Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Koordinerende enhet - mistanke om vold, overgrep og omsorgssvikt

Koordinerende enhet skal sikre at barn og unge som trenger hjelp fra flere tjenester, får et helhetlig og samordnet tilbud.

Hva ser vi etter?

Koordinerende enhet vurderer barn og unges behov når det er søkt om individuell plan, koordinator eller barnekoordinator. De ser på:

  • Barnets eller ungdommens utfordringer, behov og ønsker om hjelp
  • Foresattes forståelse av situasjonen
  • Barnets ressurser og styrker
  • Dagens utfordringsbilde og hva som kan forventes fremover
  • Hvilke instanser som allerede er involvert, og hvor det trengs bedre samordning

Når bør vi handle umiddelbart?

Dersom barn og unge har behov for langvarige og koordinerte tjenester, skal koordinerende enhet raskt vurdere søknaden og avgjøre om kriteriene er oppfylt. De sender skriftlig svar på om tjenesten innvilges eller avslås. Ved avslag kan familien klage til Statsforvalteren.

Kartlegging og oppfølging

Når en søknad kommer inn, kartlegger enheten barnets behov for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Dette gjøres i samarbeid med barnet/ungdommen, foresatte og eventuelt andre tjenester. Samtykke fra foresatte er nødvendig for å innhente opplysninger fra andre instanser.

Tiltak tjenesten kan sette inn

Koordinerende enhet kan blant annet:

  • Tildele barnekoordinator, koordinator eller individuell plan
  • Organisere ansvarsgrupper og samarbeidsmøter
  • Gi informasjon om rettigheter og prosessen videre
  • Sørge for brukermedvirkning og at barnets stemme blir hørt
  • Gi opplæring og veiledning til koordinatorer og barnekoordinatorer
  • Bistå i komplekse saker hvor det er behov for mye samordning

Målet med koordinator og individuell plan er å sikre barnet et helhetlig og tilpasset tjenestetilbud.

Samarbeid med tjenestene

Koordinerende enhet samarbeider med mange aktører, blant annet:

  • Spesialisthelsetjenesten - sykehus og BUP
  • Kommunale tjenester - helsestasjon, skolehelsetjeneste, barnevern, PPT, fastlege med flere
  • Andre velferdstjenester ved behov

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at tjenestene samarbeider, men alle aktører har plikt til å bidra når det er nødvendig for barnets beste.

Koordinerende enhet skal bidra til å sikre helhetlige og koordinerte tjenester for barn og unge. Koordinerende enhet har et overordnet ansvar for opplæring, veiledning og tildeling av individuell plan, koordinator og barnekoordinator i kommunen. Enheten er ulikt organisert i kommunene, men har tett samarbeid med helse- og omsorgstjenesten internt i kommunen, spesialisthelsetjenesten og andre sektorer.

Kartlegging ved koordinerende enhet

Barn og ungdom som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, kan ha rett til individuell plan og koordinator eller barnekoordinator. Søknaden om barnekoordinator, koordinator og/eller individuell plan kan komme direkte fra foresatte, eller fra spesialisthelsetjenestene eller andre kommunale instanser, så langt det foreligger et samtykke fra foresatte.

Når koordinerende enhet mottar en søknad, blir barnets behov kartlagt for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator eller barnekoordinator. Kartleggingen kan inneholde:

  • Barnets/ungdommens forståelse av utfordringen, behov og ønsker om hjelp
  • Foresattes forståelse av utfordringene og behovene til barnet
  • Barnets/ungdommens ressurser og styrker
  • Innhenting av opplysninger fra andre instanser
  • Innhenting av samtykke fra foresatte
  • Dagens utfordringsbilde og forventet utvikling i tiden fremover.
  • Oversikt over involverte instanser og behovet for samhandling mellom disse

Søknaden vurderes opp mot kriteriene for tjenesten, og det sendes skriftlig tilbakemelding om tjenesten er innvilget eller avslått. Ved avslag kan dette påklages Statsforvalteren.

Tiltak fra koordinerende enhet

Koordinerende enhet har god oversikt over tjenestetilbudene i kommunen, og kan gi informasjon og veiledning, samt vise vei videre ved behov for habilitering og rehabilitering. Aktuelle tiltak fra koordinerende enhet:

  • Tildele barnekoordinator, koordinator og/eller individuell plan
  • Legge til rette for brukermedvirkning i habilitering- eller rehabiliteringsprosessen.
  • Informere om individuell plan, ansvarsgruppe og de videre stegene i prosessen
  • Ha oversikt over tilbud innen habilitering og rehabilitering
  • Ha overordnet fag- og systemansvar for kommunens barnekoordinatorer, koordinatorer og individuelle planer
  • Gi opplæring og veiledning til barnekoordinatorer og koordinatorer
  • Bistå i komplekse saker hvor det er behov for habilitering/rehabilitering og samordning
  • Bidra til samarbeid på tvers av fagområder, nivå og sektorer

Individuell plan, koordinator og barnekoordinator har som formål å sikre barnet et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Koordinator og barnekoordinatorens oppgaver er:

  • Legge til rette for brukermedvirkning
  • Ha oversikt over tjenester i arbeidet, og avklare ansvar og forventninger mellom bruker, pårørende og tjenester.
  • Tilby utarbeidelse av individuell plan, og sikre framdrift og evaluering i arbeidet med denne
  • Sikre samordning og fremdrift i tjenestetilbudet eksempelvis ved å organisere arbeidet i en ansvarsgruppe/samarbeidsgruppe

Samarbeid med andre instanser

Ansatte i både spesialisthelsetjenesten og kommunene, inkludert fastleger, har plikt til å oppdage behov for, informere om og eventuelt starte opp individuell plan. Koordinerende enhet bistår i arbeidet med å utpeke tjenester som har ansvar for individuell plan, koordinator eller barnekoordinator.

Velferdstjenestene skal samarbeide når det er nødvendig for å gi barnet/ungdommen et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Det er det enkelte barn og familiens helhetlige behov som er avgjørende for om velferdstjenestene har plikt til å samarbeide. Den enkelte tjeneste har plikt til å vurdere om samarbeid er nødvendig for å gi barnet et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, men det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at velferdstjenestene oppfyller samarbeidsplikten.

Sist oppdatert 16.09.2025