Kommunen skal sørge for tilgjengelig og tverrfaglig psykisk helsetjeneste som gir tidlig hjelp og behandling til barn og unge med psykiske plager. Tjenestetilbudet skal være kommunens psykiske helsetjeneste til barn og unge og komme i tillegg til andre helse- og omsorgstjenester som helsestasjon- og skolehelsetjenesten og fastlegen. Tjenesten skal kartlegge hjelpebehovet hos barn og unge med psykiske plager og tilby behandling og oppfølging.
Kartlegging ved mistanke om vold, overgrep og omsorgssvikt
Ved oppstart av en sak bør man gjøre en bred kartlegging av symptomene, utviklingshistorien, de personlige egenskapene og oppvekstforholdene til barnet/ungdommen. Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt eller vold og overgrep har risiko for å utvikle en rekke psykiske helseplager. Man må derfor gjøre en bred kartlegging.
Ved mistanke om pågående vold, overgrep og omsorgssvikt, skal psykisk helsetjeneste først og fremst vurdere omfang og alvor av belastninger og om det er behov for sikring og trygghetstiltak for å beskytte barnet. I slike tilfeller skal man følge rutinene til kommunen for avdekking og kartlegging av vold, overgrep og omsorgssvikt. Saken kan diskuteres anonymt med kollegaer, eller med personopplysninger om loven gir hjemmel for det. Agder har eget konsultasjonsteam for vold/overgrep/omsorgssvikt (Bufetat) som kan bli brukt både for å drøfte og evaluere tiltak og samarbeid.
Om man har grunn til å tro at vold og overgrep skjer i nære relasjoner, tar man direkte kontakt med barnevern og/eller politi uten å informere foresatte. Det er viktig å ha dialog med barnet/ungdommen. I slike tilfeller er det barnevernet som gjennomfører barnesamtalen og
forteller barnet/ungdommen hva som skal skje videre. Dersom mistanken ikke er rettet mot foresatte, skal foreldrene bli involvert i oppfølgingen.
Ved mistanke om psykiske reaksjoner etter kjente traumer eller belastninger, må man vurdere hvor alvorlige plager barnet/ungdommen har, og om han/hun trenger videre kartlegging og oppfølging av vanskene. Vær oppmerksom på at vanskene til barnet/ungdommen også kan være en reaksjon på situasjonen til foresatte, som fysiske helseutfordringer, psykiske belastninger, rusavhengighet, vanskelig økonomisk situasjon, arbeidsløshet eller konflikter mellom foresatte. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på situasjonen til barnet/ungdommen, belastninger og hvordan familien fungerer, i kartleggingen.
Videre kan kartleggingen inneholde faktorer som:
- Barnets/ungdommens forståelse av utfordringen, behov og ønske om hjelp. Involver eventuelt tillitspersoner.
- Foresattes forståelse av utfordringene til barnet og informasjon om hvordan barnet/ungdommen fungerer hjemme og i barnehage/skole.
- Ressursene og styrkene til barnet/ungdommen.
- Trivsel og venneforhold.
- Familieforhold inkludert sosioøkonomiske forhold, nettverk og ressurser i familien, om barnet har hatt kontakt med barnevernet, fysisk sykdom, psykiske plager eller rus hos foresatte.
- Klassemiljø, konflikter og mobbing fra medelever eller lærer.
- Ulike risikofaktorer og eventuelle andre belastende hendelser eller forhold.
- Samspillet mellom foresatte og barn.
- Forhold som er relatert til vold, overgrep, omsorgssvikt og andre belastende erfaringer. Her kan man bruke spørreskjemaet KATES.
- Ved indikasjon: spør spesielt etter 1) selvskading og selvmordsrisiko og 2) rusvaner.
- Andre psykiske plager som sosial tilbaketrekking, vansker med følelsesregulering, samspillsvansker, atferdsvansker, rusproblemer, selvskading, søvnvansker, spisevansker og diffuse somatiske plager.
- Innhente informasjon fra andre instanser etter samtykke, særlig aktuelt å snakke med barnehage/skole som ser barnet/ungdommen daglig.
