Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Barnehage - vold, overgrep og omsorgssvikt

Barnehagen skal gi alle barn et inkluderende og trygt tilbud der de kan leke, lære og utvikle seg. I arbeidet med psykisk helse har barnehagen en viktig rolle i å oppdage tidlige tegn på at et barn kan ha psykiske vansker eller utfordringer i utviklingen.

Hva gjør vi?

Barnehagen skal gi alle barn et trygt og inkluderende tilbud der de kan leke, mestre, lære og utvikle seg. Ansatte i barnehagen har en nøkkelrolle i å oppdage tidlige tegn på mistrivsel eller bekymring for barnets psykiske helse og utvikling. Barnehagen er ikke en behandlingsinstans, men skal samarbeide med foresatte og relevante hjelpetjenester for å sikre at barnet får riktig hjelp.

Hva ser barnehagen etter?

Tegn som kan gi grunn til bekymring er blant annet:

  • manglende trivsel, sosial tilbaketrekking eller samspillsvansker
  • forsinket utvikling eller tap av ferdigheter
  • emosjonelle vansker som store humørsvingninger, tristhet eller sinne
  • uro, konsentrasjonsvansker eller utagering
  • ukritisk atferd overfor fremmede
  • kroppslige plager (kvalme, svimmelhet) uten medisinsk forklaring
  • synlige skader eller blåmerker
  • foresatte som virker negative, fraværende eller i konflikt med barnet
  • barnet mangler klær eller utstyr over tid.

Jo yngre barnet er, desto mindre tydelige kan tegnene være. Derfor skal barnehagen ha lav terskel for bekymring.

Når bør barnehagen handle umiddelbart?

  • Ved mistanke om pågående vold, overgrep eller omsorgssvikt i hjemmet skal barnehagen kontakte barnevern eller politi direkte, uten å informere foresatte først.
  • Barnets sikkerhet er alltid førsteprioritet.
  • Saken kan diskuteres anonymt med kollegaer eller med personopplysninger dersom loven gir hjemmel.

Kartlegging og oppfølging

Når det er generell bekymring for barnets trivsel eller utvikling, bør barnehagen:

  • snakke med foresatte i en undringssamtale og be om samtykke til videre kartlegging
  • observere barnet i lek og samspill
  • snakke med barnet på en trygg og fortrolig måte, eventuelt ved bruk av «Snakkmedbarn.no» eller «Jeg vil vite»
  • drøfte saken internt eller anonymt med barnevernet/konsultasjonsteam ved behov.

Etter kartleggingen vurderes:

  • barnets utvikling og belastninger
  • behov for tiltak i barnehagen eller videre oppfølging fra andre instanser.

Tiltak barnehagen kan sette inn

  • tett oppfølging for å gi trygghet og tilhørighet
  • forsterke pedagogiske tiltak for trivsel og inkludering
  • bruke trygghetssirkelen for å styrke barnets tilknytning til personalet
  • samtaler og veiledning med foresatte
  • jobbe med følelser og regulering i barnegruppen
  • tilrettelegging rundt barnet ut fra behov
  • kontakte PPT for råd, kartlegging og vurdering av tiltak
  • bidra i utarbeidelse og oppfølging av spesialpedagogisk hjelp dersom PPT anbefaler dette.

Tiltak skal alltid evalueres jevnlig sammen med foresatte, og eventuelt med andre tjenester.

Samarbeid med andre tjenester

Barnehagen samarbeider ofte med:

  • PPT (sakkyndig instans for spesialpedagogisk hjelp)
  • helsestasjon og kommunal psykisk helsetjeneste
  • barnevern ved bekymring for omsorgssituasjon
  • fastlege eller psykolog i kommunen for henvisning til BUP
  • fysio-/ergoterapitjeneste ved behov.

Barnehagen har en viktig rolle som observatør og tiltaksarena, og skal bidra med informasjon til andre instanser. Ved flere involverte tjenester skal det lages en felles plan for oppfølging.

Barn med langvarige og sammensatte behov har rett til individuell plan (IP) og koordinator, og barnehagen skal bidra i ansvarsgrupper og overgangsmøter (f.eks. ved skolestart).

Ved bekymring skal barnehagen samarbeide med foresatte og relevante hjelpetjenester for å sikre at barnet får riktig hjelp.

Ved mistanke om vold, overgrep eller omsorgssvikt

Barnets sikkerhet skal alltid komme først. Ved mistanke om pågående vold, overgrep eller omsorgssvikt skal barnehagen følge kommunens rutiner for avdekking og kartlegging. Saken kan drøftes anonymt med kollegaer, eller med personopplysninger dersom lovverket tillater det.

Dersom det er grunn til å tro at barnet utsettes for alvorlige belastninger i nære relasjoner, skal barnehagen kontakte barnevern eller politi direkte – uten å informere foresatte. Barnevernet tar deretter ansvar for videre oppfølging og samtale med barnet.

Kartlegging ved bekymring

Ansatte i barnehagen har en nøkkelrolle i å oppdage barn som lever i risikosituasjoner. Tegn som kan gi grunn til bekymring inkluderer:

  • Manglende trivsel
  • Sosial tilbaketrekking
  • Samspillsvansker
  • Forsinket eller mangelfull utvikling

Ved kjent risiko bør man være ekstra oppmerksom på signaler om mistrivsel eller utviklingsavvik.

