Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Helsestasjonen - bekymring for barn 0-6 år

Helsestasjonen består av jordmortjeneste og helsesykepleiere, og er et lavterskeltilbud for gravide, barn og foresatte.

Jordmortjenesten

Jordmor er ofte den første som møter familien, og har en særstilling når det gjelder å avdekke forhold som kan gi grunn til bekymring allerede i svangerskapet. Jordmor deltar i det tverrfaglige samarbeidet og har ofte en koordinerende rolle når tiltak skal iverksettes.

Helsestasjonstjenesten

Alle gravide og barn i alderen 0–6 år får tilbud om konsultasjoner ved helsestasjonen, inkludert hjemmebesøk til nyfødte av helsesykepleier og jordmor. Helsestasjonen skal fange opp små barn med samspillsvansker, psykiske vansker eller som er i risiko for skjevutvikling så tidlig som mulig. Tjenesten gir oppfølging og veiledning til foresatte, og henviser ved behov til andre tjenester.

Hva gjør vi?

  • Jordmor følger opp gravide og kan tidlig avdekke forhold som gir grunn til bekymring. Hun gir veiledning og koordinerer tverrfaglig samarbeid ved behov.
  • Helsestasjonen tilbyr oppfølging til barn 0–6 år og deres foresatte. De gjennomfører hjemmebesøk, rutinekontroller og samtaler.
  • Kartlegger barnets utvikling, samspill med foresatte og foresattes psykiske og fysiske helse.
  • Bruker strukturerte verktøy for å vurdere barnets trivsel og utvikling, og tilbyr foreldreveiledning og tiltak ved behov.

Hva ser vi etter?

  • Samspillsvansker mellom barn og foresatte
  • Reguleringsvansker (mat, søvn, uro, kontakt)
  • Forsinket utvikling (språk, motorikk, emosjoner)
  • Sosial tilbaketrekning eller lite kontakt
  • Tegn på vold, overgrep eller omsorgssvikt
  • Belastninger i familien: psykiske helseproblemer, rus, økonomiske vansker eller konflikter
  • Barnets styrker og ressurser

 

Når bør du som ansatt eller forelder være ekstra oppmerksom?

  • Ved tilbaketrekning eller plutselig tap av ferdigheter
  • Når barnet viser vedvarende søvn-, spise- eller reguleringsvansker
  • Dersom barnet ikke utvikler språk, motorikk eller sosial kontakt som forventet
  • Hvis foreldrene strever med psykisk helse, rus eller har utfordrende livssituasjon
  • Ved mistanke om vold, omsorgssvikt eller overgrep

 

Tiltak og oppfølging

  • Individuell eller gruppebasert veiledning til foresatte
  • Kurs og programmer som COS-P, ICDP, NBO og TIBIR
  • Samtaler om foreldrerollen, barnets behov og regulering av søvn/mat
  • Forsterket oppfølging som "God start", hjemmebesøk, foreldrepakker
  • Evaluering av tiltak i samarbeid med foresatte og eventuelle andre tjenester
  • Ved manglende bedring henvises barnet til spesialisthelsetjenesten (ABUP eller HABU)

Samarbeid med andre

Samarbeider med:

  • Fastlege
  • Jordmor
  •  PPT
  •  Barnevern
  •  Fysioterapi/ergoterapi
  • Kommunal psykisk helsetjeneste
  • Spesialisthelsetjenesten - ABUP, HABU
  • Deltar i tverrfaglige møter og lager felles plan for oppfølging
  • Barn med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal få individuell plan og koordinator

Kartlegging ved bekymring for barn 0–6 år

Kartleggingen gjennomføres tverrfaglig av jordmor, helsesykepleier, helsestasjonslege og fysioterapeut. Kartlegging skjer gjennom samtaler med foresatte og observasjoner av barnet, samt eventuelle samtaler med barnehagepersonell.

