Nettinformasjon om smerte og ulike smertemestringsverktøy
Denne informasjonen er laget av leger ved smertepoliklinikken ved Sørlandet sykehus i forbindelse med studien «den gode smertesamtale ved endometriose.
Smerte er kroppens innebygde alarmsystem. Den sier fra når noe er galt – for eksempel hvis du brenner deg, kutter deg eller får en betennelse. Smerte hjelper oss å beskytte kroppen og lære hva vi bør unngå.
Smerte er en opplevelse
Smerte handler ikke bare om skade. Du kan kjenne smerte:
- når det er faktisk skade i kroppen
- når det er fare for skade
- eller når det kjennes ut som skade, selv om det ikke er noe fysisk galt
Smerte er altså en opplevelse, og den påvirkes av hvordan vi tenker og føler. Hvis du for eksempel får brystsmerter og blir redd for at det er noe alvorlig, kan smerten kjennes sterkere. Hvis du vet at smerten er ufarlig – som stølhet etter trening – kan den være lettere å håndtere.
Langvarige underlivssmerter, også kalt bekkensmerter, er smerter som kjennes i bekkenområdet og som har vart i mer enn 3–6 måneder. Smertene kan være konstante eller komme og gå. Smerten kan kjennes dypt inne i kroppen, stråle til ryggen, lysken eller lårene og være vanskelig å plassere nøyaktig.
Det at smerten kjennes et annet sted enn der den egentlig kommer fra kalles referert smerte.
Hvorfor er det vanskelig å vite hvor smerten kommer fra?
Bekkenorganene (som livmor, eggstokker, blære og tarm) ligger tett sammen og deler mange av de samme nervebanene. For å forklare referert smerte tenker vi oss at hjernen er vant til å motta signaler fra hud og muskler og når den mottar signaler fra disse felles nervebanene, klarer den ikke helt skille mellom signaler fra hud, muskler eller diffust i dette området.
Hva er årsaken til langvarig underlivssmerte?
Det finnes sjelden én enkel forklaring. Langvarige underlivssmerter er ofte sammensatte, og kan skyldes flere ting samtidig. Smertene kan være knyttet til:
- Gynekologiske tilstander som endometriose og adenomyose
- Blæren (f.eks. blæresmertesyndrom)
- Mage og tarm (f.eks. irritabel tarm – IBS)
- Muskelspenninger i bekkenbunnen
Noen opplever også at smertene henger sammen med:
- Angst, depresjon eller traumer
- Andre smertetilstander som migrene eller fibromyalgi
- Utmattelse og søvnproblemer
Mange opplever smerter i magen når de har mensen. Dette kalles dysmenoré, og er helt vanlig – spesielt i tenårene og tidlig i 20-årene. Noen har milde plager, mens andre har så sterke smerter at det går utover skole, jobb og fritid.
Hvorfor får vi menssmerter?
Under menstruasjonen produserer kroppen ulike signalstoffer. Prostaglandiner er et signalstoff som får livmoren til å trekke seg sammen for å presse ut blodet. Disse sammentrekningene kan gjøre vondt, og jo mer prostaglandiner kroppen lager, jo sterkere kan smertene bli.
Smerter ved endometriose:
Endometriose innebærer at vev som likner livmorslimhinnen vokser utenfor livmoren, for eksempel på eggstokker, egglederne, utenpå livmoren eller andre steder i bukhulen. Dette vevet oppfører seg likt med vanlig livmorslimhinne i løpet av menstruasjonssyklusen, det vil si at det bygger seg opp, brytes ned, og blør. Men i motsetning til livmorslimhinnen, blir det værende i bukhulen. Kroppen lager da en betennelsesreaksjon for å fjerne dette vevet. Videre kan betennelsen føre til arrdannelse i vevet rundt. Dette kan forårsake smerter.
Betennelsen vil også påvirke veksten av nervevev og en tenker seg at disse nevrogene endringene også medvirker til smerter.
Kroppen frigjør forskjellige signalstoffer som respons på betennelse, og sterke smerter.
