Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Ben- og bløtvevskreft
Sarkom er svulster som oppstår i ben eller bløtvev (bindevev, fettvev, muskelvev, hud/underhud, sener, blodårer, nerveskjeder og liknende). Disse svulstene er sjeldne og utgjør bare omlag 1 prosent av alle nye krefttilfeller.
Beinkreft (osteosarkom) forekommer hyppigst i perioder med rask benvekst hos unge mennesker. Osteosarkom er kreftsvulst i benvev som utgår fra bendannende celler.
I motsetning til de vanligste krefttypene som oppstår i spesifikke organ (brystkreft, tarmkreft, prostatakreft) kan sarkomsvulster oppstå overalt i kroppen, og utgjør et bredt spekter av biologiske undertyper og vekstmønster. I Norge oppstår omlag 40-50 nye tilfelle av bensarkom og omlag 250 nye tilfeller av bløtvevssarkom hvert år.
Bløtvevsarkom kan oppstå i alle typer bindevev som utgjør kroppens støttevev (hud/underhud, muskler, sener/seneskjeder, fettvev, nerveskjeder) samt i bindevevsceller integrerte i ulike organer i kroppen (buk- og bekkenorgan som mage/tarmsystemet, livmor, urinblære, nyrer og lever, samt brystkjertelvev og hode- og halsområdet). Det finnes over 50 ulike undertyper bløtvevssarkom, oftest oppkalt etter vevstypen cellene likner mest på. De hyppigst forekommende er gastrointestinal stromal tumor (GIST), ondartet fettvevssvulst (liposarkom), udifferensiert pleomorft sarkom, glattmuskel-svulst (leiomyosarkom), og nerveskjedesvulster (malign perifer nerveskjedetumor). Hos yngre pasienter er synovialt sarkom og rhabdomyosarkom vanlige subtyper. Andre typer ondartet bløtvevssvulster kan være fibrosarkom, angiosarkom, epithelioid sarkom, alveolært bløtvevssarkom og klarcella sarkom. Ewing's sarkom og myxoid kondrosarkom kan i sjeldne tilfelle oppstå i bløtvev. Symptomer/funn ved bløtvevskreft er som oftest en palpabel kul (en kul en kan kjenne med hånda) av varierende størrelse. Det kan også være forekomst av smerte, hevelse, lokal varme og svekket funksjon.
Bensarkom oppstår i skjelettet. Osteosarkom og Ewing's sarkom rammer som oftest barn og unge voksne. Pasienter som får diagnosen kondrosarkom er oftest middelaldrende. Eksempel på andre kreftsvulster som kan oppstå i benvev er kordom, udifferensiert pleomorft sarkom, fibrosarkom, angiosarkom, leiomyosarkom, liposarkom og adamantinom. Alle disse er svært uvanlige og for å få en pålitelig diagnose, må den stilles ved et sarkomsenter.
De vanligste symptomene ved sarkom i ben er smerte, eventuelt heving og redusert funksjon.
Den klart vanligste svulst som påvises i skjelettet er en metastase fra kreft annet sted i kroppen. Dersom krefttypen er kjent henvises pasienten til den kirurgiske avdeling som behandler krefttypen. Er utgangspunktet ukjent, henvises pasienten til Kreftavdelingenes origo incerta gruppe.
Godartede ben- og bløtvevsvulster oppstår hyppig (minst 200-300 ganger så vanlig som primær ben- eller bløtvevskreft) og kan lett bli forveksla med sarkom.
Eksempel er godartede fettkuler (lipomer), bindevevsknuter (fibromer), karsvulster (hemangiomer), muskelknuter (myomer) og godartede nerveskjedesvulster (nevrofibrom/Schwannom).
I skjelettet er både brusk- og benutvekster, osteoid osteom, enkondrom, fibrom, hemangiom, simpel bencyste, fibrøs dysplasi og aneurysmal bencyste mye vanligere enn sarkom.
Utredning av slike svulster kan også skje i regi av Sarkomsenteret om lokale radiologer eller patologer er i tvil. Dersom en godartet tilstand i bløtvev blir konklusjonen på utredningen, kan pasienten ofte behandles videre ved det lokale sykehuset.