Kartleggingen i svangerskapet danner et viktig grunnlag for videre oppfølging, og kan omfatte:

  • Tidlig livsstilssamtale om fysisk/psykisk helse, vold, rus, sosioøkonomiske forhold og nettverk
  • Observasjon av samspill mellom barn og foresatte (f.eks. NBO 0–3 måneder)
  • Samtale med foresatte om barnets utviklingshistorie og oppvekst (f.eks. firfotmodellen)
  • Kartleggingsverktøy som:
    • TWEAK
    • EPDS
    • Kunnskapsmodellen – kartleggingsskjema (RBUP)
    • ASQ, ASQ-SE, ADBB
    • TIBIR

Spesielt oppmerksomhet rettes mot

  • Sosial tilbaketrekning
  • Mangelfull språklig eller motorisk utvikling
  • Vansker med sosialt samspill og kommunikasjon
  • Reguleringsvansker (mat, søvn, uro, kontakt)
  • Tegn på vold, overgrep eller omsorgssvikt
  • Foresattes psykiske eller fysiske helse, rusbruk eller psykososiale utfordringer

Ut fra kartleggingen vurderes barnets utvikling og behov for videre tiltak. Små barn kan ha subtile symptomer, men likevel være i risiko – derfor skal terskelen for bekymring være lav.

Ved vedvarende sosial tilbaketrekning eller regresjon bør henvisning til ABUP vurderes. Vansker hos barnet kan også være reaksjoner på foreldres livssituasjon, og vurderingene må gjøres med et helhetlig blikk på familien.

Ved mistanke om omsorgssvikt, vold eller overgrep, skal det sendes bekymringsmelding til barnevernstjenesten.

 

Tiltak ved bekymring for barn 0–6 år

Målet med tiltakene er å fremme helse og forebygge sykdom. Tiltak rettes både mot barnets utvikling og foresattes evne til å ivareta barnet.

Eksempler på tiltak

  • Samtaler og veiledning individuelt eller i gruppe
  • Kurs og programmer:
    • Kurs for førstegangsforeldre
    • Fødselsforberedende kurs
    • ATV (Alternativ til vold)
    • Veiledning om barnets følelser og behov
    • COS-P, ICDP, NBO
    • Veiledning om tilknytning, foreldrerolle, kosthold og søvn
    • Foresattes psykiske helse og trivsel
    • Barnets konkrete vansker (søvn, regulering, utvikling m.m.)

Andre tiltak

  • God start / forsterket helsestasjon
  • Stine Sofies foreldrepakke
  • Hjemmekonsulenter
  • TIBIR (foreldrerådgivning)

Tiltak i samarbeid med andre

  • Sammen på vei
  • Home-Start
  • Nye Mønstre
  • Mamma Mia

Evaluering

Tiltak skal evalueres i samarbeid med foresatte og eventuelle andre tjenester, i tråd med kommunens rutiner (f.eks. stafettlogg i BTI-modell). Dersom barnet ikke viser fremgang, bør henvisning til spesialisthelsetjenesten vurderes.

Henvisning til andre tjenester

Dersom tiltak i helsestasjonen ikke er tilstrekkelige, skal foresatte informeres om, eller kobles på, andre relevante hjelpetjenester.

Sentrale samarbeidspartnere

  • PPT
  • Kommunal psykisk helsetjeneste / kommunepsykolog
  • Fastlege
  • Helsestasjonslege
  • Barnevern
  • HABU og ABUP (ved alvorlig bekymring)

Henvisning til spesialisthelsetjenesten skal som regel gjøres av lege eller psykolog, etter avtale med foresatte. Det anbefales at barnets somatiske helse vurderes før henvisning. Helsestasjonen bør skrive en oppsummering av kartleggingen som vedlegg til henvisningen.

Ved plutselig tap av ferdigheter eller mistanke om alvorlig sykdom/utviklingsforstyrrelse, skal barnet henvises direkte til spesialisthelsetjenesten.

Samarbeid med andre tjenester

Helsestasjonen samarbeider tett med andre tjenester rundt barnet og familien, og har en sentral rolle i koordineringen.

Aktuelle samarbeidspartnere

  • Jordmortjenesten (spesielt i nyfødt- og barselperioden)
  • Fastlege
  • PPT
  • Fysio- og ergoterapitjeneste
  • Barnevern
  • Kommunal psykisk helsetjeneste (for både barn og voksne)
  • HABU og ABUP

Helsestasjonen deltar i tverrfaglige møter og skal bidra til jevnlig informasjonsutveksling og felles oppfølgingsplan. Helsesykepleier bør delta i samarbeids- og ansvarsgruppemøter.

Individuell plan (IP)

Barn med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til individuell plan og koordinator.

Sist oppdatert 09.10.2025