Symptomer kan variere sterkt fra person til person, noe som kan føre til forskjeller i hvor alvorlige smerter oppleves. Noen kan oppleve dem som milde, mens andre har sterke smerter som oppleves uutholdelige.
Når smerten blir sterk
Sterke smerter setter i gang en automatisk stressreaksjon i kroppen. Stressreaksjonen settes i gang av et samspill mellom ulike systemer i kroppen som nervesystemet, hormonsystemet, og immunsystemet.
Dette er grunnen til at menstruasjonssmerter ofte kommer sammen med andre plager som svimmelhet, svetting eller mageproblemer.
Hva kan være årsaken?
Menstruasjonssmerter deles inn i to typer:
- Primær dysmenoré: Vanlige menssmerter uten annen sykdom. Starter ofte i ungdomsårene.
- Sekundær dysmenoré: Smerter som skyldes en underliggende tilstand, som endometriose eller adenomyose.
Viktig å vite
Gynekologer er i dag mindre opptatt av å utrede endometriose og adenomyose med MR og kikkehullskirurgi, og mer opptatt av å starte behandling ved kraftige menstruasjonssmerter tidlig – slik at du får behandling og lindring raskere.
Vil du lese mer om endometriose og adenomyose kan du klikke på lenkene under:
Smerte er kroppens måte å beskytte oss på. Når vi får en skade, sender kroppen ut akutt smerte som en alarm. Den sier: "Nå må du passe på!" Den hjelper oss å unngå skade – for eksempel ved å trekke hånden bort fra en varm kokeplate, eller ved å kjenne at noe er galt når vi får en flis i fingeren. Smerte lærer oss å være forsiktige.
Akutt smerte er en alarm som både er nyttig og viktig for oss.
Hva skjer i kroppen ved sterke smerter?
Når du opplever sterke smerter, setter kroppen i gang en automatisk stressreaksjon. Dette er en del av kroppens overlevelsessystem. Stress er en "superkraft" som gjør kroppen din klar til å håndtere fare.
Stressresponsen aktiverer:
- Det autonome nervesystemet – som styrer pust, puls, blodtrykk, fordøyelse og muskelspenning
- Hormonsystemet – som frigjør stresshormoner som adrenalin og kortisol
- Immunforsvaret – som gjør kroppen klar til å beskytte seg
Du blir mer våken, hjertet slår raskt og hardt og gir økt blodstrøm til de store muskelgrupper, du puster raskere og får økt oksygenopptak. Du kan bli tørr i munnen, kvalm, klam og kaldsvett. Noen kaster opp eller får diare. Uro og svimmelhet kan være andre symptomer
Alt dette skjer fordi kroppen er gjort i stand til å yte maksimalt når det virkelig gjelder, det kan skje raskt og det skjer helt av seg selv uten at du har kontroll over det.
Langvarig smerte – en alarm som ikke slår seg av
Når smertene varer i flere måneder, er det ikke lenger behov for varsling. Smerten har på en måte mistet sin opprinnelige funksjon som advarsel om skade. Langvarig smerte kan derfor oppleves både meningsløs og utmattende.
Ved langvarige smerter forblir kroppen i beredskap, og det kan føre til:
- Økt følsomhet for smerte (fordi det skjer endringer i smertesystemet)
- Søvnproblemer og utmattelse
- Angst, nedstemthet eller uro
- Mage- og tarmplager
Over tid kan dette gjøre det vanskeligere å håndtere smertene, og mange utvikler tilleggssymptomer som påvirker hverdagen. Et eksempel på dette er at langvarig stress og smerte ofte påvirker fordøyelsen. Derfor får mange med langvarige smerter mageplager i tillegg.
Jeg vil forsøke å forklare dette ved å bruke et språklig bilde kalt «seilbåtmetaforen»
Når livet blåser opp til storm – en metafor om smerte og mestring
Tenk deg at du er ute på sjøen i en seilbåt. Været er nydelig, sola skinner, bølgene slår mot baugen og vinden fyller seilene. Du er på vei mot et mål langt der fremme. Alt føles lett og riktig.
