Barnehagen - bekymring for barn 0-6 år

Barnehagens ansvar

Barnehagen skal sikre at alle barn får et inkluderende tilbud der de kan leke, mestre, lære og utvikle seg. I arbeidet med psykisk helse har barnehagen en viktig rolle i å fange opp tegn og signaler som gir grunn til bekymring for barnets psykiske helse eller utvikling. Barnehagen skal samarbeide med foresatte og relevante hjelpetjenester for å sikre at barnet får hjelp fra riktig instans.

Kartlegging ved bekymring for barn 0–6 år

Tegn på at et barn kan ha utfordringer med psykisk helse eller utvikling, kan være:

• Manglende trivsel
• Sosial tilbaketrekking
• Samspillsvansker
• At barnet ikke utvikler seg som forventet

Ved bekymring skal barnehagen raskt gjennomføre en undringssamtale med foresatte for å få innsikt i hvordan de opplever barnet hjemme. Barnehagens observasjoner deles, og man undersøker om foresatte kjenner seg igjen. Ved behov for videre kartlegging og drøfting innhentes samtykke.

Barnehagen skal bidra til barnets trivsel, trygghet, lek og opplevelse av å være en del av fellesskapet. Dersom et barn ofte er alene, passivt, viser lite initiativ eller er vanskelig å regulere, bør det igangsettes tiltak. Små barn kan ha subtile symptomer og likevel være i risiko for skjevutvikling – derfor skal terskelen for tiltak være lav.

Vansker hos barnet kan også være reaksjoner på foresattes situasjon, som psykiske eller fysiske helseplager, rusproblematikk, økonomiske vansker eller konflikter. Det er derfor viktig å vurdere barnet i lys av familiens helhetlige situasjon.

Ved mistanke om omsorgssvikt, vold eller overgrep skal barnehagen sende bekymringsmelding til barneverntjenesten og følge kommunens rutiner. *Se forløp for vold, overgrep og omsorgssvikt hos barn og unge.

Eksempler på kartlegging i barnehagen

• Observasjon av barnet i lek og samspill med barn og voksne – se etter:
• Sosial tilbaketrekking
• Mangelfull utvikling eller regresjon
• Vansker med språk, lek eller kommunikasjon
• Motoriske vansker
• Atferdsvansker
• Reguleringsvansker (søvn, mat, uro)
• Emosjonelle vansker
• Tegn på vold, overgrep eller omsorgssvikt
• Samtale med foresatte om:
• Barnets ressurser og styrker
• Utfordringer i barnehagen
• Relasjon og eventuelle samspillsvansker mellom barn og foresatte
• Belastninger i hjemmemiljøet
• Foresattes psykiske og fysiske helse
• Kartlegging av utvikling
• Generell utvikling
• Språk, kognisjon og sosioemosjonell fungering
• Drøfting i etablerte ordninger for veiledning og konsultasjon i barnehagen

Tiltak ved bekymring for barn 0–6 år

Barnehagen har en viktig rolle i å avdekke utfordringer og samarbeide med andre instanser. Ved bekymring skal det iverksettes tiltak og samarbeid med foresatte og eventuelt andre tjenester.

Mulige tiltak i barnehagen

• Pedagogiske tilpasninger for å styrke trygghet og inkludering
• Samtaler med barnet og foresatte
• Tilrettelegging ut fra barnets behov, utviklingsnivå og styrker
• Bruk av trygghetssirkelen for å styrke relasjon til personalet
• Vedtak om spesialpedagogisk hjelp ved behov – kommunen/fylkeskommunen fatter vedtak om type, omfang og varighet
• Kontakt med aktuelle faginstanser for vurdering og veiledning

Tiltakene skal evalueres jevnlig sammen med foresatte og eventuelle samarbeidspartnere. Dersom tiltakene ikke fører frem, bør barnehagen søke videre veiledning fra relevante tjenester.

Henvisning til andre tjenester

• PPT er sakkyndig instans ved vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp.
• Ved psykiske helseutfordringer bør barnehagen, i samråd med foresatte, vurdere behov for kontakt med helsestasjon eller kommunal psykisk helsetjeneste.
• Ved spesialpedagogisk hjelp skal det årlig utarbeides en skriftlig rapport til foresatte og kommunen.

Samarbeid med andre tjenester

Barnehagen samarbeider med:

• PPT
• Helsestasjon
• Barneverntjeneste
• Fastlege
• BUP

Styrer har ansvar for å sikre et godt samarbeid med andre tjenester til barnets beste.