Sårbehandling med undertrykk
Undertrykksbehandling er avansert sårbehandling hvor vi påfører sårflaten vakuum. Det brukes flere betegnelser om undertrykksbehandling av sår. I Norge brukes ofte betegnelsen «VAC». «VAC» betyr Vacuum Assisted Closure. Internasjonalt er «NPWT» en vanlig betegnelse. «NPWT» betyr Negative Pressure Wound Therapy.
Det finnes ulike pumpesystemer som gir undertrykk/vakuum i såret. Systemene består av en bandasje som dekker såret og en slange som er koblet til en pumpe. Pumpen suger luft ut av bandasjen slik at det dannes vakuum/undertrykk i såret.
Behandlingen gir en hygienisk tildekking av såret, fjerner sårvæske og kan bidra til at såret gror raskere. Vakuumbandasjen ligger på såret hele døgnet og skiftes vanligvis flere ganger i uken. Ved noen pumpesystemer kan bandasjen ligge opptil en uke. Behandlingen kan vare i dager eller uker. Behandlingstiden er individuell, og vurderes fortløpende.
Før
Legen vurderer om du kan ha nytte av undertrykksbehandling. Før behandlingen kan starte må såret være rent. Vi renser såret og fjerner eventuelt vev som ikke er friskt. Noen ganger gjør vi dette på operasjonsavdelingen. Rengjøring kan også utføres i forbindelse med vanlig sårskift.
Under
Sykepleier eller lege legger på bandasjen og starter vakuumpumpen. Bandasjen er hard å ta på når pumpen er startet.
Mulige utfordringer under behandlingen
Enkelte opplever utfordringer under behandlingen. Det kan foreksempel være smerter relatert til behandlingen eller ved bandasjeskift. Dersom du opplever smerter ved bandasjeskift, kan det hjelpe å ta smertestillende en time før behandling. Lyder fra pumpen kan forstyrre nattesøvnen hos de som er følsomme for lyd. Noen synes pumpen er tung å bære. Snakk med behandleren din dersom du opplever utfordringer under behandlingen.
Dusj og bad
- Pumpen skal holdes tørr og du må koble fra pumpen før du dusjer.
- Du kan ikke bade med bandasjen på.
Opplæring av pasient og/eller omsorgspersoner
Ved behandling utenfor sykehus er det viktig at du regelmessig kontrollerer at pumpesystemet fungerer. Før du reiser fra sykehuset får du eller dine omsorgspersoner praktisk opplæring i bruk av pumpesystemet. Du får også skriftlig brukerveiledning til din pumpe. Skifte av vakuumbandasjen utføres som regel på sykehuset.
Før du reiser hjem er det viktig at du eller din omsorgsperson kan:
- håndtere pumpens alarmer (blokkering, lekkasje, full beholder, lavt batterinivå, høyt/lavt vakuumnivå)
- feste bandasjen dersom den løsner
- koble fra pumpen midlertidig
- gjenkjenne tegn til komplikasjoner ved behandlingen
- vite hvor du skal henvende deg dersom du trenger hjelp
Det er viktig at pumpeinnstillingene ikke endres.
Ta kontakt med din behandler dersom:
- bandasjen eller beholderen er full av sårvæske
- du får økte smerter
- det oppstår tegn på infeksjon. Tegn på infeksjon er smerte i sårområdet, økt mengde sårvæske, hevelse, varme eller rødhet rundt såret, og eventuelt feber/frysninger.
- bandasjen løsner
- du observerer blødning fra såret
- alarmen går, og du klarer ikke håndtere feilmeldingen på egenhånd
- pumpen har vært uvirksom i mer enn 2 timer (gjelder ved bruk av svamp eller gauze)
Andre hensyn
- CT eller røntgen: pumpen må ikke plasseres i strålesonen.
- MR: pumpen kobles fra og den skal ikke tas med inn i MR-rommet.
- Behandling i hyperbarkammer/trykkammer: Snakk med din lokale behandler dersom du skal ha behandling i hyperbarkammer. Det vil være spesielle hensyn ved behandling i hyperbarkammer.
- Flyreise: Det kan være restriksjoner i forbindelse med flyreise, spør din behandler dersom du skal fly.
- Unngå ytre trykk mot bandasjen.
Etter
Etter at vakuumbehandlingen er avsluttet legger vi en plan for hvordan vi skal behandle såret videre. Helsepersonell som eventuelt overtar sårbehandlingen får informasjon om dette.
Vær oppmerksom
Ved riktig bruk og observasjon er det sjelden bivirkninger ved vakuumbehandling. Mulige bivirkninger kan være:
- blødning
- infeksjon
- redusert sirkulasjon
- hudskade
- smerte
- allergisk reaksjon mot bandasjemateriale