Svulster som innebærer komplisert kirurgi eller spesielle svulster som kjempecelletumor i ben og aggressiv fibromatose (desmoid), bør behandles ved Sarkomsenter fordi både kirurgisk tilnærming og eventuell medikamentell behandling er høyspesialisert.
Henvisning og vurdering
Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Ved begrunnet mistanke om sarkom, skal du henvises til pakkeforløp for sarkom ved ett av de fire sarkomsentrene i Norge: Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssjukehus, St. Olavs hospital og Universitetssykehuset Nord-Norge.
I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke. Det blir tatt blodprøver og røntgenundersøkelser med CT og eventuelt MR.
Dette danner grunnlaget for videre utredning i form av bildediagnostikk hvor flere ulike radiologiske undersøkelser er relevante.
For bensarkom kan vanlig røntgen gi mye informasjon, men CT og MR, ofte med tillegg av PET/CT gir viktig tilleggsinformasjon om hvor svulsten ligger, størrelse, omfang og nærhet til andre organer.
For bløtvevssvulster er MR den mest nyttige undersøkelsen. I mange tilfeller blir det gjennomført radiologisk diagnostikk av for eksempel lunger og skjelett, for å kartlegge eventuell spredning.
Det viktigste verktøyet for å stille diagnosen sarkom er vevsprøve fra selve svulsten. Dette kan utføres i form av en såkalt finnålsprøve, eller at en tar ut en liten vevssylinder (biopsi). Valg av teknikk for vevsprøve/biopsi skal alltid tas i samarbeid med en kvalifisert sarkomkirurg. Vevsprøven gjennomgår en rekke spesialundersøkelser, ofte i flere runder, før diagnosen kan stilles. Det kan derfor ta flere uker før det endelige svaret er klart.
Godartede ben- og bløtvevsvulster forekommer hyppig (minst 200-300 ganger så vanlig som primær ben- eller bløtvevskreft) og kan lett forveksles med sarkom.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, kan vi som oftest avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.
Pakkeforløp hjem
Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert ipakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.
Har du kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samvalg med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
Hvilke alternativer har jeg?
Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
For pasienter med sarkom vil som regel behandlingen være operasjon, medikamentell behandling eller strålebehandling – alene eller i kombinasjon.
Oversikt over behandlingstyper
Kirurgisk behandling må planlegges nøye ut fra svulsten og omliggende anatomiske strukturer. En strever etter å fjerne en brem av normalt vev rundt svulsten på alle kanter, og helst en bindevevshinne som er urørt. Vevet som omgir sarkomsvulster vil ofte gi inntrykk av en slags kapsel, men må ikke brukes som margin. Ved ekstremitetslokaliserte sarkom kan en i de fleste tilfelle unngå amputasjon, og funksjonstapet for pasienten er oftest avgrenset. I mange tilfelle registrerer ikke pasientene funksjonstap selv om muskler er fjernet. I Skandinavia har vi et internettbasert forum der røntgenbilde og operasjonsmetoder blir diskutert. Ved kompleks kirurgi samarbeider kirurgene internasjonalt for å oppnå best mulig resultat.
Cellegiftbehandling/kjemoterapi blir brukt i tillegg til kirurgisk behandling av høggradige (det vil si hurtigvoksende) svulster i både bløtvev og benvev. Kjemoterapi har økt andelen av overlevende betydelig for pasienter med osteosarkom eller Ewing's sarkom hvor alle blir behandlet med cellegift.
For bløtvevssvulster blir det lagt visse risikokriterier til grunn for om cellegift skal anbefales i tillegg til kirurgi ved lokalisert sykdom. Faktorer som virker inn er eksempelvis størrelse på svulsten, infiltrerende vekstmønster, nekrose/celledød, og innvekst i blodårer.
Oftest blir det brukt en kombinasjon av to eller flere cellegifter i form av gjentatte kurer, vanligvis med 3 ukers intervall over flere måneder. Behandlingen kan bli gitt før og/eller etter operasjon. I Norge har vi et tett samarbeid med Skandinavisk Sarkomgruppe (SSG), og internasjonale sarkomspesialister, og oftest blir behandlinga gjennomført i samsvar med internasjonale protokoller.
