Gode råd til deg med
Syreplager
Syreplager er svært vanlig og kan gi en rekke plager. Her finner du informasjon om hva du selv kan gjøre for å bedre plagene.
Syreplager er hals- eller brystbrann. Det kan også være sviende smerter øverst i magen eller sure oppstøt. På fagspråket kaller vi dette for refluks.
Syreplager/refluks oppstår når syren fra magesekken går feil vei og kommer opp i spiserøret. Dette fører til irritasjon i slimhinnen i spiserøret. Noe som gir ubehag eller smerter.
Når dette skjer ofte kan det føre til betennelser i slimhinnen nederst i spiserøret.
Syreplager er svært vanlig og noe de fleste opplever i blant. I underkant av 10 % av den voksne befolkningen har daglige syreplager. Flere sier de har ukentlige plager.
Blant dem med betydelige plager er det mange som behandler seg selv. Noen går til fastlege når de blir bekymret for om plagene kan skyldes alvorlig sykdom.
Det er flere ting du kan gjøre når du har syreplager. Her er noen råd om hva du selv bør gjøre før du tar kontakt med legen.
- Ta i bruk reseptfrie syrenøytraliserende midler. Disse hjelper bra mot syreplager.
- Endringer i livsstil kan hjelpe:
- Unngå mat som irriterer slimhinnen. For eksempel sitrusfrukter, tomater, kaffe, sure bær eller brus.
- Unngå store, fete eller sterkt krydrete måltider.
- Unngå måltider sent på kvelden, eller de siste tre timene før du legger deg. Dette øker risikoen for syre til spiserøret.
- Unngå klær og belte som strammer - det kan dempe muligheten for refluks.
- Ved overvekt vil det å gå ned i vekt ofte kunne hjelpe.
- Stump røyken.
- Bruk klosser under hodeenden på sengen dersom du plages av nattlige syreplager.
- Unngå arbeidsstillinger som krever at du bøyer deg fram over tid.
- Tyggegummi gir økt spytt og kan være til hjelp for enkelte.
Reflukssykdom
- Dette er den vanligste årsaken.
- Typiske kjennetegn er halsbrann, sure oppstøt og sviende smerter i mellomgulvet.
- Både hyppighet og syremengde har noe å si for plagene du får. Noen plager er små og spredt over tid. Noen ganger kan plagene være dominerende med konstant smerte og betennelse i slimhinnen i spiserøret.
Magesår
- Dette er sjeldent og ses stort sett bare hos eldre eller personer som røyker.
- Typiske kjennetegn er perioder med ubehag i øvre del av magen. Det kan også være nattlige smerter. Flere opplever lindring av plagene når de spiser.
- Såkalt funksjonell dyspepsi
Dette skjer oftest med yngre personer og skyldes en stressreaksjon i øvre del av magen.
Symptomer er ubehag i øvre del av magen, oppblåsthet ved måltid, kvalme og luftplager. I noen tilfeller gir det også halsbrann og sure oppstøt.
Alkoholutløst refluks
- Har du høyt alkoholinntak kan dette skade slimhinnen i nedre del av spiserøret og gi syreplager.
Sjeldne årsaker
- Hjertekrampe
- Anginasmerter kan noen ganger feiltolkes som brystsvie. Når det er tilfelle vil vi ofte se forverring av symptomene ved høy fysisk aktivitet.
- Gastroøsofageal reflukssykdom hos barn. Dette betyr at innhold fra magen kommer opp i spiserøret. Kan forekomme hos spedbarn og litt større barn.
- Hos spedbarn kan tilstanden gi mer gulping eller oppkast. Mens to av tre friske spedbarn gulper ved fire måneders alder, har hyppigheten avtatt betydelig fram til sju måneders alder.
- Kjennetegnes ved spiseproblemer med svelgevansker, uforklarlige skriketokter og kolikkartede symptomer.
Spiserørskreft
- Er en tilstand som først og fremst rammer personer over 70 år.
- Symptomer er økende svelgevansker. I noen tilfeller syreplager og etter hvert svekket allmenntilstand.
Når du har plager som du ikke får under kontroll med syrenøytraliserende middel og livsstilsendring. Legen din vurderer om det er noen andre tiltak eller undersøkelser som kan være aktuelle for deg.
Kikkertundersøkelse av spiserør og magesekk, også kalt gastroskopi, gir sjeldent tilleggsopplysninger for deg under 55 år. Det kan være aktuelt for deg som er eldre hvis plagene ikke forsvinner med syrenøytraliserende midler.
Legen din vurderer hvem dette er aktuelt for sammen med spesialister i fordøyelsessykdommer på sykehuset.