glandula thyreoidea) ligger på forsiden av halsen like nedenfor strupehodet og har form som en sommerfugl, med en midtlapp og to sidelapper. Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft‐ de er godartede.

Testikkelkreft oppstår vanligvis som en smertefri, ensidig kul på testikkelen som pasienten oftest oppdager selv. En av fem med testikkelkreft har smerter i pungen som første symptom. Kreft i testiklene kalles også for Cancer testis.

Les mer på helsenorge.no

Skjoldbruskkjertelens viktigste funksjon er å produsere tyreoideahormonene tyroxin og trijodtyronin, også kalt T4 og T3. Jod er en viktig bestanddel av disse hormonene som virker inn på de aller fleste cellene i kroppen og er med i reguleringen av en lang rekke funksjoner. Hvis du f.eks. har for lite tyreoideahormon i blodet, går de fleste funksjonene tregere. Vi snakker om at stoffskiftet er for lavt (hypotyreose). Hvis du derimot har for mye tyreoideahormon i blodet, vil kroppen gå på høygir,‐ du har for høyt stoffskifte (hypertyreose). Normalt er mengden hormoner som skilles ut fra skjoldbruskkjertelen nøye regulert av det tyreoideastimulerende hormon (TSH) som lages i hypofysen. Har man lavt nivå av tyreoideahormoner i blodet skilles det ut mye TSH mens høyt nivå fører til at utskillelsen av TSH blir undertrykket (supprimert). Normalt får man som følge av denne mekanismen en jevn konsentrasjon av hormoner i blodet.

Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft,‐ de er godartede. Om knuten er godartet eller ondartet avgjøres som oftest av en celleprøve.

Skjoldbruskkjertelkreft kan deles inn i ulike typer. De vanligste formene for skjoldbruskkjertelkreft er de såkalte høyt differensierte, det vil si at vevet er svært likt normalt skjoldbruskkjertelvev. Høyt differensiert skjoldbruskkjertelkreft utgår fra follikelcellene (som utgjør mesteparten av kjertelen) og kan deles inn i:

  • Papillær skjoldbruskkjertelkreft (ca. 70% av tilfellene)
  • Follikulær skjoldbruskkjertelkreft (ca. 15 % av tilfellene)
  • Andre typer skjoldbruskkjertelkreft:
    • Medullær skjoldbruskkjertelkreft utgår fra de såkalte C‐cellene som produserer kalsitonin (ca. 5‐10% av tilfellene)
    • Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er en hurtigvoksende og hissig krefttype som heldigvis er sjelden (ca. 1‐3 % av tilfellene).

Ett eller flere av disse symptomene kan opptre:

  • Kul på halsen
  • Ubehag/smerter i halsen
  • Vanskeligheter med å svelge
  • Vanskeligheter med å puste
  • Stemmeforandringer/heshet

Vanligvis kan man ikke peke på noen sikker årsak. Vi vet imidlertidig at personer som tidligere har fått strålebehandling mot halsen eller har vært utsatt for radioaktiv stråling, har større risiko for å få skjoldbruskkjertelkreft. Forekomsten av kreft i skjoldbruskkjertelen økte for eksempel drastisk hos barn og unge i Hvitrussland etter kjernekraftulykken i Tsjenobyl i 1986. Det er ikke påvist noen økning i forekomsten i Norge som følge av denne ulykken.

Vanlige røntgenundersøkelser av hals og munn (for eksempel hos tannlegen) gir ikke økt risiko. Bruk av radioaktive stoffer til undersøkelser og behandling av sykdom i skjoldbruskkjertelen gir heller ikke økt risiko.
Noen kreftformer er arvelig. Dette gjelder bl.a. en undergruppe av medullær skjoldbruskkjertelkreft som skyldes en mutasjon i et spesielt gen (ret onkogenet).



Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp, Helsedirektoratet Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Utredning

Mange oppdager en kul på halsen og oppsøker lege. Hos andre blir kulen oppdaget av helsepersonell som ledd i en rutineundersøkelse eller ved en tilfeldighet. De fleste svulstene eller knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft, men godartede forandringer. Det er svært vanlig å ha større eller mindre knuter i skjoldbruskkjertelen.