På grunn av sarkomers sjeldne forekomst og biologiske variasjon er internasjonalt samarbeid avgjørende for å optimalisere det vitenskapelige fundamentet for diagnostikk og behandling.
Strålebehandling blir benyttet i de fleste tilfeller av høygradige bløtvevssarkom som tilleggsbehandling til kirurgi. Strålebehandlingen kan bli gitt både før og etter operasjonen, og reduserer risikoen for lokalt tilbakefall.
Ved Ewing's sarkom er strålebehandling svært effektivt, og blir ofte brukt som supplement til kirurgi, eller kan i spesielle tilfelle helt erstatte den kirurgiske behandlinga. Vanlig behandlingstid er om lag 5 uker med daglig strålebehandling (mandag – fredag).
I en Skandinavisk protokoll for høyrisiko-bløtvevssarkom blir det benyttet såkalt akselerert strålebehandling i form av to strålefraksjoner daglig i en periode på 2 – 2 1/2 uker inn i mellom cellegiftkurer. Ved behov henviser vi pasienter til internasjonale samarbeidspartnere dersom spesielle behandlingsmetoder er å anbefale (for eksempel protonbehandling eller brachyterapi).
Ved avanserte svulster som kan være vanskelige å fjerne kirurgisk, kan pasienter få tilbud om regional varmebehandling i kombinasjon med cellegift og strålebehandling ved Haukeland universitetssykehus. Varmebehandling (hypertermi) skjer ved at svulstvevet ved hjelp av mikrobølger blir varmet opp til om lag 42 grader i cirka 60 minutter.
Sarkom hos barn
Osteogent sarkom og Ewing's sarkom er de vanligste sarkomformene som oppstår i benvev. Sarkom i bløtvev hos barn blir delt i to hovedgrupper: Rhabdomyosarkom (muskelvevliknende) og non-rhabdomyosarkom - en heterogen gruppe av mer enn 30 undertyper. Det vanligste symptomet er vedvarende smerter, etter hvert mulig redusert funksjon i affisert kroppsdel.
Utredning og behandling skal skje ved spesialiserte barne-/ungdomsavdelinger i nært samarbeid med sarkomsenter. Narkose blir ofte benyttet i forbindelse med røntgenundersøkelser og vevsprøvetaking.
Behandlingen inkluderer kirurgi, strålebehandling og cellegift (oftest i kombinasjon), og blir gitt ifølge gjeldende internasjonale protokoller for de ulike undertypene sarkom hos barn. I tillegg til den kreftrettede behandlingen, blir barnet og familien tatt vare på i et tverrfaglig team som inkluderer fysioterapeut, psykolog, sosionom og ernæringsfysiolog, avhengig av individuelle behov.
Lindrende behandling
Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.
Alle pasienter som er behandlet blir fulgt opp med regelmessige kontroller i vanligvis 10 år etter fullført behandling. Sammen med kontrollene blir eventuelle seneffekter av kreftbehandlingen kartlagt, og det blir utført kliniske og radiologiske undersøkelser for å fange opp et eventuelt tilbakefall, slik at behandling i slike tilfeller kan komme tidlig i gang.
Prognose ved sarkom
Heldigvis blir majoriteten av pasienter som får diagnosen sarkom helt friske. Det kan være en risiko for tilbakefall etter fullført kurativ behandling, og muligheten for tilbakefall er blant annet relatert til graden av aggressivitet og størrelse på svulsten.
Den kirurgiske marginen (størrelsen og kvaliteten av sikkerhet rundt svulsten som blir tatt med når svulsten blir fjernet kirurgisk) har innvirkning på risikoen for lokalt tilbakefall (svulsten kommer tilbake i samme område den ble fjernet fra).
Behandling som cellegift og stråling blir ofte brukt i tillegg til kirurgi, for å redusere risikoen for lokalt tilbakefall (strålebehandling) eller fjernspredning (cellegift).
Rehabilitering og mestring ved kreft
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.
Hvis du har behov for en organisert reise på grunn av helsen din eller trafikale årsaker, kan du få en reiseattest og bestille reisen selv, eller reise med bil og få reisestøtte og utgifter til bom, ferje og parkering dekket.
