Peniskreft er en relativt sjelden kreftform, med cirka 90 nye tilfeller per år i Norge. Risikoen øker med alderen, men kan også opptre hos unge menn. Majoriteten av peniskreft skyldes HPV-virus.
Peniskreft vil i de aller fleste tilfellene starte på penishodet eller i forhuden. Det er viktig med regelmessig egenundersøkelse.
Generelt er overlevelsen god dersom du kommer tidlig til behandling. Hvis sykdommen ikke har spredd seg til lymfene er 5 års overlevelse på over 90 - 95%. Utvikling av peniskreft kan ta lang tid, og akkurat som ved livmorhalskreft får man forstadier til peniskreft før man utvikler peniskreft. Det er derfor viktig å få diagnostisert og behandlet også forstadier til kreft. Generelt faller prognosene for overlevelse desto mer sykdommen har spredd seg ved behandlingstidspunkt.
Henvising og vurdering
Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Etter at henvisningen er sendt fra fastlegen til sykehuset, får du time på poliklinikken ved sykehuset i løpet av kort tid for utredning. Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen. Hva disse timene innebærer varierer litt, basert på om man mistenker kreft eller forstadier til kreft. I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft, forstadier til kreft, eller en ufarlig tilstand i penis.
Ved etablert mistanke om kreft eller forstadier til kreft blir du undersøkt av urolog. Vi tar blodprøver samt ulike røntgenundersøkelser. Vi tar også en vevsprøve av det mistenkte området for å stille riktig diagnose hvis ikke dette allerede er gjort.
Forstadier til peniskreft opptrer lokalt, og kan ikke spre seg til lymfeknuter. Har man peniskreft sprer denne seg vanligvis til lymfeknuter i lyskene først, før den sprer seg videre i kroppen. Derfor er det viktig å kartlegge lyskeområdet best mulig. For å gjøre dette brukes forskjellige bildeundersøkelser som MR, PETCT, CT og ultralyd. Noen ganger tar man også en prøve av en lymfeknute for å finne ut om det er spredning til denne.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi kunne oppsummere, og planlegge videre behandling. Dersom vi ikke kan påvise kreft, avsluttes pakkeforløpet.
Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert ipakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.
Etter at henvisningen er sendt fra fastlegen til sykehuset, får du time på poliklinikken ved sykehuset i løpet av kort tid for utredning. Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen. Hva disse timene innebærer varierer litt, basert på om man mistenker kreft eller forstadier til kreft. I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft, forstadier til kreft, eller en ufarlig tilstand i penis.
Ved etablert mistanke om kreft eller forstadier til kreft blir du undersøkt av urolog. Vi tar blodprøver samt ulike røntgenundersøkelser. Vi tar også en vevsprøve av det mistenkte området for å stille riktig diagnose hvis ikke dette allerede er gjort.
Forstadier til peniskreft opptrer lokalt, og kan ikke spre seg til lymfeknuter. Har man peniskreft sprer denne seg vanligvis til lymfeknuter i lyskene først, før den sprer seg videre i kroppen. Derfor er det viktig å kartlegge lyskeområdet best mulig. For å gjøre dette brukes forskjellige bildeundersøkelser som MR, PETCT, CT og ultralyd. Noen ganger tar man også en prøve av en lymfeknute for å finne ut om det er spredning til denne.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi kunne oppsummere, og planlegge videre behandling. Dersom vi ikke kan påvise kreft, avsluttes pakkeforløpet.
Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert ipakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.
Hvis du har kreft eller forstadier til kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. De fleste pasienter må opereres, og noen pasienter må ha tillegg av onkologisk behandling, eller er i behov av palliativ behandling. Beslutning om behandling tar vi i samvalg med deg.
Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
Hvilke alternativer har jeg?
Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
For pasienter med peniskreft vil behandlingen stort sett være operasjon. Enkelte ganger bruker man cellegift i forkant av operasjon, såkalt neoadjuvant kjemoterapi, mens andre ganger gir man cellegift eller strålebehandling i etterkant av operasjon. Forstadier til peniskreft vil ofte kunne behandles medikamentelt i første omgang, men det kan også være aktuelt med operasjon for forstadier til peniskreft.
