Ungdom som lever med rus i familien: – En vanskelig oppvekst, men likevel har de flere mestringsstrategier

Å vokse opp med rus i familien

Mange barn og unge lever i familier der en forelder eller et søsken sliter med rusproblemer. Konsekvensene for deres psykiske helse og livskvalitet er godt dokumentert, men det finnes mindre kunnskap om hvordan de selv forsøker å mestre en slik hverdag. I en ny kvalitativ studie har doktorgradsstipendiat Cathrine Hørte intervjuet ungdom mellom 17 og 21 år som har deltatt i et psykoedukativt program for pårørende. Den nylig publiserte artikkelen kan leses her: 

Analysen av intervjuene viser to overordnede temaer: Oppveksten beskrives som både ensom og krevende – og ungdommene utvikler en rekke mestringsstrategier. Disse spenner fra risikofylte strategier til mer positive og ressursorienterte måter å håndtere livet på.

Belastninger: – «Jeg bar det alene»

Ungdommene beskriver en oppvekst der bekymringer ble holdt inni seg. Mange opplevde at de ikke kunne dele det som skjedde hjemme, verken med venner eller andre voksne. Uforutsigbarhet, ansvarsfølelse og frykt for å belaste omgivelsene førte til at mange tok et stort emosjonelt ansvar i stillhet.

Dette resulterte ofte i stress, uro og følelsesmessig utmattelse. For flere ble det nødvendig å «skru av» egne følelser for å klare hverdagen. Forskerne peker på at denne typen følelsesmessig nedtrykking kan fungere som en kortsiktig overlevelsesstrategi – men også være en risikofaktor for psykiske plager senere i livet.

Mestringsstrategier: Fra selvstendighet til framtidsfokus

Til tross for store belastninger beskriver ungdommene en rekke måter de forsøker å mestre livet på. Noen prøver å være helt selvstendige og løse alt på egen hånd. Andre lærer seg å ignorere eller undertrykke egne reaksjoner for å ha kontroll.

Samtidig forteller mange om mer positive og fremtidsrettede strategier. Flere bruker skolen som et fristed og som et sted å investere i et bedre liv. For andre blir håpet om en tryggere og mer stabil fremtid en viktig motivasjon. Å rette blikket mot muligheter og mål utenfor hjemmet blir en måte å skape mening og retning i en utrygg hverdag.

Et salutogent blikk på mestring

Forskerne analyserte funnene i lys av salutogenese – en teori som legger vekt på hvilke faktorer som fremmer helse og håndterbarhet, fremfor hva som skaper sykdom. Gjennom dette perspektivet blir det tydelig at ungdommenes strategier, også de som kan være problematiske, ofte er uttrykk for en sterk vilje til å skape sammenheng og mening i livet.

Denne forståelsen gir et viktig faglig rammeverk for å se både sårbarheten og styrkene ungdommene bærer med seg.

Veien videre: Hva kan hjelpe?

Fagpersoner og hjelpeinstanser kan støtte ungdommene best ved å anerkjenne både belastningene de står i, og de ressursene de bruker for å håndtere dem. Ved å løfte frem ungdommenes egne stemmer kan vi bedre forstå hva som faktisk hjelper – og hva som gjør det vanskeligere.

Forskerne håper at funnene kan bidra til bedre tilrettelegging av støtte- og behandlingstilbud for pårørende barn og unge, og til tiltak som fremmer helse, selvstendighet og håp for framtiden.