Ved bekymring rundt et barn eller en ungdoms psykiske helse er fastlegens rolle å vurdere behovet for oppfølging i kommunale tjenester eller spesialisthelsetjenesten. Fastlegen skal kartlegge både psykisk og fysisk helse, samt psykososiale forhold som kan påvirke barnets helse og utvikling. Dersom en vurdering allerede er gjort av andre instanser i kommunen, skal de informere fastlegen om dette, slik at fastlegen kan ta det med i sin helhetlige vurdering.
Kartlegging ved mistanke om vold, overgrep og omsorgssvikt
Fastlegen kartlegger gjennom direkte undersøkelse av barnet/ungdommen og samtaler med foresatte. Kartleggingen vil ofte kreve flere konsultasjoner hos fastlegen og kan inneholde:
- Symptomer hos barnet/ungdommen og omfanget og virkningen på hverdagsfungering (familie, barnehage/skole, fritid)
- Barnet/ungdommens forståelse av utfordringen, behov og ønske om hjelp
- Foresattes oppfatning av barnets/ungdommens utfordringer
- Somatisk historikk og somatisk status
- Aktuelle belastninger/traumatiske opplevelser. Er det behov for bekymringsmelding eller sikringstiltak?
- Sosiale forhold og det psykososiale miljøet rundt pasienten
- Krenkelser, f.eks. overgrep eller psykososiale belastninger
- Søvnproblemer
- Selvskading og fare for selvmord
- Rusmiddelproblemer - hos pasienten og familien
- Ressurs-/støttepersoner rundt barnet/ungdommen
- Informasjon om hvilke tiltak og tjenester som er prøvd ut, eventuelt skriftlige vedlegg fra andre instanser
- Fastlegens vurdering av barnets/ungdommens vansker og alvorlighetsgraden av symptomene
Ved mistanke om pågående vold, overgrep og omsorgssvikt skal fastlegen først vurdere omfanget og alvorlighetsgraden av belastningene og om det er behov for sikringstiltak for å beskytte barnet.
I slike tilfeller skal kommunens rutiner for avdekking og kartlegging av vold, overgrep og omsorgssvikt følges. Saken kan bli drøftet anonymt med kollegaer, eller med personopplysninger, dersom loven gir hjemmel for det. Mange kommuner har egne konsultasjonsteam for vold, overgrep og omsorgssvikt som kan brukes både til å diskutere og evaluere tiltak og samarbeid.
Dersom det er grunn til å tro at vold eller overgrep skjer i nære relasjoner, skal det tas direkte kontakt med barnevernet og/eller politiet uten å informere foresatte. Det er viktig å ha dialog med barnet/ungdommen. I slike tilfeller er det barnevernet som gjennomfører samtale med barnet/ungdommen og forklarer hva som vil skje videre. Dersom mistanken ikke er rettet mot foresatte, skal foreldrene involveres i oppfølgingen.
Ved psykiske reaksjoner etter kjente psykososiale belastninger
Fastlegen må vurdere hvor alvorlige plagene er, og hvor akutt behovet for behandling er. Vær spesielt oppmerksom på at barnets/ungdommens vansker også kan være en reaksjon på situasjonen til foresatte, for eksempel fysiske helseutfordringer, psykiske belastninger, rusavhengighet, vanskelig økonomisk situasjon, arbeidsledighet eller konflikter mellom foresatte. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på barnets/ungdommens situasjon, belastninger og hvordan familien fungerer i kartleggingen.
Tiltak ved psykiske reaksjoner etter kjente traumer eller belastninger
Basert på kartleggingen må fastlegen vurdere behovet for oppfølging i kommunale tjenester eller spesialisthelsetjenesten. Vanlige tiltak hos fastlege inkluderer:
- Samtale med barnet og foresatte eller støttepersoner. Vurder behovet for dobbelttime.
- Lettere psykiske helseplager skal vanligvis behandles i kommunale tjenester som helsestasjon, skolehelsetjenesten eller kommunal psykisk helsetjeneste. Fastlegen bør informere om eller sette pasienten i kontakt med relevante tilbud i kommunen. Oppfølgingstime hos fastlegen anbefales for å evaluere effekten av tiltakene.
- Ved mistanke om mer alvorlige psykiske reaksjoner eller lidelser bør henvisning til BUP vurderes. Henvisning til BUP kan sendes på bakgrunn av alvorlige psykiske reaksjoner etter traumer, kriser eller katastrofer, eller ved mistanke om andre psykiske lidelser som kan være en reaksjon på vold, overgrep eller omsorgssvikt.
- Ved risiko for øyeblikkelig hjelp-henvisning bør det utarbeides en krise-/sikkerhetsplan sammen med pasienten.
- Være delaktig i å etablere ansvarsgruppe rundt barnet/ungdommen.
- Ved pågående belastninger må tiltak følges tett opp. Dersom kommunale tiltak ikke gir ønsket effekt, bør henvisning til BUP vurderes også ved lettere psykiske vansker.
Henvisning til andre tjenester
Ved behov for utredning eller behandling i BUP er hovedregelen at barnets/ungdommens vansker skal kartlegges i kommunale helse- og omsorgstjenester før henvisning. Henvisningen bør inneholde en oppsummering av kartleggingen samt henviserens vurdering av pasienten og det psykososiale miljøet. Dersom en vurdering allerede er gjort av andre instanser i kommunen, bør fastlegen foreta en somatisk vurdering før henvisning til BUP.
Oppsummeringer fra andre instanser kan vedlegges henvisningen. Hovedregelen er at begge foreldre skal samtykke til henvisning dersom barnet/ungdommen er under 16 år. Henviser må avklare foreldreansvar og samtykke til henvisning. Det anbefales også at barnet/ungdommen eller foresatte selv legger ved en beskrivelse av problemet og behovet for hjelp.
Samarbeid med andre tjenester
Fastlegens rolle i samarbeidet er å sikre en helhetlig vurdering, med særlig vekt på somatisk oppfølging. Ved vold, overgrep og omsorgssvikt er det ofte mange involverte instanser fra både kommune og spesialisthelsetjenesten. Fastlegen må samarbeide med dem som har omsorg for barnet/ungdommen, og ved behov også med instanser som barnevernet, helsestasjon og skolehelsetjenesten, kommunal psykisk helsetjeneste, PPT og BUP.
Når flere instanser er involvert, er det viktig å lage en felles plan for oppfølgingen. Fastlegen bør delta på nødvendige samarbeids- eller ansvarsgruppemøter. Fastlegen kan for eksempel delta digitalt på første del av samarbeidsmøtet.
Barn og unge som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har en lovfestet rett til individuell plan (IP) og koordinator. Les mer om dette på kommunens koordinerende enhet. Rollen som koordinator bør fylles av en instans som skal følge barnet over tid.