Stomi hos voksne

Noen mennesker har sykdommer eller misdannelser som fører til forstyrrelser i mage-tarmfunksjonen. Blant de vanligste årsakene finner vi kreft, tarmskade og kroniske tarmbetennelser som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

Stomi betyr åpning eller munn. Når en stomi anlegges, opereres tarmen frem til hudens overflate. Avføringen tømmer seg gjennom stomien istedenfor gjennom endetarmsåpningen. En stomi er ikke omgitt av lukkemuskel slik som endetarmen, tarmtømmingen kan derfor ikke kontrolleres. Det er tarmbevegelsene som bestemmer når avføringen kommer ut gjennom en stomi.
 
En stomi kan anlegges ulike steder på tarmen og får betegnelse deretter. En stomi på tynntarmen (ileum) kalles ileostomi. En stomi på tykktarm (kolon) kalles kolostomi. Avføringens konsistens avhenger av hvor langt ned på tarmen stomien er plassert. I tynntarmen er innholdet flytende, og slik vil også avføringen fra en ileostomi være. Tykktarmens viktigste funksjon er å suge opp væske fra tarminnholdet. Jo lenger ned mot endetarmen stomien er plassert, jo fastere blir avføringen.

Midlertidig og permanent stomi

En midlertidig stomi anlegges når det er nødvendig å avlaste deler av tarmen for en periode. Da vil det som regel være to stomiåpninger rett ved siden av hverandre. Avføringen kommer ut i den ene åpningen. Den andre åpningen (blindstomi) fører ned til den delen av tarmen som ikke er i bruk. Fra blindstomien kommer det ofte litt slim.

En permanent stomi har kun en åpning der avføringen kommer ut. Tarmen som er nedenfor stomien, lukkes i øvre ende. Slim fra den delen av tarmen som ikke er i bruk kommer ut gjennom endetarmsåpningen.

Posesystemer

Endelt system betyr at stomiplaten/ festeplaten, og posen er sveiset sammen. Posen må tømmes eller skiftes ved behov. Todelt system består av en pose og en plate. Platen festes på huden rundt stomien, og posen festes i platen.

Stomiposene kan være tømbare eller ikke tømbare. De kan være gjennomsiktig eller farget. Alle poser har filter slik at tarmgassen kan slippe ut mens lukten fjernes i filteret.

Stomisykepleier har kunnskap om forskjellig stomiutstyr og tilleggsprodukter, og vil i samarbeid med hver enkel pasient finne riktig utstyr. Ved kontroller hos stomisykepleier vil stomiutstyret alltid vurderes og du vil få informasjon om nytt aktuelt utstyr.

Stomiutstyr fås på blå resept

Stomiutstyr, tilleggsprodukter og kompresser til stell av stomi fås på e-resept (blå resept).

Sykepleier på sengeposten bestiller tiltenkt utstyr til deg som du får med deg hjem ved utskrivelse. Du vil få med deg utstyr for cirka en måned fra sykehuset. Dette fordi stomien forandrer seg mye de første ukene, og det kan være nødvendig å justere litt på utstyret ved første konsultasjon hos stomisykepleier. Stomisykepleier hjelper deg da med neste bestilling, forklarer deg hvordan du selv skaffer utstyr og anbefaler deg eventuelt bandagist/apotek i ditt nærområde. 

Før

Du får informasjon om hva operasjonen går ut på av kirurg, enten på sengepost, pre-poliklinikk eller poliklinikken.

​Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

  • Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
  • Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. 

Hvis andre regler gjelder for deg, vil du få beskjed om dette  



Under

Når en stomi anlegges, opereres tarmen frem til hudens overflate. Dette kan gjøres som regel som laparoskopi, eller som åpen kirurgi.

En stomi kan anlegges ulike steder på tarmen og får betegnelse etter det. En stomi på tynntarmen (ileum) kalles ileostomi. En stomi på tykktarm (kolon) kalles kolostomi.

 



Etter

3-4 uker etter operasjon skal du til kontroll hos kirurg ved kirurgisk poliklinikk. Ved noen sykehus får du time hos stomisykepleier i samme tidsrom. 

Etter operasjonen er det festet en stomipose over stomien. Når det kommer luft og avføring i stomiposen er det tegn på at tarmen er kommet i gang etter operasjonen. Vanligvis kommer tarmen i gang 1-3 døgn etter operasjonen.

