Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Fysio- og ergoterapitjenesten - vold, overgrep og omsorgssvikt

Fysio- og ergoterapi er et tilbud til barn som har utfordringer knyttet til bevegelse, motorikk og utførelse av daglige aktiviteter.

Hva gjør vi?

Fysio- og ergoterapitjenesten hjelper barn og unge som har utfordringer med bevegelse, motorikk og daglige aktiviteter. De tilbyr behandling, trening, kartlegging, veiledning og tilrettelegging, med mål om å styrke barnets funksjon, mestring og deltakelse i hverdagen. Tjenesten er en del av kommunens tverrfaglige helsetilbud og samarbeider med andre instanser ved behov.

Hva ser vi etter?

Barn og unge som har vært utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, kan ha både fysiske og psykiske plager. Tegn og signaler som fysio- og ergoterapitjenesten bør være oppmerksom på er:

  • Barnet forteller om noe som gir grunn til bekymring
  • Sosial tilbaketrekking
  • Merker på kroppen
  • Store humørsvingninger eller sinneutbrudd
  • Forsinket utvikling
  • Reaksjoner på berøring eller pust som kan gi mistanke om belastninger

De vurderer også hvordan motoriske vansker påvirker barnets opplevelse av mestring og deltakelse i hverdagen.

Når bør vi handle umiddelbart?

Ved mistanke om pågående vold, overgrep eller omsorgssvikt skal fysio- og ergoterapitjenesten:

  • Vurdere alvor og behov for sikringstiltak
  • Kontakte barnevern eller politi uten å informere foresatte først dersom mistanken gjelder dem
  • Følge kommunens rutiner for avdekking og kartlegging
  • Eventuelt drøfte anonymt eller med samtykke i kommunens konsultasjonsteam

Barnets sikkerhet er alltid første prioritet.

Kartlegging og oppfølging

Kartleggingen omfatter både barnets fysiske og psykiske situasjon, og kan inkludere:

  • Barnets og foresattes forståelse av utfordringer, behov og ressurser
  • Vurderinger fra barnehage/skole
  • Hvordan barnet fungerer i hverdagen og deltar i aktiviteter
  • Om motoriske vansker hemmer opplevelsen av mestring
  • Informasjon fra andre instanser (med samtykke)

På bakgrunn av kartleggingen lages en plan for tiltak sammen med barnet/ungdommen og foresatte.

Tiltak tjenesten kan sette inn

Aktuelle tiltak fra fysio- og ergoterapitjenesten kan være:

  • Sette mål for oppfølgingen med fokus på mestring, aktivitet og deltakelse
  • Motorisk trening og styrking
  • Veiledning til foresatte, barnehage og skole
  • Hjelpemiddelformidling
  • Arbeid med å forstå kroppslige symptomer og sammenheng med opplevelser

Tiltakene evalueres jevnlig sammen med barnet, foresatte og andre involverte.

Samarbeid med andre tjenester

Fysio- og ergoterapitjenesten samarbeider tett med:

  • Barnehage/skole
  • Helsestasjon og PPT
  • Fastlege

I spesialisthelsetjenesten er aktuelle samarbeidspartnere:

  • ABUP
  • Habiliteringstjenesten
  • Barneavdeling

Ved flere involverte instanser lages en felles plan for oppfølgingen, og tjenesten deltar i samarbeids- og ansvarsgruppemøter.

Fysio- og ergoterapeuter tilbyr behandling, trening, veiledning, kartlegging og tilrettelegging. Hovedmålet med tiltakene er å hjelpe barn til økt funksjon, mestring og deltakelse i hverdagen.

Tjenesten er en del av kommunens tverrfaglige helsetilbud til barn og unge, og samarbeider med andre instanser ved behov.

Kartlegging ved mistanke om vold, overgrep og omsorgssvikt 

Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt eller vold og overgrep har risiko for å utvikle både fysiske og psykiske plager. Fysio- og ergoterapitjenesten kan få henvist barn og unge på grunn av fysiske plager eller utfordringer der vold, overgrep og omsorgssvikt er uoppdaget. Tjenesten har tett kontakt med barnet/ungdommen og kan oppdage kroppslige tegn og er fagpersoner barnet/ungdommen kan få tillit til og åpne seg for.

