Ved mistanke om vold, overgrep eller omsorgssvikt i hjemmet har alle tjenester meldeplikt til barnevernstjenesten. Det er barnevernstjenesten som skal gjennomføre undersøkelser og vurdere tiltak. Ved psykiske reaksjoner etter traumer kan det være behov for oppfølging i kommunale tjenester eller spesialisthelsetjenesten.
Barnevernets hovedoppgave
Barnevernet skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid Dette gjøres ved undersøkelse som er en kartlegging av barnets omsorgssituasjon, med eventuelle påfølgende hjelpetiltak for å styrke foresatte i omsorgsrollen. Hjelpetiltak er i utgangspunktet frivillig, men kan pålegges. Barn kan flyttes ut av hjemmet når det er særlige mangler ved omsorgssituasjonen, dersom det er til barnets beste. Ansvaret og arbeidsoppgavene til barnevernet er regulert i barnevernsloven.
Kartlegging ved mistanke om vold, overgrep og omsorgssvikt
Dersom barnevernet blir kjent med bekymring for et barns omsorgssituasjon, eller med barn som viser alvorlige atferdsproblemer, har de en lovbestemt plikt til å undersøke hvordan barnet har det, og om nødvendig iverksette tiltak. En barnevernssak starter med at familien selv tar kontakt, eller at andre tjenester melder en bekymring om et barn eller en ungdom. På bakgrunn av bekymringsmeldingen gjennomfører barnevernet en undersøkelse.
Ut fra tilgjengelig informasjon må barnevernet vurdere omfang og alvor av belastningene og behov for sikring og trygghetstiltak for å beskytte barnet/ungdommen. I slike tilfeller skal man følge kommunens rutiner for avdekking og kartlegging av vold, overgrep og omsorgssvikt.
Som del av undersøkelsen skal barnevernet vurdere om barnet/ungdommen har psykiske helseplager på grunn av belastningene og om han/hun trenger oppfølging fra andre tjenester. Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt, vold eller overgrep har økt risiko for å utvikle en rekke psykiske helseplager som depresjon, selvskading, spiseforstyrrelser, atferdsvansker og rusmisbruk, relasjonsskade og tilknytningsforstyrrelse. Det skal derfor være lav terskel for kartlegging.
Dersom det er bekymring for alvorlig vold eller overgrep, er det viktig at melder ikke orienterer foreldrene om bekymringsmelding som er sendt til barnevernet. I disse situasjonene jobber barnevernet annerledes enn i ordinære undersøkelser. Barnets situasjon må avklares før foreldrene orienteres om bekymringen – evt iverksette sikkerhetstiltak.
Undersøkelsen kan inneholde:
- Samtale med barnet
- Samtale med foreldre, sammen og hver for seg
- Hjemmebesøk
- Observasjon (av samspill mellom barn og foreldre og barnet i sosiale aktiviteter med andre).
- Innhenting av informasjon fra aktuelle instanser
- Samarbeidsmøte med aktuelle instanser
- Bruk av ulike kartleggingsverktøy (eksempelvis ASQ og ASQ-SE, WMCI, CROWEL-prosedyre, På Gulvet, barnesamtalen DCM).
- Varsling politi – evt oppfølging av tilrettelagt avhør
- Henvisning utredningsteam
- Samarbeid med familie og nettverk (familieråd).
- Relasjonsarbeid
Etter undersøkelse og vurdering skal man lage en oppsummering og utarbeide en plan for oppfølging sammen med barnet/ungdommen og foresatte med konkrete mål.
Tiltak ved vold, overgrep og omsorgssvikt
Hjelpetiltak fra barneverntjenesten skal være utviklingsstøttende og ha som mål å bidra til positiv endring hos barnet og/eller familien. Barn som har behov for hjelp fra barneverntjenesten, har ofte behov for både tiltak fra barnevernet og tiltak fra andre instanser. Tiltakene fra barnevernet kan være med på å støtte opp om behandlingstiltakene fra andre instanser.
Noen eksempler på aktuelle tiltak fra barnevernet er:
- Samtaler med barnet/ungdommen
- Relasjonsarbeid
- Råd og veiledning til foresatte
- Fritidskontakt
- Familiesamtaler og familieveiledning
- Veiledning til foresatte gjennom programbaserte metoder (Eksempler på dette kan være COS-P, Marte Meo, PYC, På Gulvet, NBO, PMTO, ICDP, CPP, Brøset, EFST, TBO, 5-trinns enkel og effektiv aggresjonskontroll, henvisning til MST).
- Familierådslag og nettverksmøter
- Hjemmebasert veiledning og miljøarbeider i hjemmet.
- Besøkshjem
- Institusjon
- Kontrolltiltak (rus, uanmeldte hjemmebesøk)
- Samarbeidsmøter med instansene som familien er i kontakt med
- Sikkerhetstiltak (Beredskapshjem, krisesenter)
- Henvisning til helsetjenesten
Tiltakene fra barnevernet og tiltaksplanen evalueres jevnlig. Hvordan og hvem som skal delta i evalueringen, må avklares med foresatte. Barneverntjenesten kan innkalle til samarbeidsmøter eller innhente informasjon fra andre instanser på annen måte med foresattes samtykke.
I evalueringen bør man ta stilling til:
- Tilbakemeldinger fra barnet/ungdommen og foresatte.
- Tilbakemeldinger fra andre instanser.
- Barnets/ungdommens særskilte behov for oppfølging.
- Barnets/ungdommens trivsel og utvikling, samt helhetlig omsorgssituasjon.
- Videre ansvar og oppgavedeling.
- Effekt av tiltak.
- Endring, tilpasning, intensivering eller avslutning av tiltak.
Henvisning til andre tjenester
Ved bekymring for den psykiske helsen eller utviklingen til barn og unge må barnevernet sikre at barnets utfordringer blir kartlagt av riktig helsetjeneste, jf. Nasjonalt forløp for barnevern, Barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus (Helsedirektoratet). Link til Nasjonalt forløp for barnevern.
Ved mistanke om mer alvorlige psykiske lidelser eller utviklingsforstyrrelser skal barnevernet sørge for at barnet/ungdommen blir henvist til ABUP. Hovedregelen er at barnets/ungdommens psykiske vansker skal kartlegges i kommunale helse- og omsorgstjenester før henvisning sendes til ABUP.
Barneverntjenesten har selvstendig henvisningsrett til BUP, men bør samarbeide med fastlegen eller andre helsetjenester om kartleggingen. Henvisningen bør inneholde informasjon om de kommunale tilbudene som har vært prøvd ut, og eventuell effekt av tiltakene. Som hovedregel skal begge foresatte samtykke til henvisning dersom barnet/ungdommen er under 16 år. Henviser må avklare foreldreansvar og samtykke til henvisning.
Samarbeid med andre tjenester
I aktive saker samarbeider barneverntjenesten med de instansene som er involvert i situasjonen til barnet/ungdommen og familien, basert på samtykke.
Ved flere involverte instanser er det viktig å lage en felles plan for oppfølgingen. Barnevernet bør delta på samarbeidsmøter og ansvarsgruppemøter rundt barnet/ungdommen. Målet er å sikre helhetlige tjenester gjennom jevnlig informasjonsutveksling og oppdatering.