Diagnose

Bipolar lidelse

Bipolar lidelse kjennetegnes ved gjentatte og store variasjoner i humør, energi og aktivitetsnivå. Bipolar lidelse omfatter både depressive episoder og perioder med sterk oppstemthet, også kalt mani eller hypermani.

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret ditt og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn hos andre mennesker.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Bipolar lidelse deles inn i to typer. Bipolar lidelse type 1 innebærer at du opplever episoder med depresjon og mani. Ved bipolar lidelse type 2 har du episoder med depresjon og hypomani, som er en mildere form for mani. Noen har også perioder med blandede symptomer, med både depresjon og mani. Det er vanlig å ha stabile perioder med normalt stemningsleie og energinivå, ofte over måneder og år.

Depressive episoder

Depresjon kan påvirke deg på flere områder. Du kan føle deg tom og nedstemt. Noen blir mer irritable eller opplever sterk uro, rastløshet og engstelse. Du kan miste interessen for gjøremål du vanligvis engasjerer deg i, eller du klarer ikke å glede deg over ting du vanligvis gleder deg over. Man kan kjenne på håpløshet, skamfølelse og skyldfølelse. Selv enkle oppgaver kan føles uoverkommelige, og man kan ha vansker med å stå opp om morgenen.
 
Tenkningen er preget av et negativt syn på deg selv, verden og fremtiden. Tankene kverner gjerne omkring hendelser som har funnet sted eller ting du bekymrer deg for skal skje. Sentralt er ofte tanker om egen skyld, skam og verdiløshet. Konsentrasjonsvansker er vanlig. Noen har tanker om å ta sitt eget liv. Ved alvorlige depressive episoder kan enkelte også ha vrangforestillinger knyttet til opplevelse av eget mindreverd. Kroppslige reaksjoner som energimangel, søvnproblemer og redusert eller økt appetitt er vanlig.

Maniske episoder

Ved siden av depressive episoder kjennetegnes bipolar lidelse type 1 av perioder med mani, med betydelig oppstemthet og overdreven tro på egne evner. Man blir ofte svært aktiv og har redusert behov for søvn. Andre vil gjerne oppleve personens atferd og tenkning som svært ukritisk.
 
Personen kan ha store planer som ikke lar seg gjennomføre. Noen blir svært aktive og ukritiske med hensyn til seksualitet eller bruk av rusmidler. Normale sosiale hemninger kan forsvinne helt. Man kan bli svært pratsom. Bruk av penger kan komme ut av kontroll. De maniske fasene kan noen ganger omfatte psykotiske symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger. Disse symptomene vil da ofte gjenspeile forestillinger om egen storhet.

Hypomane episoder

Noen personer med bipolar lidelse type 2 har en svakere grad av mani som kalles hypomani. Personen kan ha en periode med økt glede, energi og selvtillit, men også av irritasjon. Man kan bli mer pratsom, og ha en annerledes væremåte enn sin vanlige. Etter hvert som stemningsleiet stiger, kan problemene komme ut av kontroll eller avløses av depresjon.

Andre psykiske lidelser

Personer med bipolar type 1 eller bipolar type 2 har en overhyppighet av andre psykiske lidelser som ADHD, tvangslidelse og angstlidelser. Disse lidelsene kan kreve egen behandling.

Årsaker

Årsakene til bipolar lidelse er flere og sammensatte, der genetikk og biologiske faktorer spiller en stor rolle. Det betyr at det kan være større sannsynlighet for å utvikle bipolar lidelse dersom et annet familiemedlem har lidelsen. Du kan også få bipolar lidelse uten at noen i slekten har samme sykdom. Stressbelastninger, bruk av rusmidler og søvnproblemer kan være utløsende faktorer. Vanligvis inntreffer bipolar lidelse i ung alder, oftest senest i tenårene, men kan også komme først i voksen alder.

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. 

Ved akutte, alvorlige sykdomsutbrudd kan du bli innlagt direkte etter undersøkelse hos fastlege eller legevakt.