Men så, helt uten forvarsel samler mørke skyer seg i horisonten. Vinden tar seg opp. En stor bølge slår over båten, og du blir gjennomvåt. Vannet fosser inn. Forfjamset slipper du både ror og seil. Du begynner å øse. Panikken kommer – hvordan skal dette gå?
Dette kan være et bilde på hvordan det føles å få et kraftig smerteanfall. Plutselig er du midt i en storm du ikke ba om, og kroppen reagerer med full beredskap. Hele kroppen gjør seg klar til å kjempe. Du kan ikke flykte.
Når stormen varer
Noen ganger varer stormen lenge. Du mister kursen, seilene blafrer i alle retninger. Det kan føles som om alt handler om å holde hodet over vannet. I slike stunder er det helt naturlig å slippe seilene og bare fokusere på å komme deg gjennom.
Men husk: En erfaren seiler vet at stormer kommer – og at de også går over. Med tid, trening og støtte lærer man å holde kursen, selv i motvind. Og selv om en mister kursen i en storm, har en erfaren seiler også evnen å finne tilbake til riktig kurs igjen.
Et sitat til inspirasjon
“I’m not afraid of storms, for I am learning how to sail my ship.” sa den amerikanske forfatteren Louisa May Alcott
La dette være en påminnelse: Du er ikke alene. Med erfaring, trening og veiledning vil du seile din egen skute – selv når bølgene slår som hardest.
Mange kvinner med underlivssmerte opplever smerter under seksuell aktivitet. Det vanligste er å kjenne på smerter ved dype støt under vaginalt samleie. Dette kan det være enkelt å omgå ved at penis ikke når «bunnen» av skjeden (livmortappen) for eksempel ved å endre stillinger, holde 2-3 fingre rundt roten av penis eller benytte støtputer som «Ohnut». Det kan også være fint å være seksuelt aktiv uten samleie. Kroppen har flere erogene soner som er mottagelig for erotisk stimuli.
Noen kan oppleve smerter under og/eller etter orgasme. Smerter under samleie kan ha flere årsakssammenhenger. Smerter kan i tillegg til endometriose og adenomyose, skyldes flere ulike gynekologiske tilstander, som infeksjoner eller betennelsestilstander, tørre slimhinner i skjeden, arr etter tidligere skader, fødsel eller operasjoner, vaginisme (ufrivillig sammentrekning av muskulatur i bekkenbunnen) eller vulvodyni (smerter i vulva). Noen ganger finner en ikke noen forklarende årsak.
Lyst og tenning bør være en forutsetning for å være seksuelt aktiv. Smerter kan føre til at lyst og tenning blir fraværende – eller at man forbinder seksualitet med smerter.
Problemer relatert til parforholdet eller forhold til egen kropp kan påvirke lyst og tenning slik at det er viktig å se på situasjonen helhetlig.
Generelle anbefalinger:
- Snakk med en eventuell partner. Sett ord på hvordan ting føles og oppleves for deg.
- Snakk med helsepersonell. Spør om råd hvis noe er vanskelig i forhold til seksualitet.
- Bli kjent med kroppen din – hva er godt for deg, hva liker du, hva tenner du på og hva er smertefullt? Selv om du bruker hormonell prevensjon kan syklus virke inn på smertene – forsøk å se om det er en syklisk sammenheng.
- Lær deg sammenhengen mellom det å forvente at noe gjør vondt – og at noe gjør vondt.
- Det er ikke bare «å slappe av» når noe er vondt. Lær deg øvelser som kan bidra til å spenne av. Nettsiden mindre smerte har god informasjon om dette temaet og her kan du finne lenker til lydfiler med instruksjon for avspenning. Musikk eller et varmt bad kan hjelpe mange. For noen kan medikamentell behandling hjelpe.
- Noen medikamenter for endometriose (for eksempel Procren®) kan gi skjedetørrhet og nedsatt seksuell lyst. Da trenger kroppen og hodet ekstra tid på å komme «på». En hensynsfull partner, glidekrem og lokale østrogener (eller Replens® eller Repadina® som ikke inneholder hormoner) kan da være til hjelp.