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege. Det tas ultralyd av skjoldbruskkjertelen hvor det også ofte tas en liten vevsprøve av eventuelle knuter i skjoldbruskkjertelen.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose tas. Har du ikke kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke skjoldbruskkjertelkreft, Helsedirektoratet

I tillegg til klinisk undersøkelse (der legen kjenner på halsen) vil det alltid være behov for noen tilleggsundersøkelser. I utredningen hører det med:

 

Som oftest tas det også en celleprøve (ultralydveiledet finnålscytologi), der legen ved hjelp av en tynn nål som stikkes inn i kulen trekker ut celler fra knuten. Av og til må det brukes en tykkere nål slik at små sylindere med vev fra svulsten kan undersøkes i mikroskop (histologisk nålebiopsi).

Hos enkelte kan det være aktuelt å utføre en scintigrafiundersøkelse og i blant CT eller MR av halsen.

 



​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​



Finn din forløpskoordinator i pakkeforløp for kreft

Forløpskoordinator er din kontaktperson i pakkeforløpet og skal sørge for at du er godt informert og slipper unødig ventetid.
Se oversikt og kontaktinformasjon
Hender samler seg

Behandling

Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte. 

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 


​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 

Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​


Skjoldbruskkjertelkreft behandles som oftest med operasjon.

Det er 3 viktige behandlingsprinsipper ved differensiert skjoldbruskkjertelkreft: Kirurgi, radioaktivt jod og tablettbehandling med thyroksin‐natrium (Levaxin ®). Behandlingen av medullær skjoldbruskkjertelkreft er operasjon, mens behandling av anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er mer sammensatt og blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Kirurgi

Hvis celleprøven viser at det er kreft, er behandlingen operasjon. Hele skjoldbruskkjertelen blir som regel fjernet, såkalt tyreoidektomi, og lymfeknuter på halsen blir også fjernet. Hvis celleprøven ikke kan gi svar på om det er kreft eller ikke, vil den ene halvdelen av skjoldbruskkjertelen hvor svulsten er, bli sendt til mikroskopisk undersøkelse. Hvis det er kreft, vil man vurdere om det er nødvendig å fjerne resten av skjoldbruskkjertelen.

Alvorlige komplikasjoner etter skjolbruskkjerteloperasjoner er heldigvis sjeldne. Det vi frykter mest er skade av stemmebåndsnerven (nervus laryngeus recurrens) som er en tynn nerve som går kloss i skjoldbruskkjertelkapselen og kan derfor bli skadet ved operasjonen. Denne nerven gir impulser til små muskler som regulerer strammingen av stemmebåndet og ved skade kan pasienten bli svært hes. Vi gjør alt for å unngå denne komplikasjonen som i dag heldigvis er sjelden.

En annen komplikasjon som kan oppstå hvis man får fjernet hele kjertelen, er at man får for lavt kalsium i blodet etter operasjonen fordi biskjoldbruskkjertlene blir skadet eller får nedsatt blodtilførsel. Disse kjertlene lager et hormon (PTH) som er viktig for reguleringen av kalsiumnivået i blodet. Hvis kalsiumnivået blir lavt kan man få plagsomme bivirkninger bl.a. i form av prikninger rundt munnen, i fingre, tær og nesetipp og en følelse av uro i kroppen. Man må ta kalsiumtabletter og noen må også spise D‐vitamintabletter for å få et riktig kalsiumnivå. Som oftest er dette forbigående plager og vi regner med at mindre enn 2‐3% trenger å bruke tablettene for resten av livet pga. permanent nedsatt funksjon i biskjoldbruskkjertlene etter operasjonen. Som etter alle operasjoner kan det også oppstå blødning eller infeksjon i operasjonssåret men dette er også svært sjeldent.