Den første tiden etter operasjonen er stomien ofte hoven, hevelsen går ned etter ca. 4 uker. Stomiens farge avhenger av blodtilførsel og hevelse, og kan variere fra lys rosa til mørk rød.

Tarmslimhinnen er ikke smertesensitiv slik som huden, derfor er stomistell kun ubehagelig når du er nyoperert.
 
Stomislimhinnen blør lett ved berøring. Litt blødning under stomistellet er normalt, og ikke farlig. Stomislimhinnen er festet i huden med sting. Disse stingene er selvoppløslige og vil forsvinne etter 2-3 uker.


Første stell av stomien

Første stomistell skjer vanligvis 1-2 dager etter operasjonen. Stomistell bør i utgangspunktet utføres på badet og ikke i sengen. Stomisykepleier eller sykepleier vil forklare og vise deg stomistell. Det forventes at du tidlig deltar i stell av stomien da dette vil hjelpe deg til å bli selvstendig. 

Etter første stomistell er det vanlig å skifte på stomien sammen med stomisykepleier/sykepleier daglig. Under veiledning tar du selv gradvis over

Det er vanlig å reise hjem fra sykehuset etter 3-7 dager etter operasjon. Du kan ikke kjøre bil hjem selv. Prøv å planlegge transporten hjem på forhånd slik at noen kan hente deg når du skrives ut.  

Alt nødvendig stomiutstyr legges klart før stell
Utstyr:
  • Stomiplate
  • Stomipose
  • Saks
  • Myke kompresser
  • Avfallspose
  • Tilleggsutstyr som tetningsring eller tetningspasta etter behov
  • Klebefjernerspray/servietter
Den gamle platen/posen fjernes forsiktig. Trekk forsiktig i platen samtidig som du trykker mot huden med fuktig kompress, eller bruk klebefjerner under stomiplaten.

Huden kan være litt rød like etter stomiplaten er fjernet. Denne rødmen forsvinner som regel når huden har luftet seg en stund. Kraftig rødme og irritasjon skyldes oftest lekkasje under stomiplaten. Stomisykepleier eller sykepleier kan gi råd for å gjenopprette hel og frisk hud.

Bruk myke kompresser og vask med lunkent vann fra springen. Små rester fra den gamle platen kan sitte igjen på huden, dette hindrer vanligvis ikke at den nye platen fester seg. Unngå å gni eller “skrubbe” huden. Ved bruk av klebefjerner, vask huden godt med fuktige kompresser. Etter vask, tørkes huden forsiktig med myke kompresser.
Hullet i stomiplaten skal passe rundt stomien. Hud rundt stomi skal dekkes av plate eller tetningsring slik at huden ikke skades av tarminnhold. For å få riktig form og størrelse på hullet i platen kan det være hensiktsmessig å lage en mal. Når pasienten har en midlertidig stomi, med to stomiåpninger, er det er viktig at det er plass til blindstomien i hullet som klippes til stomien. Vær obs på at stomien forandrer størrelse den første tiden.

Ved hudproblemer kontaktes stomisykepleier for råd og behandling. Flere ulike hudprodukter kan være aktuelt. Det finnes mange tiltak for å bedre problemer med sår hud eller lekkasje og du vil få individuelle anbefalinger.
Tetningsring kan brukes ved lekkasjeproblematikk. Det finnes mange alternative tetningsringer, formbare og stabile. En tetningsring legges tett inntil stomien og vil suge opp fuktighet fra hud og stomi, og kan hindre lekkasje.
Tetningspasta kan benyttes istedenfor eller i tillegg til tetningsring. Pastaen fylles opp i en 5 ml sprøyte. Pastaen sprøytes så rundt stomien eller rundt hullet på baksiden av platen/posen.
Pasta og ring vil absorbere avføring og hindre lekkasje under platen.

