Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Barneverntjenesten - bekymring for barn 0-6 år

Vår oppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse i tide.

Hva gjør vi?

  • Har ansvar for å beskytte barn som lever under forhold som kan skade helse og utvikling.
  • Behandler bekymringsmeldinger og gjennomfører undersøkelser av barnets omsorgssituasjon.
  • Iverksetter hjelpetiltak i samarbeid med familien for å støtte barnets utvikling.
  • Har henvisningsrett til ABUP ved mistanke om psykiske vansker eller utviklingsforstyrrelser.
  • Kan samarbeide med andre tjenester for å sikre helhetlig oppfølging.

Hva ser vi etter?

  • Barnets omsorgssituasjon og relasjonen til foresatte.
  • Samspill mellom barn og foreldre, samt barnets utvikling og trivsel.
  • Tilstedeværelse av risikofaktorer i hjemmet (f.eks. psykisk sykdom, rus, vold, ustabilitet).
  • Tegn på psykiske vansker, omsorgssvikt, vold eller overgrep.
  • Helhetlig bilde av barnets hverdag, basert på observasjon og informasjon fra andre instanser.

Når bør du være ekstra oppmerksom?

  • Når barnet viser tegn til tilbaketrekning, uro, utviklingsstagnasjon eller emosjonelle vansker.
  • Hvis barnet lever i en familie med store belastninger (f.eks. rus, vold, alvorlig sykdom eller ustabil omsorg).
  • Når det er mangel på trygghet og støtte i barnets omsorgssituasjon.
  • Ved mistanke om omsorgssvikt, vold eller overgrep – da skal det sendes bekymringsmelding til barneverntjenesten.

 

Tiltak og oppfølging

  • Veiledning til foresatte, både generelt og gjennom program som COS-P, Marte Meo, PMTO, ICDP m.fl.
  • Hjemmebaserte tiltak som miljøarbeider eller veiledning i hjemmet.
  • Besøkshjem, familieråd og samarbeidsmøter.
  • Tiltakene tilpasses barnets behov og evalueres jevnlig i samarbeid med foresatte og andre tjenester.
  • Barnevernet vurderer effekten av tiltak og gjør endringer ved behov.

Samarbeid med andre tjenester

Barneverntjenesten samarbeider med:

  • Barnehage
  • Helsestasjon
  • PPT
  • Fastlege
  • Kommunal psykisk helsetjeneste
  • ABUP / HABU
  • Habiliteringstjenesten
  • Barneavdeling

Det skal utarbeides en felles plan for oppfølging ved behov for koordinert innsats. Barnevernet deltar i ansvarsgruppemøter og kan inngå i bruk av stafettlogg eller individuell plan (IP).

Barn som mottar langvarige tiltak fra barnevernet har rett til koordinator eller barnekoordinator, men ofte er det andre tjenester som har koordinatoransvaret.

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse i tide. Målet er å bidra til trygge oppvekstvilkår.

Barnevernet vurderer barnets omsorgssituasjon gjennom undersøkelse, og kan iverksette hjelpetiltak for å styrke foresattes omsorgsevne. Hjelpetiltak er i utgangspunktet frivillige, men kan pålegges. Ved alvorlige mangler i omsorgen, og dersom det er til barnets beste, kan barnet flyttes ut av hjemmet.

Barnevernets ansvar er regulert i barnevernsloven.

Kartlegging ved bekymring for barn 0–6 år

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding, har de plikt til å undersøke barnets situasjon og vurdere behov for tiltak. En barnevernssak kan starte ved bekymringsmelding fra andre instanser, eller ved at familien selv tar kontakt.

Undersøkelsen skal kartlegge relevante forhold, men ikke være mer omfattende enn nødvendig. Det skal være lav terskel for bekymring, særlig fordi små barn kan ha få ytre symptomer.

Undersøkelsen kan inneholde

  • Samtale med foreldre (sammen og hver for seg)
  • Hjemmebesøk
  • Observasjon av samspill mellom barn og foreldre, og barnet i lek eller sosiale aktiviteter
  • Innhenting av informasjon fra andre tjenester (med samtykke)
  • Bruk av kartleggingsverktøy (f.eks. ASQ, ASQ-SE, WMCI, CROWELL, "På gulvet")
  • Samarbeid med familien og nettverket (f.eks. familieråd)

Det er viktig å vurdere omsorgssituasjonen i lys av familiens helhet, psykososiale forhold og kulturell kontekst.

Etter avsluttet undersøkelse skal det utarbeides en rapport. Ved behov for tiltak utarbeides det en oppfølgingsplan i samarbeid med foresatte, med konkrete mål.

Tiltak ved bekymring for barn 0–6 år

Barnevernets tiltak skal være utviklingsstøttende og bidra til positiv endring for barnet og familien. Mange familier som mottar hjelp fra barnevernet, trenger samtidig tiltak fra andre tjenester.

Eksempler på hjelpetiltak

  • Råd og veiledning til foresatte
  • Veiledning gjennom program som:
    • COS-P
    • Marte Meo
    • PYC
    • NBO
    • På gulvet
    • PMTO
    • ICDP
    • CPP
  • Familieråd og samarbeidsmøter
  • Hjemmebasert veiledning og miljøarbeider i hjemmet
  • Besøkshjem

Tiltak og tiltaksplan skal evalueres jevnlig. Evalueringen skjer i dialog med foresatte, og kan inkludere:

  • Barnets trivsel og utvikling
  • Tilbakemeldinger fra foresatte og samarbeidspartnere
  • Effekt av tiltak – hva fungerer, hva må endres?
  • Behov for justering, intensivering eller avslutning av tiltak
  • Oppgave- og ansvarsfordeling fremover

 

Henvisning til andre tjenester

Ved bekymring for barnets psykiske helse eller utvikling, skal barnevernet sørge for at barnet blir kartlagt av riktig helsetjeneste. Dette er i tråd med retningslinjene fra Helsedirektoratet om kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus.

Ved mistanke om utviklingsforstyrrelser eller sped- og småbarns psykiske helse skal barnevernet henvise barnet til ABUP. Tjenesten har henvisningsrett, men bør samarbeide med fastlege eller annen helsetjeneste om kartleggingen. Som hovedregel skal begge foresatte samtykke til henvisning. Den som henviser må avklare foreldreansvar og samtykke.

Samarbeid med andre tjenester

Barneverntjenesten samarbeider med alle relevante tjenester i barnets liv, basert på samtykke fra foresatte.

Aktuelle samarbeidspartnere

  • Barnehage
  • Helsestasjon
  • PPT
  • Psykisk helsetjeneste
  • Fastlege
  • Spesialisthelsetjenesten (ABUP, habiliteringstjenesten, barneavdeling)

Ved flere involverte tjenester skal det utarbeides en felles plan for oppfølging. Barnevernet bør delta i ansvarsgruppemøter og samarbeidsmøter for å sikre helhetlig oppfølging gjennom jevnlig informasjonsutveksling.

Man kan bruke stafettlogg eller individuell plan (IP) der det er relevant.

Barn med behov for langvarige og koordinerte tjenester har en lovfestet rett til individuell plan (IP) og koordinator/barnekoordinator.

Barneverntjenesten kan koordinere det tverrfaglige arbeidet rundt barn og familier med langvarige tiltak, men det er ofte andre tjenester som har koordinatoransvaret.

Les mer om dette på kommunens koordinerende enhet.

 

Sist oppdatert 09.10.2025