- Bekkenfysioterapeuter kan gi råd og veiledning til avspenning, tøyning av stramme muskler i underlivet og hvordan du bruker pusten riktig når du har smerter i mage, bekken og underliv. Du vil finne en liste over fysioterapeuter som jobber med kvinnehelse på Vulva forside - Vulva.no. Disse vil også ha kunnskap om endometriose
- Sexologiske rådgivere kan hjelpe. Se Finn en sexolog – Søk etter sexologer der du bor for å finne en sexolog med autorisasjon. Spesielt dersom problematikken er sammensatt kan sexologisk rådgiver anbefales.
- Quintet er et nettbasert firma som har mange gode hjelpemidler for seksuallivet. Ved varig funksjonsnedsettelse har man rett på slike hjelpemidler. Les mer på: Seksualtekniske hjelpemidler - nav.no
Noen par velger å leve sammen uten å ha sex sammen. Det er ulike måter å leve sammen på. Det viktige er å kunne kommunisere om det. Dersom kommunikasjon er vanskelig i parforholdet kan parterapi eller familieterapi være et godt tiltak.
Ikke-medikamentelle tiltak:
Varme
Mange opplever at varme lindrer smertene. Du kan bruke for eksempel et varmeteppe, en varmepute eller en rispose.
Varme virker på flere måter:
- Den roer ned nervesignalene som sendes til hjernen
- Den får muskler til å slappe av
- Den hjelper deg å flytte fokuset bort fra smerten
Varme kan være et enkelt og trygt hjelpemiddel du kan bruke hjemme – både ved akutte smerter og som en del av daglig egenomsorg
Hvorfor er pust og avspenning viktig?
Når du har sterke eller langvarige smerter, som ved endometriose, er det helt naturlig at kroppen spenner seg. Mange opplever at det er vanskelig – eller nesten umulig – å slappe av når smertene står på. Men nettopp da kan rolig pust og avspenning være ekstra viktig.
Hva skjer i kroppen ved smerte?
Langvarige smerter kan føre til:
- Stramme muskler, særlig i magen og bekkenbunnen
- Overfladisk pust
- Mer smerte, dårligere søvn og økt stress
Dette kan bli en ond sirkel – men den kan brytes.
Pusten påvirker kroppen
Vi puster hele tiden, uten å tenke over det. Men visste du at hvordan du puster kan påvirke både smerte og stress?
Pusten styres både automatisk (av det autonome nervesystemet) og bevisst (av viljen). Det betyr at du kan bruke pusten aktivt for å roe ned kroppen.
Forskning viser at rolig og dyp pust reduserer stress, demper smerte samt aktiverer kroppens "hvile og ro"-system (parasympatisk nervesystem)
Hva kan pust og avspenning hjelpe med?
- Mindre muskelspenninger
- Bedre sirkulasjon i bekkenområdet
- Mer ro og trygghet i kroppen
- Mindre angst og uro knyttet til smerte
Eksempler på øvelser:
- Dyp pust med fokus på magen
- Legg deg på ryggen med en hånd på magen og en på brystet.
- Pust rolig inn gjennom nesen og kjenn at magen hever seg.
- Pust rolig ut gjennom munnen og kjenn at magen senker seg.
- Gjenta i 3–5 minutter.
- Progressiv muskelavspenning
- Spenn én muskelgruppe (f.eks. skuldre) i 5 sekunder.
- Slipp spenningen helt og kjenn forskjellen.
- Gå videre til neste muskelgruppe (armer, mage, ben osv.).
- Avslutt med rolig pust.
- Bekkenbunn og pust
- Sitt eller ligg komfortabelt.
- Pust dypt inn og tenk at du "slipper" spenningen i bekkenbunnen på utpust.
- Ikke press – bare la musklene få "smelte" nedover.