Barn som utsettes for vold, overgrep eller omsorgssvikt kan vise psykiske plager og utfordrende atferd, som uro, konsentrasjonsvansker og utagering. Jo yngre barnet er, desto mindre tydelige kan tegnene være. Derfor bør terskelen for bekymring være lav.

Bekymring skal baseres på systematisk observasjon og dokumentasjon av vedvarende tegn. Observasjonene må drøftes og dokumenteres i tråd med barnehagens rutiner.

Helhetlig vurdering

Ved generell bekymring for barnets psykiske helse eller utvikling, må situasjonen kartlegges nærmere. Det er viktig å huske at barnets vansker kan være reaksjoner på:

  • Psykososiale forhold i barnehagen
  • Belastninger hos foresatte
  • Konflikter i hjemmet
  • Tidligere vold eller overgrep

Barn kan utvikle psykiske plager selv om belastningene ligger tilbake i tid. Derfor må vurderingen alltid ta utgangspunkt i barnets familiesituasjon og den psykososiale konteksten.

Samtale med foresatte

Barnehagen bør raskt gjennomføre en undringssamtale med foresatte. Her beskriver leder hva som er observert i barnehagen, og undersøker om dette samsvarer med foreldrenes opplevelse hjemme. Samtykke til videre kartlegging innhentes i samtalen.

Tiltak ved psykiske reaksjoner og belastninger

Når barnehagen er bekymret for et barns psykiske helse eller utvikling, skal det samarbeides tett med foresatte og relevante hjelpetjenester for å sikre at barnet får nødvendig støtte.

Aktuelle tiltak i barnehagen

  • Tett oppfølging for å gi barnet trygghet og tilhørighet, og støtte lek, utforsking og læring.
  • Styrke pedagogiske tiltak som fremmer trivsel, trygghet og sosial inkludering.
  • Bruke trygghetssirkelen for å sikre god tilknytning til barnehagepersonalet.
  • Arbeide med følelsesforståelse og regulering i barnegruppen.
  • Tilrettelegging rundt barnet basert på individuelle behov.
  • Samtaler og veiledning med foresatte for å sikre felles forståelse og tiltak.
  • Kontakt med PPT for veiledning på systemnivå og vurdering av behov for henvisning.

Dersom barnet får en sakkyndig vurdering fra PPT som konkluderer med behov for spesialpedagogisk hjelp, skal kommunen/fylkeskommunen fatte et enkeltvedtak som beskriver hjelpen barnet skal få – inkludert type, omfang, varighet og kompetanse.

Tiltakene skal evalueres jevnlig, både internt i barnehagen og i samarbeid med foresatte og eventuelle andre instanser. Evalueringen følger kommunens retningslinjer, for eksempel bruk av stafettlogg i BTI-kommuner. Dersom tiltakene ikke gir ønsket effekt, bør barnehagen søke veiledning fra PPT eller vurdere støtte fra kommunens ressursteam.

Ved spesialpedagogisk hjelp skal det utarbeides en årlig rapport til foresatte og kommunen med oversikt over hjelpen og vurdering av barnets utvikling.

Henvisning til andre tjenester

PPT er sakkyndig instans ved vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp. Ved behov for henvisning, skal barnehagen – i samråd med foresatte – sende inn pedagogisk rapport og oversikt over tiltak som er prøvd ut.

Ved psykiske helseplager bør barnehagen drøfte med foresatte om det er behov for oppfølging fra andre kommunale tjenester, som:

  • Helsestasjon
  • PPT
  • Psykisk helsetjeneste
  • Fysioterapi- og ergoterapitjeneste

Ved mistanke om alvorlige psykiske helseplager eller utviklingsforstyrrelser, er det fastlegen, psykologen i kommunen eller barneverntjenesten som vurderer behovet for henvisning til spesialisthelsetjenesten. Barnehagen bør da lage en oppsummering av kartlegging og tiltak, som vedlegges henvisningen.

Samarbeid med andre tjenester

Barnehagen skal samarbeide med relevante instanser for å sikre at barnet får riktig hjelp. Observasjoner fra barnehagen er ofte viktige bidrag i kartleggingen hos andre tjenester.

Barnehagen samarbeider med:

  • Helsestasjon
  • PPT
  • Kommunal psykisk helsetjeneste
  • Barneverntjeneste
  • Fysioterapi-/ergoterapitjeneste
  • Fastlege
  • BUP

Ved behandling i BUP bør barnehagen delta i utredning, tilbakemeldingsmøter og samarbeidsmøter.

Styrer har ansvar for samarbeid med andre tjenester. Ved flere involverte instanser bør det utarbeides en felles oppfølgingsplan. Barnehagen bør delta i samarbeids- og ansvarsgruppemøter, og sikre god planlegging av overganger – mellom avdelinger, ved bytte av barnehage og før skolestart.

Barn med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til individuell plan (IP) og koordinator. Les mer hos kommunens koordinerende enhet.

 

Sist oppdatert 16.09.2025