Helsestasjons- og skolehelsetjeneste er et lavterskeltilbud for alle gravide, barn, unge og foresatte. Forskriften sier at helsestasjonens- og skolehelsetjenesten skal forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt. Ved avdekking og avverging må tjenesten arbeide tett med andre instanser. Helsestasjon består av jordmødre, helsesykepleiere, fysioterapeuter og leger.
Jordmor er den første som møter familien og er i en særstilling til å avdekke forhold som kan gi bekymring fra svangerskapet (0 år). Jordmor bidrar, og kan ha en koordinerende rolle i det tverrfaglige samarbeidet for å iverksette tiltak ved behov.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har en viktig oppgave i å oppdage fysiske og psykiske vansker og skjev utvikling hos barn og unge på et tidlig tidspunkt og sikre at barn og unge får nødvendig oppfølging. Gjennom forebyggende arbeid og opplysningsarbeid til barn på helsestasjon og skole, kan tjenesten bidra til å hindre utvikling av psykososiale belastninger. Helsestasjons- og skolehelsetjen
helseundersøkelser og i samtaler med enkeltelever. Ved mistanke om pågående vold, overgrep eller omsorgssvikt, har tjenesten plikt til å sørge for nødvendig oppfølging og hjelp.
Kartlegging ved mistanke om vold, overgrep og omsorgssvikt
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten kartlegger symptomer og utvikling gjennom samtale med den gravide, barnet / ungdommen, de foresatte og eventuelt barnehage / skole. I tillegg til de ordinære helseundersøkelsene i svangerskap, ved helsestasjonen eller på skolen, kan tjenesten bruke generelle kartleggingsverktøy som Kunnskapsmodellen eller Firfot-modellen som kartlegger symptomer, utviklingshistorie, personlige egenskaper og oppvekstmiljø.
Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt eller vold og overgrep, har risiko for å utvikle en rekke psykiske helseplager. Det er derfor viktig å ha et helhetlig perspektiv på den gravides, barnets / ungdommens situasjon og hvordan familien fungerer i kartleggingen.
Gjennom samtale med den gravide, barnet / ungdommen bør helsestasjons- og skolehelsetjenesten kartlegge utfordringene, behov og ønske om hjelp. Det er viktig at dette gjøres på en trygg, forutsigbar og fortrolig måte for de involverte.
For å avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt er det viktig å:
- være oppmerksom på mulige fysiske indikasjoner på vold, overgrep og omsorgssvikt i de somatiske undersøkelsene
- observere mulige tegn på psykiske plager under helsesamtalen og den somatiske undersøkelsen
- stille spørsmål om forhold som er relatert til vold, overgrep og omsorgssvikt
- kartlegge ulike risikofaktorer og eventuelle andre belastende hendelser eller forhold
- observere samspillet mellom barnet / ungdommen og foresatte, herunder om foreldrene har negative eller fiendtlige holdninger eller urealistiske forventninger til barnet / ungdommen
- være oppmerksom på tegn eller signaler som sosial tilbaketrekking hos små barn, vansker med følelsesregulering, samspillsvansker, adferdsvansker, selvskading, søvnvansker, spisevansker og diffuse somatiske plager
- Innhente informasjon fra andre instanser etter samtykke fra foresatte eller ungdom som har fylt 16 år. Det er særlig aktuelt å snakke med barnehage/skole som ser barnet/ungdommen daglig.
Ved mistanke om pågående vold, overgrep eller omsorgssvikt må man vurdere omfanget og alvorlighetsgraden av belastningene, og om det er behov for sikring eller trygghetstiltak. I slike tilfeller skal man følge kommunens rutiner for avdekking og kartlegging av vold, overgrep og omsorgssvikt. Saken kan diskuteres anonymt med kollegaer, eller med personopplysninger dersom loven gir hjemmel for det. Dersom gravide utsettes for vold skal de informeres om kommunen sine rutiner for videre oppfølging. Hun kan selv velge å takke nei til oppfølgingstilbud.
Dersom man har grunn til å tro at barnet/ungdommen utsettes for vold, overgrep eller omsorgssvikt i nære relasjoner, skal man ta direkte kontakt med barnevern eller politi uten å informere foresatte. Det er viktig å ha dialog med barnet/ungdommen. Dersom mistanken ikke er rettet mot foresatte, skal de involveres i oppfølgingen. Man kan også drøfte bekymringer med Konsultasjonsteamet i Bufetat eller barnevernstjenesten.
Tiltak ved psykiske reaksjoner etter kjente traumer eller belastninger
Helsesykepleier og jordmor kan følge opp gravide, barn og ungdom med lette psykiske plager eller traumesymptomer, gjerne i samarbeid med partner, foresatte og/eller andre relevante instanser. Tiltak fra helsestasjonens- og skolehelsetjenesten kan være: · Samtaler med den gravide, barnet eller ungdommen, da med søkelys på å dele vonde erfaringer, styrke selvbilde, mestring og egenomsorg.
- Samarbeid med arbeidsgiver, barnehage/skole, partner og foresatte om tilrettelegging i hverdagen. Jordmor og helsesykepleier kan bidra til å skape forståelse for den gravide, barnet og ungdommens emosjonelle og fysiske behov for å finne tiltak.
- Veiledning til foresatte om hva som er hjelpsom foreldreatferd når barn eller ungdom har traumatiske erfaringer, og hvordan de kan støtte barnet/ungdommen i hverdagen.
- Kurs, grupper eller programbasert veiledning for foresatte, for eksempel Foreldreveiledning i grupper (ICDP) eller Circle of Security – foreldreveiledningskurs eller ATV (alternativ til vold for den gravide og hennes partner)
- Konsultasjonsteam for vold, overgrep og omsorgssvikt som kan brukes for å drøfte og evaluere tiltak og samarbeid (Bufetat).
Tiltakene bør evalueres i samtaler, samt i dialog med andre involverte instanser. Målet med evalueringen er å sikre at hjelpen er nyttig og virksom. Evalueringen bør gjøres i tråd med kommunens retningslinjer.
Ved alvorlig bekymring for den gravide, barnet eller ungdommens psykiske helse eller situasjon må den gravide/foresatte bes om samtykke til å drøfte saken med ansvarlig helsetjeneste eller barnevernstjeneste.
Henvisning til andre tjenester
Dersom tiltak i Helsestasjons- og skolehelsetjenesten ikke er tilstrekkelige, må helsesykepleier eller jordmor samarbeide med eller henvise til andre kommunale tjenester som barneverntjenesten, psykisk helsetjeneste eller kommunepsykolog, som kan kartlegge vanskene og gi behandling ved milde til moderate vansker.
Ved behov for henvisning til ABUP, må psykolog i kommunen, helsestasjonslege eller fastlege stå for videre utredning og henvisning, etter avtale med barnet/ungdommen og foresatte. Det anbefales at lege gjør en somatisk vurdering før henvisning. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten bør skrive en oppsummering av kartleggingen og vurderingene til henvisende instans, slik at det kan sendes som vedlegg til ABUP. Det er viktig at helsesykepleier samarbeider med foresatte og lege om oppfølging i påvente av behandling i spesialisthelsetjenesten.
Samarbeid med andre tjenester
Ved vold, overgrep og omsorgssvikt er det ofte mange involverte instanser fra både kommune og spesialisthelsetjeneste. Helsesykepleier eller jordmor støtter opp om tiltak fra andre instanser ved å ha støttesamtaler med den gravide, barnet, ungdommen, foresatte eller partner.
Barn og ungdom som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har en lovfestet rett koordinator eller barnekoordinator.