Den nye platen/posen festes

Når huden rundt stomien er ren og tørr kan posen festes på huden. Klipp passe stort hull i stomiplaten. Hullet skal være 1-2 mm større i diameter enn selve stomien om du har en colostomi. Ved ileostomi kan platen ligge tett inntil stomien, men pass på at den ikke gnager på stomien. Fjern beskyttelsesfilmen fra platen, og fest platen fra undersiden av stomien og oppover. Fest platen godt, spesielt innerst mot stomien. Du kan hold en varm hånd over stomiposen i et par minutter for at platen skal feste godt. 
Ved 2-delt system bytter du stomiplata hver andre/tredje dag, og posen minst én gang daglig. Ved 1-delt system skifter du daglig, etter dusj.
Hvis du har en ileostomi kan det være en fordel å stelle stomien før du spiser frokost da mat og drikke vil gjøre stomien mere aktiv.

Fysisk aktivitet er viktig og du skal bevege deg daglig. Men, vær forsiktig med bruk av de rette magemusklene og tunge løft de første 3 månedene etter operasjon. Det er viktig med gradvis bruk og opptrening av de rette magemusklene.

Kosthold og kostholdsråd 

Disse kostholdsråd kan hjelpe mot luftplager, diaré og ubehageleg lukt. Det er viktig at rådene tilpasses individuelt og at du finner ut hva som passar best for deg. Om du tidligare har reagert på matvarer, vil det trolig ikke endre seg fordi du får stomi. 


Måltid 

Det er viktig å tygge maten godt og å spis hyppige måltider, ca. 3-4 timer mellom hvert måltid. Ikke hopp over måltid, spis heller lite og ofte. Det kan også være en fordel å ta det med ro etter måltider. Vann er bra, prøv å få i deg minimum 2,5 liter vann hver dag, prøv å drikke utenom måltidene.

Plager med tarmgass

Alle har tarmgasser, men for noen kan det gi mere plager enn hos andre. Noen matvarer er kjent for å gi økt tarmgass. Erter, bønner, løk og alle typer kål kan gi økt tarmgass. I tillegg er det verdt å nevne: brokkoli, reddik, melon, nøtter, fisk og laktose, kullsyre, sopp, søtsaker (spesielt sukkerfrie alternativ).


Kostråd ved diaré 

Konsistensen på avføringen kan, som nevnt, variere alt etter hvor på tarmen stomien er lagt ut. Desto høyere opp på tarmen stomien er lagt ut, desto tynnere blir konsistensen på avføringen. Avføringen kan i tillegg til mat og drikke, påvirkes av stress, medisiner og sykdom.

Matvarer som kan hjelpe ved diaré:

  • Havregrøt
  • Pasta
  • Loff
  • Eplejuice blandet med farris
  • Banan
  • Laktosefrie produkter framfore laktoseholdige
  • Kokt ris, riskrem
  • Tapioka (sagogryn) – stivelse som framstilles av maniok

Spesielt for deg med ileostomi

Dersom du ikke klarer å erstatte det du taper på stomien og får symptom på dehydrering (tørste, kvalme, muskelkramper) må du kontakte lege.
Du må følge med på urinen din etter utskrivelse. Du må følge med både på fargen og mengde urin hver dag. Om du får redusert allmenntilstand, er plaget med kvalme/oppkast, eller har sparsom mengde urin må du kontakte lege. Det kan være lurt å drikke en kopp med buljong hver dag, særlig om det kommer mye på stomien din og du får mørkere urin. Buljong inneholder salt og kan erstatte saltet du taper ved store mengder tynn avføring. Det kan også være lurt å salte maten ekstra. 

Vær oppmerksom

Utfordringer som kan oppstå med stomi

Ved utfordringer eller bekymring knyttet til stomien bør stomisykepleier eller fastlege kontaktes.
  • Sår hud og lekkasjer
    Sår hud oppstår vanligvis på grunn av lekkasje av tarminnhold under stomiplaten. Avføring som blir liggende på huden vil gi sårhet. Tiltak kan være å optimalisere stomistellet. Vurdering av stomiutstyr og tilleggsutstyr kan være nødvendig
  • Blod fra stomie
    Slimhinnen på stomien blør lett. Litt blod ved stomistell er helt normalt. Ved større blødninger fra stomien må stomisykepleier eller lege kontaktes
  • Brokk
    Hos voksne med stomi er brokk desverre en vanlig komplikasjon. Brokk kan klemme av tarmen, det er derfor viktig å følge med på at stomien tømmer seg regelmessig. Om du opplever smerter i forbindelse med brokket eller at brokket ikke faller på plass av seg selv når du legger deg ned må lege kontaktes

Kontakt

Sørlandet sykehus Kristiansand Kirurgiske senger, Kristiansand

Kontakt Kirurgiske senger, Kristiansand

Oppmøtested

Hovedbygget 3. og 4. etasje.
En by omgitt av trær og en elv

Sørlandet sykehus Kristiansand

Egsveien 100, bygg 10

Egsveien 100, bygg 10, 4615 Kristiansand

Transport

​Du kan komme til våre lokasjoner med offentlig transport. Gå inn på Agder kollektivtransport for å finne din rute: akt.no

​Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet. Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.