 

 

Behandling med tyroksin (Levaxin ®)

Etter operasjonen må du ha tilførsel stoffskiftehormonet tyroksin (Levaxin®) resten av livet. Tyroksin erstatter tyreoideahormonene som kroppen ikke lenger lager og som er livsnødvendige slik at du ikke blir hypotyreot. Videre vet vi at TSH fra hypofysen kan stimulere vekst av eventuelle rester av kreften. Derfor må du få så stor dose tyroksin at produksjonen av TSH i hypofysen blir redusert.

Etter behandling for skjoldbruskkjertelkreft vil de fleste få slik suppresjonsbehandling med Levaxin® slik at TSH verdien blir lav eller ikke målbar. Dette vil dog være avhengig av sykdommens klassifisering så at pasienter med lavest risiko for tilbakefall ikke nødvendigvis trenger suppresjonsbehandling.

Behandling med radioaktivt jod (131l)

Alle pasienter trenger ikke behandling med radioaktivt jod. Det gjøres her en individuell vurdering, dette vil si at pasienter med tidlig oppdaget kreft og lav risiko ikke nødvendigvis trenger dette.
Av og til vil det være nødvendig med flere behandlinger med radioaktivt jod med 6‐9 måneders mellomrom. Radiojodbehandling er også aktuelt ved tilbakefall av sykdom.

For at radiojodbehandlingen skal være så effektiv som mulig, er det viktig at skjolbruskkjertelcellene forbigående er tilstrekkelig stimulert av et høyt TSH‐nivå. En tilstrekkelig TSH‐stimulering oppnås etter 4‐5 uker uten tyroksin. Her er det vanlig at man bruker kunstig TSH (Thyrogen®) over 2 dager som et alternativ til 5 uker uten tyroksin, hvis det ikke er slik at behandlingen gis pga. tilbakefall av sykdommen.

Når man behandles med radioaktivt jod, må noen pasienter være innlagt på sykehus. Av strålevernsutstyr vil pasienten ligge på isolat 1‐3 dager, og det vil være begrensninger i besøk den første tiden etter behandlingen. Ved lave doser radioaktivt jod kan "hjemmeisolering" være tilstrekkelig.

Behandlingen av medullær skjolbruskkjertelkreft er operasjon. Vanligvis blir hele skjoldbruskkjertelen og lymfeknutene på halsen fjernet. Etter operasjonen må man bruke tyroksin (Levaxin®) resten av livet. I enkelte tilfeller kan det være sktuelt å gi behandling med radionukleoider.

Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er sjelden. Behandlingen er ofte sammensatt og blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. Det kan være aktuelt med både cellegift, strålebehandling og operasjon.

 

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

 

 

Oppfølging

Etter behandling for skjoldbruskkjertelkreft skal pasienten følges livet ut med årlige kontroller. Hva kontrollene skal omfatte avhenger både av hvor utbredt sykdommen var, hva slags behandling som er gitt og hvor lang tid det er gått.

Behandlingsresultateene ved kreft i skjoldbruskkjertelen er generelt svært gode. Dette gjelder særlig for papillær og follikulær skjoldbruskkjertelkreft. Hos noen kan imidlertidig kreften komme tilbake eller spre seg til andre deler av kroppen, selv mange år etter behandlingen.

Det er derfor viktig med regelmessige kontroller, ikke bare de første 5‐10 årene, men resten av livet. Dessuten må jo også tyroksindoseringen kontrolleres. Følgende undersøkelser er aktuelle:

  • Klinisk undersøkelse der legen undersøker halsen
  • Blodprøver for å se om du får riktig dose tyroksin. Det er viktig at du ikke tar tyroksintabletter like før du tar blodprøven. Vent med dagens dose til blodprøven er tatt
  • For å oppdage tilbakefall eller spredning, er måling av tyroglobulin i blodet nyttig. Tyroglobulin er et protein som bare produseres i skjoldbruskkjertelceller, både i normale celler og i kreftceller. Hvis tyroglobulin påvises i en blodprøve, betyr det at det er skjolbruskkjertelvev eller kreftceller et eller annet sted i kroppen l
  • Ved stigende tyroglobulin kan det være aktuelt med CT eller PET/CT l
  • Ultralyd av halsen gjøres med 1‐5 års mellomrom
  • Helkroppsscinigrafi. Ved scintigrafi gis radioaktivt jod i form av en kapsel, væske eller injeksjon. Fordi skjoldbruskkjertelen har en spesiell evne til å ta opp jod, vil radioaktiviteten samle seg i skjolbruskkjertelvev. Denne radioaktiviteten kan påvises ved et spesialkamera som kan avbilde hele kroppen (scintigrafi). Blodprøve for å måle tyroglobulin i blodet blir alltid tatt samtidig.