Anbefalinger om utredning og diagnostisering

  • I allmennpraksis bør man mistenke bipolar lidelse når pasienten kommer med symptomer både på hevet og senket stemningsleie.
  • Pasienter med mistenkt bipolar lidelse skal henvises til spesialisthelsetjenesten for diagnostikk.
  • Diagnosen bør være kriteriebasert.
  • Når pasienten er mindreårig, skal diagnosen stilles etter et klinisk intervju med pasienten og familien. Man bør vurdere å bruke strukturerte intervju og/eller diagnostiske skjema i tillegg.
  • Kartlegging av bipolare lidelser bør omfatte sosiale forhold, tidligere lidelser, somatisk helse, bruk av medikament og rusmidler, psykiske hendelser i slekta, funksjonsnivå, aktuelle hendelser i livet, tidligere traumatiske hendelser i livet, personlighet, ressurser og støtte fra andre. Man bør skaffe informasjon fra andre i tillegg til pasienten.
  • Når det er mistanke om bipolar lidelse, må andre problemer, som selvmordsfare, samsykelighet og rusmiddelproblemer vurderes.
  • Symptomer ved bipolare lidelser kan også være resultat av somatiske sykdommer, medikament- og rusmiddelbruk. Slike forhold må undersøkes.
  • Selvmordsrisiko må kartlegges i tråd med nasjonale retningslinjer.

Utredning

Grundig utredning er en forutsetning for god behandling som er tilpasset behovene dine. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg i situasjonen du er i, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor. Ved behov gjennomføres også felles samtale med familie og eventuelt andre pårørende.

Følgende punkter er sentrale under en utredning:

  • Problemer med søvn og døgnrytme, og grad av fysisk aktivitet
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer og psykiske lidelser
  • Psykiske lidelser i familien
  • Bruk av rusmidler
  • Barndoms- og oppvekstforhold
  • Negative hendelser før og nå
  • Problemer i privatliv og arbeid
  • Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
  • Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas
Du får også spørsmål om eventuelle tidligere episoder med depresjon, mani eller hypomani. Dine erfaringer fra slike opplevelser er nyttig i behandlingen, blant annet for å kartlegge hva som utløste problemene og hva som hjalp deg den gang. Det legges vekt på hvordan du selv opplever lidelsen, og det er ønskelig med informasjon fra noen som står deg nær.

Bipolar lidelse gir økt risiko for selvmord. Behandleren din vil derfor spørre deg om du har tanker eller planer om å begå selvmord nå, og om du har forsøkt å ta ditt eget liv tidligere. 

Ut fra hvilke plager du har og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen, skal behandleren din kunne stille en diagnose. Deretter setter dere i fellesskap opp en plan for behandling, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. 

Dersom du ønsker det, har du også krav på en individuell plan for å samordne tjenester som iverksettes. Du finner mer informasjon om dette på helsenorge.no:

Behandling

Behandlingen foregår vanligvis poliklinisk ved et distriktspsykiatrisk senter, der du kommer til jevnlige avtaler. Ved alvorlige episoder av dyp depresjon eller av mani, kan det bli aktuelt med innleggelse ved en døgnenhet i psykisk helsevern. Du kan også få tilbud om ambulante tjenester, der du som pasient ved behov kan få oppfølging i ditt hjem og nærmiljø. 

Hva slags behandling du trenger er avhengig av hvilken type bipolar lidelse du har, hva slags fase du er inne i (depresjon, mani eller hypomani) og hvor alvorlig denne fasen er. De to viktigste tiltakene er medikamentell behandling og samtalebehandling. Det er vanlig at pårørende deltar i noen samtaler. Enkelte kan også ha nytte av elektrokonvulsiv terapi (ECT).

De vanligste elementene i behandlingen er:

 
  • Informasjon om bipolar lidelse og hvordan lidelsen kan forstås og mestres
  • Tilbud om medikamenter som stabiliserer stemningsleie og forebygger nye episoder 
  • Informasjon om medikamenter, både fordeler og mulige risikoer og bivirkninger
  • Regelmessige samtaler der du og behandleren din samarbeider om å løse problemer i hverdagen din
  • Samtaler rettet mot utforsking og endring av uhensiktsmessige tankemønstre og negative følelser som angst, skam og skyldfølelse
  • Samtaler om tidligere hendelser som har betydning for problemene dine i dag
  • Samtaler om mestring av vansker og dilemmaer i hverdagen din
  • Tiltak rettet mot jobb og skole
  • Fysisk aktivitet og andre gjøremål som kan gi deg en opplevelse av mestring
  • Tiltak for søvnproblemer og stabilisering av døgnrytme

