Endret livsstil gir kreftpasienter økt mestring

Kreftpasienter med forventet kort levetid har god nytte av å endre livsstil. I en studie gjort ved Senter for kreftbehandling forteller pasienter om økt mestringsfølelse, mer håp og større selvtillit etter å ha fått veiledning om livsstilen sin.

Johanne Tunaal-Larsen
Publisert 17.04.2017
En kvinne som smiler til kameraet
- Kreftpasienter er i stand til å gjennomføre endringer i eget liv selv om de er i behandling for en svært alvorlig lidelse, sier Karianne Vassbakk Brovold. Foto: UiA/Annie Hagen Okalla.

- Vi har vist at kreftpasienter som er under aktiv behandling med cellegift er i stand til å gjennomføre komplekse livsstilsendringer, til tross for at cellegift kan gi bivirkninger og redusert livskvalitet, sier stipendiat ved Sørlandet sykehus, Karianne Vassbakk Brovold.

100 pasienter som skulle starte cellegiftbehandling ved Senter for kreftbehandling har vært med i "I CAN"-studien. Dette inkluderte både pasienter som fikk cellegift for å kurere kreft, og de som fikk cellegift som lindrende og livsforlengende behandling. Pasientene fikk individuell veiledning og oppfølging månedlig gjennom ett år, for å endre kosthold, være mer fysisk aktive, arbeide med mentalt stress og slutte å røyke. Underveis ble resultatene av livsstilen registrert.

- Pasienter som fikk livsforlengende behandling deltok i samtalene og fulgte anbefalingene på lik linje med pasienter som fikk cellegift for å bli friske. De klarte å forbedre kostholdet sitt, og var like fysisk aktive som før, til tross for aktiv kreftbehandling. Pasientene som fikk livsforlengende behandling fortalte at dette ga dem økt mestringsfølelse, større selvtillit og mer håp for fremtiden, selv om de visste at en sunn livsstil muligens ikke førte til at de ville leve lenger, sier Vassbakk Brovold.

Hun mener det er behov for nye retningslinjer som ivaretar individuelle forskjeller hos kreftpasienter i større grad enn dagens generelle livsstilsanbefalinger. Ulike kreftdiagnoser fører til ulike behov hos pasientene. I tillegg bør det utvikles mer objektive målemetoder for å registrere pasientenes livsstilsendringer, slik at de kan få bedre individuelt tilpasset veiledning på sine livsstilsvaner.

- Å få kreft fører til usikkerhet og sårbarhet. I en slik situasjon ønsker mange pasienter en mer aktiv rolle for å gjenvinne noe av kontrollen. Denne studien viser at pasienter er i stand til å gjennomføre endringer i eget liv selv om de er i behandling for en svært alvorlig lidelse, sier Vassbakk Brovold.

Karianne Vassbakk Brovold disputerte for doktorgraden med avhandlingen Individualized Comprehensive Lifestyle Interventions in Cancer Patients Undergoing Curative or Palliative Chemotherapy: Feasible? ved Universitetet i Agder 7. april 2017. Forskningen er finansiert via Oddrun Mjålands Stiftelse For Kreftforskning.