Etter at skjoldbruskkjertelen med kreften er fjernet og tyroksinbehandling startet normaliseres livet igjen, selv om man følelsesmessig kan trenge hjelp til å takle diagnosen.

En del pasienter vil ha problemer med vektøkning. Det er derfor viktig å være nøye med kostholdet og å være i fysisk aktivitet.

Som regel har kreft i skjoldbruskkjertelen et langt snillere forløp enn de aller fleste andre kreftformer og de aller fleste blir helbredet. Det er imidlertidig viktig at du følger anbefalte kontroller etterpå, slik at eventuelle tilbakefall kan oppdages og behandles. Du vil snart venne deg til å ta den daglige tyroksindosen og ikke merke store forskjellen fra før du ble operert. Noen kan imilertidig ha plager som enten skyldes behandlingen eller at tyroksindoseringen ikke er riktig (som oftest resulterer dette i hjertebank og indre uro). Ta da kontakt med legen som har ansvar for behandlingen, slik at du kan få hjelp til å evt. endre dosen.

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

 

Kreft i skjoldbruskkjertelen rammer også unge kvinner og menn. Spørsmål om graviditet og det å bli foreldre er derfor aktuelt for ganske mange. Siden prognosen for kreft i skjoldbruskkjertelen er så god, er sykdommen ikke til hinder for å bli forelder etter at behandlingen er avsluttet.

Ved nyoppdaget skjolbruskkjertelkreft anbefaler vi kvinnene med å vente med å bli gravide til all behandling er avsluttet, både operasjon og eventuelle behandlinger etterpå.

Radioaktivt jod MÅ IKKE gis til en gravid, for da vil skjoldbruskkjertelen hos barnet bli ødelagt, og det er også risiko for generell fosterskade. Etter radiojodbehandling anbefaler vi at det skal gå minst 4 måneder før kvinnen blir gravid og at hun er velregulert på tyroksin, noe som ofte tar 6 måneder.

En kvinne som er ferdigbehandlet og som bruker tyroksin, må si ifra til legen sin så snart hun er blitt gravid. Som oftest er det nødvendig å øke tyroksindosen under svangerskapet. For mye eller for lite tyroksin kan være uheldig både for mor og for barn. Det er derfor viktig å bli fulgt opp av en spesialist gjennom hele svangerskapet. Etter fødsel er det også viktig å justere tyroksindosen. Selv om du bruker tyroksin, kan barnet ammes. Verken helkroppsscintigrafi, måling av tyreoideaglobulin i hypotyreot fase etter seponering av tyroksin eller med stimulering av Thyrogen® skal gjøres hos gravide eller ammende. Graviditet må utelukkes før disse undersøkelsene gjøres.

Menn som har fått behandling med radioaktivt jod, må ikke befrukte en kvinne før det har gått minst 4 måneder siden siste behandling med radioaktivt jod. Tyroksinbehandlingen påvirker ikke sædcellene.

 

 

Kontakt

Egsveien 100, bygg 43 Senter for kreftbehandling (SFK)

Kontakt Senter for kreftbehandling (SFK)

Oppmøtested

Egsveien 100
Senter for kreftbehandling ligger ved siden av legevakten ved sykehuset i Kristiansand

Egsveien 100, bygg 43

Egsveien 100, bygg 43

Transport

​Du kan komme til våre lokasjoner med offentlig transport. Gå inn på Agder kollektivtransport for å finne din rute: akt.no

​Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet. Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.

Sykehusbussen er et transporttilbud for pasienter mellom sykehuset i Arendal og Kristiansand.