Opplæring

Psykoedukasjon er systematisk opplæring og formidling av kunnskap om en psykisk lidelse. Du får tilbud om undervisning enten individuelt eller i gruppe sammen med andre pasienter. Temaer er kjennetegn på depresjon, mani og hypomani, medikamenter som kan være til hjelp, tiltak for stressmestring, og for å sikre stabile rutiner og god døgnrytme. Et viktig tema er dessuten utarbeiding av en plan for forebygging og mestring av nye episoder. Familien, eventuelt andre nære personer, kan også få et lignende undervisningstilbud.

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling av bipolar lidelse innebærer at du tar medisiner for å stabilisere stemningsleiet. Medikamenter brukes både i behandlingen av en aktuell episode (mani eller depresjon), og i forebyggingen av nye episoder. 
 
Litium er et grunnstoff som brukes mye i behandling av bipolar lidelse. Litium skal gis i små og presise doser, og du vil derfor bli fulgt opp med blodprøver for å sikre at du får rett dose. Antipsykotiske medikamenter kan være aktuelle i en manisk fase. I depressive faser brukes ofte også stemningsstabiliserende medikamenter.

Psykologisk behandling

Målet med psykologisk behandling er å forebygge at du får nye sykdomsepisoder, lindre plagsomme symptomer som oppstår mellom episoder, styrke funksjonsnivået ditt og hindre rusmiddelproblemer og selvmord. Kunnskap om bipolar lidelse er viktig for at du lærer å kontrollere sykdommen bedre, og raskt søker hjelp hvis du trenger det. 
 
Fire former for psykologisk behandling ved bipolar lidelse som har mange fellestrekk, er: psykoedukasjon, interpersonlig og sosial rytmeterapi, kognitiv atferdsterapi og familiefokusert behandling.

Døgnbehandling

Døgnbehandling (innleggelse) kan brukes i perioder med behov for kontinuerlig oppfølging. Døgnbehandling er som poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse), men den er mer intensiv, med mer omfattende og konsentrerte hjelpetiltak. Målet er å gi deg kontroll over symptomene så raskt som mulig. 

 

 

 

Oppfølging

Oppfølgingen er avhengig av hvor alvorlig lidelsen er og tilpasses etter behovet ditt.
Noen trenger oppfølging i spesialisthelsetjenesten, mens i andre tilfeller overtar fastlegen ansvaret for oppfølgingen.

Det er viktig at du tar medikamentene du har fått anbefalt av legen, at du lever et mest mulig sunt liv med regelmessig fysisk aktivitet, får nok søvn og er forsiktig med alkohol og andre rusmidler. Vær oppmerksom på forandringer i stemningsleiet og søk hjelp i en tidlig fase. Jo tidligere du får behandling i en ny fase av mani eller depresjon, desto enklere er det å hindre at sykdommen får utvikle seg.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.


Vær oppmerksom

Endringer i stemningsleiet kan være tegn på at en manisk eller depressiv episode er i ferd med å utvikle seg. Dette kan kreve rask behandling.

En viktig del av behandlingen av bipolar lidelse er å gjøre både deg og omgivelsene i stand til å fange opp slike endringer. Blant annet setter vi opp en kriseplan.

En kriseplan skal hjelpe deg å:

  • bli bevisst på å oppdage tegn på forandring
  • planlegge hvordan du kan stoppe en negativ utvikling
  • fortelle deg hvordan du på best mulig måte kan søke hjelp

Planen skal være skriftlig og blir utarbeidet i samarbeid med deg, hjelpeapparatet og dine nærmeste.

Kontakt

  • Kontakt Distriktpsykiatrisk senter Strømme

    Oppmøtested

    Vi har poliklinikk og døgnenhet i Liane Ringvei 33 i Kristiansand.
    Poliklinikk i Halseveien 5 i Mandal og ambulant akutteam på sykehusområdet på Eg, Andreas Kjærsvei 101 i Kristiansand.