Praktisk informasjon

​​I sykehusapoteket i Kristiansand kan du levere resepter og kjøpe apotekvarer.

Du finner oss i 1. etasje i hovedbygget, like ved inngangen.
Åpent alle hverdager fra klokken 08.30-16.30.

Sykehusapoteket Kristiansand

Passer ikke timen? Nå kan du som får innkallingsbrevet digitalt på helsenorge.no, sende direkte beskjed til avdelingen du skal til dersom du trenger et nytt tidspunkt for timen. Du må være registrert bruker på helsenorge for å få tilgang til tjenesten.
Du kan også kontakte avdelingen hvor du har fått time eller ringe sentralbordet på telefon: 38 07 30 00


​​Besøkstidene kan variere ved de ulike avdelingene og stedene. Sjekk gjerne avdelingen du har fått time hos for nærmere informasjon.

Se oversikt over sykehusets avdelinger

Generelle besøkstider:

Arendal:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager

Flekkefjord:
14.00-15.00 og 18.00-19.00
Fødeavdelingen: 17.00-19.00 (siesta/ikke besøk: 14.00-16.00)

Kristiansand:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager 

Barselavdelingen: 16.00–18.00 hver dag for den nyfødtes friske søsken.

​De fleste sengepostene i Kristiansand har en mindre samling med bøker som pasienter og pårørende kan låne. Ta kontakt med din avdeling for nærmere informasjon og hjelp.

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehuset, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er flere av våre avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster.

Endel pasienter reagerer også allergisk på parfyme eller kremer med parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.

Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sin kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte. Kontoret er bemannet av likemenn, som er erfarne pasienter og pårørende.

Alle er sertifisert ved sykehusets kompetanseenhet for pasient- og pårørendeopplæring og har taushetsplikt. 

Brukerkontoret har god oversikt over ulike organisasjoner, og kan hjelpe deg å komme i kontakt med den organisasjonen eller foreningen som er aktuell for deg.

Brukerkontoret holder til ved hovedekspedisjonen i Arendal, Flekkefjord og Kristiansand, og har åpent fra mandag-onsdag mellom klokken 10-14.

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
  • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
  • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
  • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

Lydopptak
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

Vi oppfordrer alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter. Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på lydløs eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Parkeringsplassene ved Sørlandet sykehus er avgiftsbelagt mandag til fredag klokken 08.00-20.00.  Alle som ønsker å parkere på sykehusets område må følge skilting og anvisning på betalingsautomatene.

På sykehuset i Arendal og Kristiansand er det mulig å betale parkering med EasyPark (mobilløsning), kort eller mynt på øvrige steder. Se skilting for både betalingsmuligheter og tidsbegrensning.​

Ved sykehuset i Kristiansand kan du registrere din parkering via appen Easypark, via automat der du parkerer, eller nettstedet flowbird.

Registrer betaling på nettsted

Oversikt over parkeringsplasser på Eg i Kristiansand
 

Ved sykehuset i Arendal leser kameraer av kjøretøyenes registreringsnummer ved inn- og utkjøring av parkeringshuset gjennom tjenesten Autopay. Følg skilting og les anvisningen.


Betal i betalingsautomaten 

Hvis du ikke har opprettet profil på Autopay.io​, kan du betale i automaten ved hovedinngangen. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Du kan betale med kort eller kontant, men automaten veksler ikke.

Betal automatisk

Registrer deg som kunde med registreringsnummer og bankkort på www.autopay.io. Når du har registrert deg, betaler du automatisk hver gang du parkerer i p-huset.  

I enkelte perioder, f.eks ved mye snø, kan det være vanskelig å finne p-plass. Vi anbefaler derfor å være ute i god tid.​

For el-biler:

Arendal: Elbiler kan stå gratis på områder skiltet maks 1, 2 eller 3 timer. På andre områder må det betales avgift fra første time.
Kristiansand: Elbiler betaler avgift fra og med første time.
Flekkefjord: Elbiler betaler avgift fra og med første time.