- Gjenta i rolige sykluser
Det finnes mange måter å gjøre avspenning og pustøvelser på. På nettsiden: Mindre smerte fra Helse Bergen, finnes det god informasjon om temaet og ulike lydfiler med instruksjon i teknikker for avspenning. Vårt råd er å lære seg en eller to øvelser og bruke disse daglig når du ikke har så mye smerter. Dette vil hjelpe deg til lettere å bruke dette kraftfulle virkemiddel mot smerter når smertene blir sterke.
Annen god nettside er nhi.no. Pust og pusteteknikker - NHI.no
Søvn og smerter henger sammen:
Når du har smerter, er det vanlig å sove dårlig. Samtidig vet vi at søvnmangel kan gjøre smertene verre. Det blir en ond sirkel: Du får vondt, sover dårlig – og så gjør smertene enda mer vondt fordi du ikke får god nok søvn.
Dårlig søvn gjør det også vanskeligere å:
- håndtere smerter i hverdagen
- ha energi til aktiviteter
- føle seg trygg og rolig i kroppen
God søvn er derfor en viktig del av smertebehandling. Selv om det er smertene som gjør det vanskelig å sove, kan behandling av søvnvanskene likevel gi bedre livskvalitet og mindre smerte.
Eksempler på nettsteder er:
Søvnproblemer | Norsk forening for kognitiv atferdsterapi
Du kan også sjekke om frisklivssentralen i din kommune tilbyr søvnkurs.
Fysisk aktivitet – hvorfor kan det hjelpe ved endometriose?
Fysisk aktivitet er viktig for alle – også for deg som har endometriose. Trening har lenge vært en viktig (kanskje den viktigste) del av behandling ved langvarige smertetilstander.
Selv om vi ikke har helt sikre bevis på at trening direkte reduserer smertene ved endometriose, vet vi at fysisk aktivitet:
- demper betennelse (inflammasjon) i kroppen
- øker produksjonen av endorfiner – kroppens eget smertestillende stoff
- kan bidra til bedre livskvalitet
Hvordan trene når du har langvarige smerter?
Det finnes ikke ett treningsprogram som passer for alle. Det viktigste er at du:
- finner en aktivitet du liker
- klarer å trene jevnlig og over tid
- starter rolig og øker gradvis
Det kan være lurt å veksle mellom styrketrening og kondisjonstrening, og gjerne legge inn avspenning og tøyning. Trening er ferskvare – det hjelper best når du gjør det regelmessig.
Fysioterapi og bekkenbunn
Langvarige smerter i bekkenet kan føre til at musklene i bekkenbunnen blir spente og at pusten blir overfladisk. Dette kan forverre smertene. En fysioterapeut kan hjelpe deg med:
- avspenningsøvelser
- bekkenbunnstrening
- å få tilbake normal muskelspenning og bedre pust
Noen har god nytte av å gå til en fysioterapeut med spesialkompetanse på kvinnehelse, mens andre får hjelp hos en psykomotorisk fysioterapeut. Psykomotorisk fysioterapi handler om å forstå og endre spenninger i kroppen
Du kan lese mer om trening ved endometriose via lenkene under:
Endometriose: kan symptomene bedres med trening? - NHI.no
Trening – glemt behandling for endometriosepasienter?
Fysioterapi:
Psykomotorisk fysioterapeut: Psykomotorisk fysioterapi har en helhetlig tilnærming til plager og behandlingen er rettet mot bevisstgjøring og endring av spenningstilstander i kroppen.
Fysioterapeut med spesialkompetanse på bekkenbunnsplager kan vurdere bekkenbunnen, hjelpe med å løsne stiv og overaktiv bekkenmuskulatur samt få bindevevet til å bli mer smidig og velsirkulert igjen.
Du vil finne en liste over fysioterapeuter som jobber med kvinnehelse på Vulva forside - Vulva.no
TENS
TENS (Transkutan elektrisk nervestimulering) er et lite apparat som sender svake strømimpulser gjennom små elektroder som festes på huden. Disse impulsene kan hjelpe med å lindre smerte.
Hvordan virker TENS?
