Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

ABUP - bekymring for barn 0-6 år

All bekymring for små barn skal tas på alvor, og det skal være lav terskel for å iverksette tiltak.

Kommunale tjenester som helsestasjon og barnehage har en viktig rolle i å oppdage tidlige tegn på psykiske vansker eller skjevutvikling. Sammen med omsorgspersonene har disse instansene en sentral forebyggende og utviklingsstøttende funksjon.

Ved bekymring for et barns psykiske helse eller utvikling, skal kommunen kartlegge situasjonen og sette inn relevante tiltak. Dersom tiltakene ikke har ønsket effekt, bør henvisning til BUP vurderes.

Hva gjør vi?

  • ABUP utreder og behandler psykiske vansker hos barn og unge (0–18 år), inkludert de yngste barna (0–6 år).
  • Arbeidet skjer i tråd med det nasjonale pasientforløpet for psykiske lidelser hos barn og unge.
  • De tilbyr kartlegging, diagnostisering, behandling og samhandling med kommunale tjenester og foresatte.
  • All hjelp skjer i samarbeid med foreldre og ofte med andre instanser.

Hva ser vi etter?

  • Symptomer på psykiske vansker som angst, depresjon, reguleringsvansker, spisevansker og traumer.
  • Utviklingsforstyrrelser, som autisme eller ADHD.
  • Barnets utvikling, fungering og relasjoner (språk, emosjoner, motorikk, sosialt samspill).
  • Foreldres omsorgsevne og barnets psykososiale miljø.
  • Mulige traumeerfaringer eller belastninger i barnets liv.
  • Barnets og familiens ressurser og behov.

Når bør du som ansatt eller foresatt være ekstra oppmerksom?

  • Når små barn viser vedvarende tilbaketrekning, uro, gråt, spise-/søvnvansker eller problemer med samspill og språk.
  • Ved mistanke om traumer, omsorgssvikt, rus i hjemmet, psykisk sykdom eller vold.
  • Når kommunale tiltak ikke gir tilstrekkelig effekt, og det er behov for spesialisert hjelp.
  • Når barnet viser tegn på utviklingsforstyrrelser eller store reguleringsvansker.

Tiltak og oppfølging

  • Behandlingstiltak skjer alltid i samarbeid med foresatte, og noen ganger kun rettet mot foresatte.
  • Eksempler på tiltak:
    • Psykoedukasjon tilpasset barnets tilstand
    • Foreldreveiledning (individuelt eller i gruppe)
    • Samspillsveiledning
    • Traumerettet behandling
    • Barnepsykoterapi med foreldre til stede
    • Veiledning og samarbeid med barnehage, barnevern, PPT m.m.
  • Behandlingen evalueres fortløpende sammen med foreldre og tverrfaglig team. Ved manglende effekt tilpasses eller avsluttes behandlingen.

Samarbeid med andre

Vi samarbeider med:

  • Barnehage, helsestasjon, PPT, barnevern, fastlege, somatisk barneavdeling, fysio-/ergoterapitjeneste og kommunal psykisk helsetjeneste.
  • All samhandling skjer etter samtykke fra foresatte.
  • Ved behov henviser ABUP videre til:
    • HABU (ved utviklingsforstyrrelser eller medisinske tilstander)
    • Barneavdeling (ved somatiske bekymringer)
    • RK-MR (ved mistanke om rusrelaterte skader)
    • Psykisk helsevern for voksne, hvis foresatte trenger hjelp

Ved avslutning gjennomføres oppsummering og samarbeidsmøte. Epikrise blir sendt til fastlege og relevante instanser.

Små barn kan være i risiko for skjevutvikling og psykiske vansker, selv om de bare viser få eller tilsynelatende små symptomer. All bekymring for små barn skal tas på alvor, og det skal være lav terskel for å iverksette tiltak.

Kommunale tjenester som helsestasjon og barnehage har en viktig rolle i å oppdage tidlige tegn på psykiske vansker eller skjevutvikling. Sammen med omsorgspersonene har disse instansene en sentral forebyggende og utviklingsstøttende funksjon.

Ved bekymring for et barns psykiske helse eller utvikling, skal kommunen kartlegge situasjonen og sette inn relevante tiltak. Dersom tiltakene ikke har ønsket effekt, bør henvisning til BUP vurderes.

Sårbarhet og tegn på vansker

Sped- og småbarn er spesielt sårbare for belastninger i familien, som psykisk eller fysisk sykdom eller rusproblematikk hos foresatte. Foreldre spiller en nøkkelrolle i både utvikling og tiltak. Mange hjelpetiltak vil derfor være rettet mot omsorgspersoner og barnehagen.

Tegn på psykiske vansker hos barn 0–6 år kan være

  • Stille og tilbaketrukket atferd
  • Lite kontakt eller respons
  • Innsovningsvansker eller spisevansker
  • Uro, mye gråt og vansker med å trøstes
  • Språkvansker og vansker med å uttrykke behov
  • Andre reguleringsvansker knyttet til følelser, atferd eller oppmerksomhet

Små barn er sterkt avhengige av trygge voksne og stabile omgivelser. Dersom du som foresatt eller ansatt er bekymret for barnets psykososiale situasjon – enten hjemme eller i barnehagen – bør du kontakte hjelpeapparatet.