I tillegg kjører det en rute tur/retur Vigeland - Mandal - Kristiansand.

Se rutetider

 

Praktisk informasjon

​​I sykehusapoteket i Kristiansand kan du levere resepter og kjøpe apotekvarer.

Du finner oss i 1. etasje i hovedbygget, like ved inngangen.
Åpent alle hverdager fra klokken 08.30-16.30.

Sykehusapoteket Kristiansand

Passer ikke timen? Nå kan du som får innkallingsbrevet digitalt på helsenorge.no, sende direkte beskjed til avdelingen du skal til dersom du trenger et nytt tidspunkt for timen. Du må være registrert bruker på helsenorge for å få tilgang til tjenesten.
Du kan også kontakte avdelingen hvor du har fått time eller ringe sentralbordet på telefon: 38 07 30 00

Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.

Barn som pårørende

Har du nylig oppståtte symptomer forenlig med influensa eller covid-19? Da ber vi om at du utsetter besøket ditt av hensyn til våre pasienter og ansatte. 

Fortsatt usikker på om du kan komme på besøk?

Ring avdelingen du ønsker å besøke​, eller vårt sentralbord før du kommer til sykehuset. Vi har mulighet til å legge til rette for deg i helt spesielle situasjoner.

​​Besøkstidene kan variere ved de ulike avdelingene og stedene. Sjekk gjerne avdelingen du har fått time hos for nærmere informasjon. Du finner oversikt over sykehusets avdelinger her.

Generelle besøkstider:

Arendal:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager

Flekkefjord:
14.00-15.00 og 18.00-19.00
Fødeavdelingen: 17.00-19.00 (siesta/ikke besøk: 14.00-16.00)

Kristiansand:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager 

Barselavdelingen: 16.00–18.00 hver dag for den nyfødtes friske søsken.

​De fleste sengepostene i Kristiansand har en mindre samling med bøker som pasienter og pårørende kan låne. Ta kontakt med din avdeling for nærmere informasjon og hjelp.

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehuset, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er flere av våre avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster.

Endel pasienter reagerer også allergisk på parfyme eller kremer med parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.

Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sin kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte. Kontoret er bemannet av likemenn, som er erfarne pasienter og pårørende.

Alle er sertifisert ved sykehusets kompetanseenhet for pasient- og pårørendeopplæring og har taushetsplikt. 

Brukerkontoret har god oversikt over ulike organisasjoner, og kan hjelpe deg å komme i kontakt med den organisasjonen eller foreningen som er aktuell for deg.

Brukerkontoret holder til ved hovedekspedisjonen i Arendal, Flekkefjord og Kristiansand, og har åpent fra mandag-onsdag mellom klokken 10-14.

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
  • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
  • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
  • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

Lydopptak
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

Vår frisør holder til i tredje etasje i sykehusets hovedbygg og er åpen for alle. Ved behov kan frisøren komme til avdelingen. Frisøren tilpasser også parykker. Åpningstid er mandag, onsdag og torsdag fra kl. 09.00 – 16.00.
Bestille time: ​ 94 81 59 01 

Se også www.harspesialisten.no​​ for bestilling av time.

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året?

Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA).

Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

​Av og til trenger vi et rom for hvile og ettertanke. Vi har tre slike rom tilgjengelig for deg og dine pårørende. Rommene er åpne for alle uansett livssyn og tro.

I Arendal finner du sykehusets stillerom/kapell i kjelleretasjen i hovedbygget. I Kristiansand ligger rommet i første etasje i hovedbygget, inngang nord. Begge rommene er døgnåpne. I Flekkefjord ligger kapellet ved parkeringsplassen til venstre for hovedinngangen.

Det er også mulighet for å holde minnestund i kapellet ved dødsfall. Dette ordnes ved at du tar kontakt med sykehusprestene.

Eg kirke i Kristiansand står åpen alle hverdager mellom klokken 08-18, for de som ønsker et rom for stillhet og refleksjon. Åpent fra 10-18 i helgene.