Trenger du å lade bilen? Ikke alle våre sykehusområder har ladestasjoner, og de som har, har et begrenset antall. Du kan derfor ikke basere deg på å få ladet bilen mens du er inne som pasient eller besøkende. Du kan se alle ladestasjoner her:

Alle ladestasjoner i ett kart - Norsk elbilforening

Blodgivere parkerer gratis på sykehuset. Nærmere informasjon fås i blodbanken.


Foresatte til barn (under 18 år) med sykehusopphold på mer enn 14 dager, får gratis parkering under barnets videre opphold. Dette gjelder også om barnets opphold starter ved et annet sykehus. Kontakt avdelingen ved sykehuset for nærmere informasjon.

Gyldig HC-kort gir gratis parkering på anviste plasser
Ta kontakt med Servicetorget for å få registrert ditt HC-kort. HC-biler er fritatt fra tidsbegrensning dersom ikke annet er angitt på skilt.

Parkering for fødende Kristiansand
Det er gratis parkering for fødende utenfor Kvinneavdelingen ved sykehuset i Kristiansand. Maks parkeringstid er satt til 2 timer.

Røyking kan føre til ubehag for andre. Takk for at du viser hensyn og bidrar til at Sørlandet sykehus er et røykfritt sykehusmiljø.

​Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Helsenorge.no

Patients not fluent in Norwegian are entitled to an interpreter. Helsenorge.no/interpreter

Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

Se etter HSO-Gjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.

Vår frisør holder til i tredje etasje i sykehusets hovedbygg og er åpen for alle. Ved behov kan frisøren komme til avdelingen. Frisøren tilpasser også parykker. Åpningstid er mandag, onsdag og torsdag fra kl. 09.00 – 16.00.
Bestille time: ​ 94 81 59 01 

Se også www.harspesialisten.no​​ for bestilling av time.

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året?

Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA).

Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

​Av og til trenger vi et rom for hvile og ettertanke. Vi har tre slike rom tilgjengelig for deg og dine pårørende. Rommene er åpne for alle uansett livssyn og tro.

I Arendal finner du sykehusets stillerom/kapell i kjelleretasjen i hovedbygget. I Kristiansand ligger rommet i første etasje i hovedbygget, inngang nord. Begge rommene er døgnåpne. I Flekkefjord ligger kapellet ved parkeringsplassen til venstre for hovedinngangen.

Det er også mulighet for å holde minnestund i kapellet ved dødsfall. Dette ordnes ved at du tar kontakt med sykehusprestene.

Eg kirke i Kristiansand står åpen alle hverdager mellom klokken 08-18, for de som ønsker et rom for stillhet og refleksjon. Åpent fra 10-18 i helgene.

Kiosk
Du finner kiosken i 1. etasje i hovedbyggets vestibyle på Eg.

Åpningstider:
Mandag-fredag: 08.00-20.00
Lørdag og søndag:​ 09.30-20.00

I kiosken kan du blant annet kjøpe aviser, ukeblader, frukt, sjokolade, kjeks, is, leskedrikker, blomster, kort og diverse gaveartikler.

Kafeteria
"Kilden" kafeteria er plassert sammen med kiosken og har samme åpningstider.

Kafeteriaen serverer blant annet rundstykker, baguetter, salat, kaker, hamburgere og pølser.

​​Servicetorget i Kristiansand ligger rett ved hovedinngangen. Her kan du henvende deg med spørsmål om din avtale ved sykehuset.

Åpningstider:
Hverdager: 07.30-21.00.
Lørdager, søndager og helligdager: 08.00-21.00.

​Trenger du noen å snakke med? Våre sykehusprester har lang erfaring i å møte mennesker i ulike livssituasjoner. De møter deg på dine premisser uavhengig av tro, livssyn og livsholdning. Sykehusprestene er tilgjengelig hele døgnet, hele uken, for pasienter, pårørende og ansatte.

Ønsker du å komme i kontakt? Da kan du be sykehuspersonalet om hjelp, eller ringe sentralbordet på telefon: 38 07 30 00.

Sykehusprestene formidler også kontakt til andre tros- og livssynssamfunn.