Ved mistanke om pågående vold, overgrep eller omsorgssvikt, må tjenesten vurdere omfang og alvor av belastningene og behovet for sikring og trygghetstiltak for å beskytte barnet/ungdommen. Ved mistanke om pågående vold, overgrep eller omsorgssvikt i nære relasjoner skal fysio- og ergoterapitjenesten ta direkte kontakt med barnevern eller politi uten å informere foresatte først. I slike tilfeller skal man følge kommunens rutiner for avdekking og kartlegging av vold, overgrep og omsorgssvikt. Saken kan bli diskutert anonymt, eller med personopplysninger, med kolleger dersom loven gir hjemmel for det. Mange kommuner har egne konsultasjonsteam for vold/overgrep/omsorgssvikt som kan brukes for å drøfte og evaluere tiltak og samarbeid.

I kartlegging hvor man mistenker vold, overgrep og omsorgssvikt, eller dette ikke er avdekket enda må man være oppmerksom på tegn og signaler som:

  • At barnet/ungdommen forteller noe som gir grunn til alvorlig bekymring
  • Sosial tilbaketrekking
  • Merker på kroppen til barnet/ungdommen
  • Emosjonelle vansker som store humørsvingninger eller sinneutbrudd
  • Forsinket utvikling
  • Kroppslige tegn som pust og reaksjon på berøring

Det anbefales en bred og generell kartlegging for barn/ungdom som har vært utsatt for omsorgssvikt eller vold og overgrep. Disse kan inneholde:

  • Barnet/ungdommens forståelse av egne ressurser, utfordringer og behov for hjelp
  • Foresattes vurdering av barnet/ungdommens ressurser, utfordringer og hjelpebehov
  • Barnehagens/skolens vurdering av ressursene og utfordringene til barnet/ungdommen, og behov og ønske om hjelp
  • Hvordan barnet/ungdommen fungerer på ulike arenaer, og deltakelse i organiserte aktiviteter
  • Om motoriske utfordringer bidrar til at barnet/ungdommen ikke kjenner mestring i aktivitet, og derfor vegrer seg for å delta
  • Innhenting av opplysninger fra andre instanser

Ut fra tilgjengelig informasjon og kartlegging skal det legges en plan for tiltak sammen med barnet/ungdommen og foresatte.

Tiltak ved vold, overgrep og omsorgssvikt

Målet med tiltakene er å hjelpe barn og unge til økt funksjon, mestring og deltakelse i hverdagen.

Aktuelle tiltak fra fysio- og ergoterapitjenesten kan være:

  • Sette mål for oppfølgingen der man legger vekt på mestring, aktivitet og deltakelse. Aktiv involvering av barnet/ungdommen, foresatte og barnehage/skole i målene og tiltakene er viktig
  • Veilede foresatte, barnehage og skole
  • Styrke barnet/ungdommen motorisk
  • Hjelpe barnet/ungdommen til å oppleve forståelse av livssituasjon eller hendelser, gjennom kroppslig tilnærming og refleksjon rundt kroppslige symptomer
  • Hjelpemiddelformidling

Tiltakene bør bli evaluert jevnlig i dialog med barnet/ungdommen, foresatte og i samarbeidsmøter med involverte instanser. Målet med evalueringen er å sikre at barnet/ungdommen får hjelp som er nyttig og virksom, og at det er de rette tjenestene som følger opp. Evaluering skjer i tråd med kommunens retningslinjer.

Henvisning til andre tjenester

Ved bekymring for barn eller ungdoms psykiske helse anbefales det å etablere kontakt med aktuell kommunal tjeneste som kan kartlegge barnets vansker og vurdere hva som er riktig hjelp. Aktuelle instanser kan være helsestasjon, PPT, kommunal psykisk helsetjeneste for barn og unge, barnevern eller fastlege.

Ved behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten må helsestasjonslege, fastlege eller psykolog i kommunen stå for videre utredning og henvisning, etter avtale med foresatte. Det anbefales at lege foretar en somatisk vurdering før henvisning. Fysio- og ergoterapitjenesten bør skrive en oppsummering av kartlegging og vurderinger til henvisende instans, slik at dette kan sendes som vedlegg til spesialisthelsetjenesten.

Samarbeid med andre tjenester

Fysio- og ergoterapitjenesten samarbeider mest med de tjenestene som er nærmest barnet/ungdommen, som skole/barnehage, helsestasjon, PPT og fastlege. I spesialisthelsetjenesten kan både ABUP, habiliteringstjenesten og barneavdeling være aktuelle samarbeidspartnere.

Ved flere involverte instanser er det viktig å lage en felles plan for oppfølgingen. Fysio- og ergoterapeut bør delta i samarbeids- og ansvarsgruppemøter. Målet er å sikre helhetlige tjenester gjennom jevnlig informasjonsutveksling og oppdatering.

Barn og ungdom som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har en lovfestet rett til individuell plan (IP) og koordinator. Les mer om dette hos koordinerende enhet.

Sist oppdatert 16.09.2025