Eksempler på risikofaktorer

  • Psykiske eller fysiske helseplager hos foresatte
  • Rusmisbruk
  • Økonomiske vansker
  • Arbeidsledighet
  • Høyt konfliktnivå i hjemmet

Ved mistanke om svikt i omsorgssituasjonen, skal det vurderes å sende bekymringsmelding til barnevernet.

Psykisk helsevern for barn og unge (BUP)

Kartlegging, utredning og behandling i BUP følger det nasjonale pasientforløpet «Psykiske lidelser – barn og unge» (Helsedirektoratet). Forløpet skal sikre fremdrift, brukermedvirkning og samarbeid.

Kartlegging

Ved første samtale avklares hvilket hjelpebehov barnet har og om hjelpen skal gis i spesialisthelsetjenesten eller kommunalt.

Foresatte kan ha med helsesykepleier, kommunal koordinator eller andre som kjenner barnet – dersom de ønsker det.

Utredning

Ved oppstart gjennomføres en basisutredning, eventuelt med utvidet kartlegging. Utredningen skjer i samarbeid med foresatte, og fokuserer på:

  • Symptomer, utvikling og funksjon
  • Barnets psykososiale situasjon
  • Ressurser hos barnet, familien og nettverket

Basisutredningen består av

  • Samtale med foresatte (anamnese):
    • Svangerskap, fødsel og barseltid
    • Tilknytning og tidlig utvikling
    • Emosjonell, motorisk, sosial og språklig utvikling
    • Familie- og omsorgssituasjon (nåværende og tidligere)
    • Psykososialt miljø
    • Eventuelle traumeerfaringer
    • Foresattes psykiske og somatiske helse, rusbruk og levevaner
    • Barnets somatiske helse og tidligere sykdommer
  • Observasjon og utviklingskartlegging
  • Innhenting av opplysninger fra helsestasjon, barnehage og andre instanser
  • Somatisk legeundersøkelse og eventuelle tilleggsundersøkelser

 

Videre utredning ved behov

Ved sammensatte vansker eller behov for fordypning anbefales:

  • Kognitiv vurdering / utviklingsvurdering
  • Vurdering av samspill og tilknytning
  • Kartlegging av symptomer på:
    • Depresjon
    • Engstelse
    • Nevroutviklingsforstyrrelser
    • Reguleringsvansker
    • Tilknytningsforstyrrelser
    • Spisevansker
    • Traumer

Ved utredning av barn 0–6 år brukes både DC:0–5 og ICD-10 (multiaksial klassifisering).

Et tverrfaglig team oppsummerer funn og vurderer eventuell diagnose/komorbiditet. Det legges vekt på et helhetlig bilde av barnets situasjon og familiefungering.

 

Tilbakemelding og behandlingsplan

  • Foresatte og samarbeidspartnere får tilbakemelding
  • Det utarbeides behandlingsplan med mål og tiltak

 

Tiltak og behandling

Behandling for barn i alderen 0–6 år involverer alltid foresatte. Noen tiltak rettes kun mot foresatte.

Eksempler på tiltak

  • Psykoedukasjon tilpasset barnets utfordringer (f.eks. ved reguleringsvansker)
  • Foreldreveiledning (individuelt eller i gruppe)
  • Individuelt tilpasset samspillsveiledning
  • Traumerettet behandling
  • Barnepsykoterapi med foreldre til stede
  • Veiledning og samarbeid med kommunale tjenester (barnehage, PPT, barnevern)

Evaluering av tiltak

Målet er å sikre at barnet får effektiv og nyttig hjelp. Evaluering skjer:

  • Løpende med foresatte
  • Jevnlig i tverrfaglig team
  • Ved manglende effekt vurderes endring i tilnærming eller avslutning

Henvisning til andre tjenester

Ved behov for videre medisinsk utredning henvises barnet til:

  • Barneavdeling (ved mistanke om somatiske tilstander)
  • HABU (ved mistanke om autismespekterforstyrrelser, cerebral skade, genetiske syndromer eller utviklingshemming)
  • RK-MR (ved mistanke om rusrelaterte skader)

Ved bekymring for foresattes psykiske helse kan BUP initiere henvisning til:

  • Psykisk helsevern for voksne
  • Kommunale tjenester (ofte via fastlege)

Samarbeid med andre tjenester

Alt samarbeid skjer med samtykke fra foresatte. BUP samarbeider med:

  • Barnehage
  • PPT
  • Barnevern
  • Skole
  • Fastlege
  • Helsesykepleier
  • Somatisk barneavdeling
  • Fysio- og ergoterapitjeneste
  • Psykisk helsetjeneste i kommunen

Barn med langvarige og koordinerte behov har rett til individuell plan (IP) og koordinator.

Avslutning i BUP

Ved avslutning:

  • Det gjennomføres en oppsummering med foresatte og samarbeidspartnere
  • Behov for videre oppfølging fra kommunen vurderes
  • Avsluttende samarbeidsmøte holdes
  • Epikrise sendes til fastlege/henviser og foresatte
  • Med samtykke kan epikrisen også sendes til andre samarbeidende instanser
  • Det anbefales at epikrisen inneholder informasjon om eventuelle uavklarte forhold og når re-henvisning bør vurderes
Sist oppdatert 09.10.2025