Strømpulsene fra TENS-apparatet påvirker nervesystemet slik at smertesignalene dempes. Det er litt som å sende "andre signaler" til hjernen som konkurrerer med smerten – og da kan smerten kjennes mindre.
Viktig å vite:
- TENS har ingen kjente bivirkninger
- Skal ikke brukes hvis du har pacemaker
- Du kan få hjelp av en fysioterapeut som har erfaring med TENS
Avledning – å flytte fokus bort fra smerten
Smerte tar lett all oppmerksomhet. Det er fordi hjernen prøver å beskytte oss. Dette er nyttig ved akutt skade, men ved langvarige smerter kan det bli et problem.
Når vi klarer å rette oppmerksomheten mot noe annet – noe vi liker eller synes er spennende – kan hjernen dempe følelsen av smerte.
Hva gjør du som hjelper deg å glemme smerten en stund?
Det kan være å høre på musikk, være med venner, se en film, gå en tur – eller noe helt annet
Trygghet – viktig for å roe kroppen
Sterke smerter kan gjøre oss urolige og bekymret. Når vi føler oss trygge og har en følelse av kontroll, roer kroppen seg ned – og da kan også smertene bli mindre.
Hva hjelper deg å føle deg trygg?
Det kan være en person, et sted («trygg plass»), en rutine – eller noe du sier til deg selv
Kosthold:
Noe opplever at de blir verre av visse typer mat. Andre opplever at det er vanskelig å få i seg nok mat, at en spiser for mye eller har liten struktur på måltidene. Fedme øker graden av betennelse i kroppen og derved også smerte hos noen. Kosthold kan spille en viktig rolle for deg som har endometriose, selv om det ikke finnes én bestemt "endometriose-diett". Mange opplever likevel at et sunt og betennelsesdempende kosthold kan bidra til å lindre symptomer og bedre livskvaliteten.
Vi anbefaler sunt kosthold etter anbefaling fra helsedirektoratet:
Kosthold og ernæring - Helsenorge)
Kognitiv adferdsterapi:
Kognitiv atferdsterapi – hjelp til å forstå og håndtere tanker og følelser
Kognitiv atferdsterapi (KAT) er en psykologisk behandlingsform som hjelper deg å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handlinger. Når vi har det vanskelig, kan vi ofte havne i en ond sirkel – for eksempel negative tanker som fører til at vi trekker oss unna, noe som igjen kan gjøre at vi føler oss enda verre.
I kognitiv atferdsterapi jobber du sammen med en terapeut for å:
- utforske og forstå tankemønstre
- bryte negative sirkler
- finne nye måter å tenke og handle på
På nettsiden kognitiv.no kan du lese mer om langvarige smerter. På nettsiden er det også tilgang til en arbeidsbok som bygger på klinisk helsepsykologisk kunnskap og kognitiv adferdsterapi. Boken er utarbeidet av psykologspesialistene Elin Fjerstad, Torkil Berge og Ingrid Hyldmo, professor og fysioterapeut Rikke Helene Moe og professor og revmatolog Sella Aarrestad Provan ved Diakonhjemmet sykehus:
Lenke til arbeidsboken Helsepsykologisk behandling ved langvarige smerter.
Medikamentelle tiltak:
Viktig å vite:
Denne informasjonen er ment som generell veiledning. Før du starter med medisiner eller andre behandlingstiltak, anbefaler vi at du snakker med fastlegen din eller en gynekolog. De kan vurdere hva som er trygt og riktig for deg, basert på din helse og situasjon
Medikamenter mot menstruasjonssmerter og endometriose
Det finnes flere typer medisiner som kan hjelpe mot sterke menstruasjonssmerter og smerter ved endometriose. Her er en oversikt over de vanligste:
Førstevalg: Betennelsesdempende medisiner (NSAIDs)
Disse medisinene virker ved å redusere betennelse og hemme prostaglandiner, som er stoffer kroppen lager under menstruasjon og som gir smerte.