    Liane Ringvei 33

    Liane Ringvei 33

    Postboks 416, 4604 Kristiansand

    Transport

    ​Du kan komme til våre lokasjoner med offentlig transport. Gå inn på Agder kollektivtransport for å finne din rute: akt.no

    ​Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet. Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.

    Praktisk informasjon

    Passer ikke timen? Nå kan du som får innkallingsbrevet digitalt på helsenorge.no, sende direkte beskjed til avdelingen du skal til dersom du trenger et nytt tidspunkt for timen. Du må være registrert bruker på helsenorge for å få tilgang til tjenesten.
    Du kan også kontakte avdelingen hvor du har fått time eller ringe sentralbordet på telefon: 38 07 30 00

    Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.

    Barn som pårørende

    Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehuset, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er flere av våre avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster.

    Endel pasienter reagerer også allergisk på parfyme eller kremer med parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.

    Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

    Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

    • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
    • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
    • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
    • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

    Lydopptak
    Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

    ​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året?

    Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA).

    Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

    Røyking kan føre til ubehag for andre. Takk for at du viser hensyn og bidrar til at Sørlandet sykehus er et røykfritt sykehusmiljø.

    ​Trenger du noen å snakke med? Våre sykehusprester har lang erfaring i å møte mennesker i ulike livssituasjoner. De møter deg på dine premisser uavhengig av tro, livssyn og livsholdning. Sykehusprestene er tilgjengelig hele døgnet, hele uken, for pasienter, pårørende og ansatte.

    Ønsker du å komme i kontakt? Da kan du be sykehuspersonalet om hjelp, eller ringe sentralbordet på telefon: 38 07 30 00.

    Sykehusprestene formidler også kontakt til andre tros- og livssynssamfunn.

    ​Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Helsenorge.no

    Patients not fluent in Norwegian are entitled to an interpreter. Helsenorge.no/interpreter

    Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

    Se etter HSO-Gjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

    Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.

  • Kontakt Distriktspsykiatrisk senter Østre Agder

    Oppmøtested

    Åpningstider

    • I dag 08:00 - 15:30
    • Mandag 08:00 - 15:30
    • Tirsdag 08:00 - 15:30
    • Onsdag 08:00 - 15:30
    • Torsdag 08:00 - 15:30
    • Fredag 08:00 - 15:30
    • Lørdag STENGT
    • Søndag STENGT

    Rykeneveien 106

    Rykeneveien 106

    Rykeneveien 106, 4824 Bjorbekk

    Transport

    ​Du kan komme til våre lokasjoner med offentlig transport. Gå inn på Agder kollektivtransport for å finne din rute: akt.no

    ​Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet. Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.

    Praktisk informasjon

    Passer ikke timen? Nå kan du som får innkallingsbrevet digitalt på helsenorge.no, sende direkte beskjed til avdelingen du skal til dersom du trenger et nytt tidspunkt for timen. Du må være registrert bruker på helsenorge for å få tilgang til tjenesten.
    Du kan også kontakte avdelingen hvor du har fått time eller ringe sentralbordet på telefon: 38 07 30 00

    Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.

    Barn som pårørende


    ​​Besøkstidene kan variere ved de ulike avdelingene og stedene. Sjekk gjerne avdelingen du har fått time hos for nærmere informasjon.

    Se oversikt over sykehusets avdelinger

    Generelle besøkstider:

    Arendal:
    17.00-19.00 på hverdager
    14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager

    Flekkefjord:
    14.00-15.00 og 18.00-19.00
    Fødeavdelingen: 17.00-19.00 (siesta/ikke besøk: 14.00-16.00)

    Kristiansand:
    17.00-19.00 på hverdager
    14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager 

    Barselavdelingen: 16.00–18.00 hver dag for den nyfødtes friske søsken.

    Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

    Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

    • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
    • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
    • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
    • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

    Lydopptak
    Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

    Vi oppfordrer alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter. Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på lydløs eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

    Røyking kan føre til ubehag for andre. Takk for at du viser hensyn og bidrar til at Sørlandet sykehus er et røykfritt sykehusmiljø.

    ​Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Helsenorge.no

    Patients not fluent in Norwegian are entitled to an interpreter. Helsenorge.no/interpreter

    Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

    Se etter HSO-Gjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

    Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.