Koordinerende enhet - mistanke om vold, overgrep og omsorgssvikt
Koordinerende enhet skal sikre at barn og unge som trenger hjelp fra flere tjenester, får et helhetlig og samordnet tilbud.
Hva ser vi etter?
Koordinerende enhet vurderer barn og unges behov når det er søkt om individuell plan, koordinator eller barnekoordinator. De ser på:
- Barnets eller ungdommens utfordringer, behov og ønsker om hjelp
- Foresattes forståelse av situasjonen
- Barnets ressurser og styrker
- Dagens utfordringsbilde og hva som kan forventes fremover
- Hvilke instanser som allerede er involvert, og hvor det trengs bedre samordning
Når bør vi handle umiddelbart?
Dersom barn og unge har behov for langvarige og koordinerte tjenester, skal koordinerende enhet raskt vurdere søknaden og avgjøre om kriteriene er oppfylt. De sender skriftlig svar på om tjenesten innvilges eller avslås. Ved avslag kan familien klage til Statsforvalteren.
Kartlegging og oppfølging
Når en søknad kommer inn, kartlegger enheten barnets behov for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Dette gjøres i samarbeid med barnet/ungdommen, foresatte og eventuelt andre tjenester. Samtykke fra foresatte er nødvendig for å innhente opplysninger fra andre instanser.
Tiltak tjenesten kan sette inn
Koordinerende enhet kan blant annet:
- Tildele barnekoordinator, koordinator eller individuell plan
- Organisere ansvarsgrupper og samarbeidsmøter
- Gi informasjon om rettigheter og prosessen videre
- Sørge for brukermedvirkning og at barnets stemme blir hørt
- Gi opplæring og veiledning til koordinatorer og barnekoordinatorer
- Bistå i komplekse saker hvor det er behov for mye samordning
Målet med koordinator og individuell plan er å sikre barnet et helhetlig og tilpasset tjenestetilbud.
Samarbeid med tjenestene
Koordinerende enhet samarbeider med mange aktører, blant annet:
- Spesialisthelsetjenesten - sykehus og BUP
- Kommunale tjenester - helsestasjon, skolehelsetjeneste, barnevern, PPT, fastlege med flere
- Andre velferdstjenester ved behov
Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at tjenestene samarbeider, men alle aktører har plikt til å bidra når det er nødvendig for barnets beste.