Eksempler:
- Ibuprofen (f.eks. Ibux®) – opptil 600 mg, 3 ganger daglig
- Naproxen (f.eks. Napren-E®) – 500 mg, inntil 3 ganger daglig
- Diklofenak (f.eks. Voltaren®) – 50 mg, inntil 3 ganger daglig
Tips: Det kan være lurt å starte med medisinen dagen før mensen og fortsette fast de dagene du har vondt. Da kan du hindre at smertene eskalerer til intense smertenivå som er vanskelige å smertelindre.
Paracetamol
- Paracet® – 1 gram, inntil 3 ganger daglig
- Virker smertestillende og febernedsettende
- Kan kombineres med NSAIDs
Viktig å vite
Ikke alle tåler NSAIDs. De kan gi bivirkninger som:
- Mageplager eller magesår
- Økt risiko ved sykdommer som nyresvikt, Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt
Snakk alltid med legen din før du starter med medisiner, spesielt hvis du har andre sykdommer eller bruker faste medisiner.
Andre medisiner ved langvarige smerter
Ved langvarige smerter som ikke blir bedre med vanlige smertestillende, kan legen vurdere:
- Amitriptylin (Sarotex®) – et antidepressiv som også virker smertelindrende
- Svake opioider (f.eks. Paralgin forte®, Tramadol®) – kan hjelpe ved sterke smerter, men bør brukes med forsiktighet og ikke brukes fast.
- Sterke opioider (f.eks. Oxynorm®) – brukes kun i korte perioder, f.eks. etter operasjon eller kortvarig i forbindelse med anfall med sterke smerter.
Opioider kan gi bivirkninger som tretthet, svimmelhet, redusert reaksjonsevne som medfører at en ikke bør kjøre bil eller bruke maskiner ved bruk. Andre vanlige bivirkninger er kvalme og forstoppelse. Opioider gir økt risiko for toleranse og avhengighet. Ved langvarig bruk kan de faktisk gjøre smertene verre.
Nettsiden til norsk revmatologisk forening har nyttig informasjon om følgende medikamenter:
NSAIDs (her kan du klikke inn på ulike typer av NSAIDs
Amitriptylin og Sarotex tabletter
Paracetamol/kodein (Paralgin forte®/Pinex forte®)
Hormonbehandling
I og med at endometriose er en østrogenfølsom lidelse vil hormoner kunne dempe utviklingen og dermed også smertene.
Målet med behandling er å hindre menstruasjon og eggløsning.
Oversikt over hormonpreparater:
- P-piller (uten pause)
- Gestagener (f.eks. hormonspiral, p-stav, p-sprøyte)
- GnRH-analoger – brukes når annen hormonbehandling ikke virker
Du finner mer informasjon om hormonbehandling på nettsiden til Oslo universitetssykehus: Endometriose - medikamentell behandling - Oslo universitetssykehus HF
Via kikkehullskirurgi fjernes endometriosevev og en reparerer skadet vev.
Gynekologisk forening har i sin metodebok en fin oversikt over de ulike hormonpreparatene som kan brukes. Samt utdypende informasjon om kirurgisk behandling.
Menstruasjonssmerter - Helsenorge
Mestring av langvarige smerter - Helsenorge
Mindre Smerter - Helse Bergen HF: en nettside utviklet av HelseBergen. Her finner du informasjon og forslag til ulike ikke-medikamentelle tiltak du kan bruke for å dempe smertene dine.
Vulva forside - Vulva.no Nettsiden med informasjon om sykdommer i ytre deler av underlivet hos kvinner (vulva). Her finner du også informasjon om hvor du finner behandlere med god kunnskap om lidelser i underlivet.
Quintet — Produkter, kompetanse og veiledning: Quintet er et nettbasert firma som har spesialisert seg på hjelpemidler innen inkontinens, smertelindring og seksuell helse.
Endometriose – metodebok i gynekologi
Adenomyose – metodebok i gynekologi
Langvarige bekkensmerter – metodebok i gynekologi
Endometriose: kan symptomene bedres med trening? - NHI.no
Trening – glemt behandling for endometriosepasienter?
Søvnproblemer | Norsk forening for kognitiv atferdsterapi
Filmer på Youtube