Kiosk
Du finner kiosken i 1. etasje i hovedbyggets vestibyle på Eg.

Åpningstider:
Mandag-fredag: 08.00-20.00
Lørdag og søndag:​ 09.30-20.00

I kiosken kan du blant annet kjøpe aviser, ukeblader, frukt, sjokolade, kjeks, is, leskedrikker, blomster, kort og diverse gaveartikler.

Kafeteria
"Kilden" kafeteria er plassert sammen med kiosken og har samme åpningstider.

Kafeteriaen serverer blant annet rundstykker, baguetter, salat, kaker, hamburgere og pølser.

Vi oppfordrer alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter. Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på lydløs eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Parkeringsplassene ved Sørlandet sykehus er avgiftsbelagt mandag til fredag klokken 08.00-20.00.  Alle som ønsker å parkere på sykehusets område må følge skilting og anvisning på betalingsautomatene.

På sykehuset i Arendal og Kristiansand er det mulig å betale parkering med EasyPark (mobilløsning), kort eller mynt på øvrige steder. Se skilting for både betalingsmuligheter og tidsbegrensning.​

Ved sykehuset i Arendal leser kameraer av kjøretøyenes registreringsnummer ved inn- og utkjøring av parkeringshuset gjennom tjenesten Autopay. Følg skilting og les anvisningen.

Oversikt over parkeringsplasser på Eg i Kristiansand

Betal i betalingsautomaten 

Hvis du ikke har opprettet profil på Autopay.io​, kan du betale i automaten ved hovedinngangen. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Du kan betale med kort eller kontant, men automaten veksler ikke.

Betal automatisk

Registrer deg som kunde med registreringsnummer og bankkort på www.autopay.io. Når du har registrert deg, betaler du automatisk hver gang du parkerer i p-huset.  

I enkelte perioder, f.eks ved mye snø, kan det være vanskelig å finne p-plass. Vi anbefaler derfor å være ute i god tid.​

For el-biler:

Arendal: Elbiler kan stå gratis på områder skiltet maks 1, 2 eller 3 timer. På andre områder må det betales avgift fra første time.
Kristiansand: Elbiler betaler avgift fra og med første time.
Flekkefjord: Elbiler betaler avgift fra og med første time.

Trenger du å lade bilen? Ikke alle våre sykehusområder har ladestasjoner, og de som har, har et begrenset antall. Du kan derfor ikke basere deg på å få ladet bilen mens du er inne som pasient eller besøkende. Du kan se alle ladestasjoner her:

Alle ladestasjoner i ett kart - Norsk elbilforening

Blodgivere parkerer gratis på sykehuset. Nærmere informasjon fås i blodbanken.


Foresatte til barn (under 18 år) med sykehusopphold på mer enn 14 dager, får gratis parkering under barnets videre opphold. Dette gjelder også om barnets opphold starter ved et annet sykehus. Kontakt avdelingen ved sykehuset for nærmere informasjon.

Gyldig HC-kort gir gratis parkering utenfor bom. I tillegg er det anviste HC-plasser i nærheten av hovedinngangene. I Arendal er det i tillegg en plass ved Dydens vei. HC-biler er fritatt fra tidsbegrensning dersom ikke annet er angitt på skilt.

Røyking kan føre til ubehag for andre. Takk for at du viser hensyn og bidrar til at Sørlandet sykehus er et røykfritt sykehusmiljø.

​Trenger du noen å snakke med? Våre sykehusprester har lang erfaring i å møte mennesker i ulike livssituasjoner. De møter deg på dine premisser uavhengig av tro, livssyn og livsholdning. Sykehusprestene er tilgjengelig hele døgnet, hele uken, for pasienter, pårørende og ansatte.

Ønsker du å komme i kontakt? Da kan du be sykehuspersonalet om hjelp, eller ringe sentralbordet på telefon: 38 07 30 00.

Sykehusprestene formidler også kontakt til andre tros- og livssynssamfunn.

​Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Helsenorge.no

Patients not fluent in Norwegian are entitled to an interpreter. Helsenorge.no/interpreter

Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

Se etter HSO-Gjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.