Fastlegens rolle ved bekymring for små barns psykiske helse
Fastlegen vurderer om små barn (0–5 år) har behov for oppfølging i kommunale tjenester eller i spesialisthelsetjenesten (ABUP/HABU). Fastlegen kartlegger både psykisk og fysisk helse, samt psykososiale forhold som kan påvirke barnets utvikling. Dersom barnet allerede er vurdert av andre tjenester i kommunen, bør fastlegen innhente informasjon fra disse instansene for å kunne gjøre en helhetlig vurdering.
Kartlegging ved bekymring for barn 0–5 år
Fastlegen undersøker barnet og samtaler med foresatte. I tillegg vurderes risikofaktorer hos foresatte som kan påvirke barnets helse og utvikling. Dette kan kreve flere konsultasjoner, og begge foresatte bør om mulig være til stede. Kartleggingen kan inkludere:
- Foresattes psykiske og fysiske helse, samt eventuell rusproblematikk
- Symptomer og hvordan disse påvirker daglig fungering (kosthold, søvn, følelsesregulering, kontakt, uro)
- Foresattes oppfatning av barnets utfordringer hjemme og i barnehagen
- Barnets utvikling og milepæler (informasjon kan innhentes fra helsestasjonen)
- Somatisk undersøkelse (syn, hørsel, vekst og eventuelle blodprøver)
- Medisinsk historikk
- Relasjonen og samspillet mellom barnet og foresatte, samt relasjoner til andre voksne og barn (lekekompetanse)
- Psykososiale forhold (familiebelastninger, arbeidssituasjon, omsorgssituasjon og økonomi)
- Tidligere tiltak og tjenester som er forsøkt
- Vurdering av barnets fungering, kontakt, sosial tilbaketrekning eller tegn på utviklingsforstyrrelser
Sosial tilbaketrekning over tid, og eventuelt regresjon eller tap av ferdigheter, er alvorlige tegn hos små barn og grunnlag for henvisning til spesialisthelsetjenesten. Barnets vansker kan også være reaksjoner på foreldrenes situasjon, som helseproblemer, rus, økonomiske utfordringer eller konflikter.
Ved mistanke om omsorgssvikt, vold eller overgrep, skal fastlegen sende bekymringsmelding til barnevernet. *Se forløp for vold, overgrep og omsorgssvikt.
Tiltak ved bekymring for barn 0–5 år
Fastlegen vurderer behovet for videre oppfølging, som kan inkludere:
- Samtale med foresatte – eventuelt sette opp dobbelttime
- Ved lettere utfordringer kan barnet henvises til kommunale tjenester som helsestasjonen eller kommunal psykisk helsetjeneste for foreldrerådgivning
- Ved alvorlige utfordringer henvises barnet til spesialisthelsetjenesten, samtidig som tiltak i kommunen iverksettes
- Dersom foresatte har psykiske eller fysiske helseutfordringer, eller rusproblematikk, bør de motiveres for og/eller henvises til relevant behandling i kommunen eller spesialisthelsetjenesten
Henvisning til spesialisthelsetjenesten
Det skal være lav terskel for henvisning til spesialisthelsetjenesten ved bekymring for barnets psykiske helse eller utvikling. Henvisningen bør inneholde:
- Oppsummering av kartleggingen
- Vurdering av barnets situasjon og det psykososiale miljøet
- Tidligere vurderinger fra andre instanser (vedlagt henvisningen)
- Foreldres samtykke (nødvendig for barn under 16 år)
- Foresattes egen beskrivelse av problemet og behov for hjelp
Ved plutselig tap av ferdigheter eller mistanke om alvorlig sykdom henvises barnet direkte til spesialisthelsetjenesten. Ved usikkerhet om barnets vansker skyldes fysiske eller psykiske årsaker, henvises barnet til barneavdelingen for somatisk vurdering.
Samarbeid med andre instanser
Fastlegen har en sentral rolle i å sikre en helhetlig vurdering og oppfølging. Viktige samarbeidspartnere kan være:
- Jordmortjenesten (ved bekymring i svangerskap eller nyfødtperiode)
- Helsestasjon og PPT (ved utviklingsbekymringer)
- Kommunal psykisk helsetjeneste, fysioterapi/ergoterapi, barnevernet
- Barnehage
- Tannhelsetjenesten
- Spesialisthelsetjenesten (barselavdeling, ABUP, habiliteringstjenesten, barneavdelingen)
Når flere instanser er involvert, er det viktig å utarbeide en felles oppfølgingsplan. Fastlegen bør delta i nødvendige samarbeids- eller ansvarsgruppemøter. Deltakelse digitalt i første del av møtet kan være tilstrekkelig.
Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester har en lovfestet rett til individuell plan (IP) og koordinator. Les mer om dette hos kommunens koordinerende enhet. Rollen som koordinator bør ivaretas av en instans som skal følge barnet over tid.