Lærer krigsberedskap av ukrainske sykehus
Sørlandet sykehus er et av de første norske sykehusene som henter kunnskap direkte fra ukrainske sykehus i krig. Gjennom prosjektet samler sykehuset erfaringer fra ukrainske sykehus som kan omsettes til læring, øvelser og beredskapstiltak.

- Ukrainske sykehus har holdt driften i gang i snart fem år med fullskala krig, under angrep, strømbrudd og lange perioder med press. De har naturlig nok mye å lære bort til våre sykehus, sier forsker og psykolog Markus Mattsson.
Han leder prosjektet Ukrainsk sykehusberedskap ved Sørlandet sykehus. I tillegg er han styreleder for den finske frivilligorganisasjonen Feeniksin Kilta og har drevet humanitært frivillig arbeid i Ukraina i flere år. Arbeidet hans handler om beredskap, motstandskraft og sivilsamfunn, og han deler tiden mellom Norge, Finland og Ukraina. Han snakker flytende ukrainsk, og gjennomførte alle intervjuene selv.
Lære av dem med erfaring
Sørlandet sykehus er et av de første norske sykehusene som henter kunnskap direkte fra ukrainske sykehus i krig. Gjennom prosjektet samler Sørlandet sykehus erfaringer fra ukrainske sykehus som kan omsettes til læring, øvelser og beredskapstiltak. Målet er at kunnskapen skal komme både Sørlandet sykehus og resten av helsetjenesten til gode. Beredskapssjef Tom Helge Vik Tollefsrud ved Sørlandet sykehus forklarer hvorfor sykehuset engasjerer seg:
- Det er krig i Europa, og Norge bygger opp totalforsvaret igjen. Sykehusene er en viktig del av det. Ukrainske sykehus har i flere år opprettholdt behandlingen av pasienter samtidig som de selv har vært utsatt for angrep, strømbrudd og store belastninger. Dette er erfaringer som er vanskelige å tilegne seg gjennom planarbeid og lokale øvelser alene. Derfor er det viktig å lære av dem som faktisk har stått i situasjonen, mens erfaringene fortsatt er ferske.
Få i Norge har erfaring
Hvis en alvorlig krise eller krig rammer Norge eller våre allierte, kan norske sykehus måtte ta imot langt flere skadde enn de er bygget for i dag. I mai 2026 ba regjeringen sykehus og kommuner planlegge for inntil 7 000 senger til krigsskadde.
- Få i Norge har erfaring med dette. Ukrainske sykehus har tatt imot store mengder sårede i årevis, ofte med for lite personale og uten strøm og vann. Prosjektet spør hva som gjorde det mulig, og hva norske sykehus trenger for å klare det samme, opplyser Mattsson.
Han peker på at ukrainske sykehus er de eneste sykehusene i Europa som har holdt driften i gang gjennom flere år med fullskala krig.
- Kunnskapen de har bygget opp, finnes knapt andre steder, og mye av den er ikke skrevet ned. Prosjektet snakker med direktører, leger og sykepleiere og gjør erfaringene deres om til noe som norske sykehus kan lære av og øve på.
Beredskap som hjelper i alle situasjoner
Mye av det ukrainske sykehus har lært, gjelder også kriser som Norge allerede kjenner: lange strømbrudd, ekstremvær, skred, dataangrep og pandemier. Hvordan driver man et sykehus i dager eller uker uten strøm, vann og datasystemer? Hvordan ivaretar man ansatte når en krise varer i måneder eller år, og når belastningen også rammer deres familier?
- Prosjektet bruker de ukrainske erfaringene til å styrke norsk beredskap for alle disse situasjonene, også krig. I intervjuene jeg har gjennomført, forteller ukrainske ansatte hvordan de holdt ut i flere år, hva som slet dem ned, og hvorfor mange ikke kunne jobbe før familiene deres var i sikkerhet. Prosjektet ser på hva som hjelper ansatte å holde ut over tid. Det er viktig for alle norske sykehus som vil beholde folkene sine gjennom en langvarig krise, understreker prosjektlederen.
Samarbeid begge veier
Norge støtter Ukraina, og ifølge administrerende direktør Hilde Myhren ved Sørlandet sykehus, viser prosjektet at samarbeidet kan gå begge veier.
- Ukrainske sykehusansatte deler nå kunnskap som de har betalt dyrt for, med norske kolleger. Flere ukrainske sykehusdirektører ønsker tettere kontakt med Sørlandet sykehus gjennom studiebesøk eller konsultasjoner. Prosjektet bygger et partnerskap der begge parter lærer, sier hun.
Videre arbeid
Intervjuene beskriver konkrete hendelser fra start til slutt. Ifølge Markus Mattsson skal prosjektet gjøre erfaringene fra intervjuene om til scenarioer som Sørlandet sykehus og andre sykehus kan øve på, for eksempel rask evakuering under flyalarm eller mange skadde på kort tid.
- Jeg håper at andre sykehus, kommuner og universiteter ønsker å høre mer om prosjektet og høste av erfaringene som kommer frem gjennom intervjuene, sier Mattsson.
Han arbeider nå med å oppsummere funnene og vil i løpet av desember ferdigstille en forskningsrapport.