Du kan komme til våre lokasjoner med offentlig transport. Gå inn på Agder kollektivtrafikk for å finne din rute: akt.no
Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet.
Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.
Sykehusbussen er et transporttilbud for pasienter mellom sykehuset i Arendal og Kristiansand.
I tillegg kjører det en rute tur/retur Vigeland - Mandal - Kristiansand.
Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.
Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehuset, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er flere av våre avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster.
Endel pasienter reagerer også allergisk på parfyme eller kremer med parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.
Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:
Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med:www.slettmeg.no.
Lydopptak Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.
Vår frisør holder til i tredje etasje i sykehusets hovedbygg og er åpen for alle. Ved behov kan frisøren komme til avdelingen. Frisøren tilpasser også parykker. Åpningstid er mandag, onsdag og torsdag fra kl. 09.00 – 16.00. Bestille time: 94 81 59 01
Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året?
Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA).
Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.
Vi oppfordrer alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter. Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på lydløs eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.
Parkeringsplassene ved Sørlandet sykehus er avgiftsbelagt mandag til fredag klokken 08.00-20.00. Alle som ønsker å parkere på sykehusets område må følge skilting og anvisning på betalingsautomatene.
På sykehuset i Arendal og Kristiansand er det mulig å betale parkering med EasyPark (mobilløsning) eller kort på øvrige steder. Se skilting for både betalingsmuligheter og tidsbegrensning.
Ved sykehuset i Kristiansand kan du registrere din parkering via appen Easypark, via automat der du parkerer, eller nettstedet flowbird.
Ved sykehuset i Arendal leser kameraer av kjøretøyenes registreringsnummer ved inn- og utkjøring av parkeringshuset gjennom tjenesten Autopay. Følg skilting og les anvisningen.
Betal i betalingsautomaten
Hvis du ikke har opprettet profil på Autopay.io, kan du betale i automaten ved hovedinngangen. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Du kan betale med kort.
Betal automatisk
Registrer deg som kunde med registreringsnummer og bankkort på www.autopay.io. Når du har registrert deg, betaler du automatisk hver gang du parkerer i p-huset.
I enkelte perioder, f.eks ved mye snø, kan det være vanskelig å finne p-plass. Vi anbefaler derfor å være ute i god tid.
For el-biler:
Elbiler betaler avgift fra og med første time.
Trenger du å lade bilen? Ikke alle våre sykehusområder har ladestasjoner, og de som har, har et begrenset antall. Du kan derfor ikke basere deg på å få ladet bilen mens du er inne som pasient eller besøkende. Du kan se alle ladestasjoner her:
Blodgivere parkerer gratis på sykehuset. Nærmere informasjon fås i blodbanken.
Foresatte til barn (under 18 år) med sykehusopphold på mer enn 14 dager, får gratis parkering under barnets videre opphold. Dette gjelder også om barnets opphold starter ved et annet sykehus. Kontakt avdelingen ved sykehuset for nærmere informasjon.
Gyldig HC-kort gir gratis parkering på anviste plasser Ta kontakt med Servicetorget for å få registrert ditt HC-kort. HC-biler er fritatt fra tidsbegrensning dersom ikke annet er angitt på skilt.
Parkering for fødende Kristiansand Det er gratis parkering for fødende utenfor Kvinneavdelingen ved sykehuset i Kristiansand. Maks parkeringstid er satt til 2 timer.
Røyking kan føre til ubehag for andre. Takk for at du viser hensyn og bidrar til at Sørlandet sykehus er et røykfritt sykehusmiljø.
Trenger du noen å snakke med? Våre sykehusprester har lang erfaring i å møte mennesker i ulike livssituasjoner. De møter deg på dine premisser uavhengig av tro, livssyn og livsholdning. Sykehusprestene er tilgjengelig hele døgnet, hele uken, for pasienter, pårørende og ansatte.
Ønsker du å komme i kontakt? Da kan du be sykehuspersonalet om hjelp, eller ringe sentralbordet på telefon: 38 07 30 00.
Sykehusprestene formidler også kontakt til andre tros- og livssynssamfunn.
Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Helsenorge.no