Etter kartleggingen skal man lage en plan for oppfølgingen i samarbeid med barnet/ungdommen og foresatte.
Tiltak ved psykiske reaksjoner etter kjente traumer eller belastninger
Psykisk helsetjeneste skal være et lavterskel psykisk helsetilbud til barn, unge og foresatte og tilbyr oppfølging og behandling ved lette og moderate psykiske helseplager. Målet er at barn, ungdom og deres foresatte skal få støtte og hjelp til å utvikle en god psykisk helse og mestre egen hverdag.
Ved psykiske reaksjoner etter traumer eller belastninger kan aktuelle tiltak være:
- Opplæring til barnet/ungdommen, foresatte og aktuelle instanser om konsekvenser av belastninger og hvordan det påvirker hvordan barnet/ungdommen fungerer på ulike livsområder.
- Samtaler med barnet/ungdommen der man legger vekt på å dele vonde erfaringer, styrke selvbildet, mestring av plager og egenomsorg.
- Veiledning til foresatte i hva som er hjelpsom foreldreatferd og traumesensitiv omsorg.
- Familiesamtaler og familieterapi.
- Mestringsverktøy som Psykologisk førstehjelp, Hei-spillet, KAT-kassen og lignende.
- Foreldrekurs, grupper eller foreldreveiledningsprogram dersom kommunen har slikt tilbud, eksempelvis Foreldreveiledning i grupper (ICDP) (bufdir.no) eller Circle of Security - foreldreveiledningskurs (bufdir.no), Emosjonsfokusert foreldreveiledning (EFST).
- Samarbeid med barnehage/skole og foresatte om støtte og tilrettelegging i hverdagen. Ved utfordringer i opplæringssituasjonen eller stort skolefravær bør man drøfte med barnehage/skole om det er grunnlag for henvisning til PPT.
Tiltakene skal bli evaluert jevnlig i dialog med barnet/ungdommen, foresatte og i samarbeidsmøter med involverte instanser. Målet med evalueringen er å sikre at barnet/ungdommen får hjelp som er nyttig og virksom, og at det er riktige tjenester som følger opp. Evaluering skjer i tråd med kommunens retningslinjer.
Ved mistanke om pågående vold, overgrep eller omsorgssvikt er barnet/ungdommens sikkerhet første prioritet. Tiltak bør bli tett fulgt opp og kontinuerlig evaluert.
Henvisning til andre tjenester
Ved mistanke om mer alvorlige psykiske lidelser eller utviklingsforstyrrelser, skal psykisk helsetjeneste sørge for at barnet/ungdommen blir henvist til ABUP. Hovedregelen er at vanskene som barnet/ungdommen har, skal bli kartlagt i kommunale tjenester før henvisning til spesialisthelsetjenesten. Psykolog i kommunen har henvisningsrett, men det er tilrådd med somatisk vurdering hos fastlege før henvisning. Man bør lage en oppsummering av kartlegging og tiltak som er prøvd ut i psykisk helsetjeneste som vedlegg til henvisningen.
Henvisning til ABUP kan sendes på grunnlag av alvorlige psykiske reaksjoner etter traumer, kriser eller katastrofer, eller på grunn av mistanke om andre psykiske lidelser som kan være en reaksjon på vold, overgrep og omsorgssvikt.
Samarbeid med andre tjenester
Psykisk helsetjeneste samarbeider med andre viktige tjenester i hverdagen til barnet/ungdommen. Tjenesten skal bidra til at barn og unge får mest mulig sammenhengende og helhetlig hjelp.
De mest aktuelle samarbeidspartnerne vil være barnehage/skole, helsestasjon– og skolehelsetjeneste, PPT, barneverntjeneste, fysio-/ergoterapitjeneste, fastlege og ABUP.
Ved flere involverte instanser er det viktig å lage en felles plan for oppfølgingen. Psykisk helsetjeneste bør delta i samarbeids- og ansvarsgruppemøter rundt barnet/ungdommen. Målet er å sikre helhetlige tjenester gjennom jevnlig informasjonsutveksling og oppdatering.
Barn og ungdom som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har en lovfestet rett til individuell plan og koordinator.