Kirurgisk inngrep på penis kan være alt fra et mindre inngrep som å fjerne forhuden, til større inngrep som amputasjon. Det finnes i dag mange kirurgiske teknikker som gir god organsparing, og organsparing er et av de viktigste prinsippene i dag ved kirurgisk behandling av peniskreft. Målet er å kunne opprettholde seksuell funksjon. Bivirkninger kan inkludere tap av penislengde og nedsatt følsomhet i penis. Det gjøres også en vurdering av din vannlatingsfunksjon i forkant av kirurgi for å bevare best mulig vannlatingsfunksjon i det enkelte tilfellet. Det er også mulig for enkelte pasienter å bli tilbudt rekonstruktiv kirurgi i etterkant av kreftbehandlingen.
Mistanke om spredning
Dersom peniskreften sprer seg, vil dette skje via lymfebaner til lymfeknuter i lysken. Det er derfor viktig å få undersøkt disse skikkelig. Hvis man ikke har mistanke om spredning til lymfeknuter etter røntgenundersøkelsene gjør man vaktpostlymfeknute-diagnostikk (sentinel node). Dette er et mindre inngrep hvor man bare fjerner en eller noen få lymfeknuter for å se om det kan foreligge mikrospredning.
Ved bekreftet spredning til flere lymfeknuter i lysken vil man fjerne alle lymfeknutene i lysken (lyske glandeltoilett), og i enkelte tilfeller også lymfeknutene inne i bekkenet.
Ved vaktpostlymfeknutediagnostikk fjernes den lymfeknuten eller de lymfeknutene som ligger nærmest svulsten. Du får sprøytet inn en liten mengde av et radioaktivt stoff i huden på penis. Dette stoffet vil så hjelpe kirurgen til å finne de eller den lymfeknuten («vaktpostlymfeknuten») hvor det er mest sannsynlig at det finnes spredning av kreftceller. Denne lymfeknuten kan så fjernes med kirurgi.
Dersom det påvises spredning til lymfeknuter i lysken, vil vi operere bort alle lymfeknutene i lysken på denne siden. Dette kalles lyskeglandeltoalette. Dette gjør vi for å forsøke å hindre at kreftceller sprer seg videre i kroppen, og for å kartlegge hvor mange lymfeknuter som inneholder kreftceller.
Ved påvist spredning til lymfeknuter i lysken avhenger det av hvor omfattende
spredningen er. Noen pasienter må da også fjerne lymfeknuter i bekkenet. I tillegg skal man vurderes for kjemoterapi og strålebehandling. Dette er en vurdering som gjøres på et multidisiplinært møte (MDT-møte).
Langtkommet sykdom
Cellegift og/eller strålebehandling er aktuelle behandlingsalternativer ved langtkommet sykdom, og hvor man ikke kan kurere kreften, såkalt palliativ behandling.
Relevante kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Hvis du har kreft eller forstadier til kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. De fleste pasienter må opereres, og noen pasienter må ha tillegg av onkologisk behandling, eller er i behov av palliativ behandling. Beslutning om behandling tar vi i samvalg med deg.
Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
Hvilke alternativer har jeg?
Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
For pasienter med peniskreft vil behandlingen stort sett være operasjon. Enkelte ganger bruker man cellegift i forkant av operasjon, såkalt neoadjuvant kjemoterapi, mens andre ganger gir man cellegift eller strålebehandling i etterkant av operasjon. Forstadier til peniskreft vil ofte kunne behandles medikamentelt i første omgang, men det kan også være aktuelt med operasjon for forstadier til peniskreft.
Kirurgisk inngrep på penis kan være alt fra et mindre inngrep som å fjerne forhuden, til større inngrep som amputasjon. Det finnes i dag mange kirurgiske teknikker som gir god organsparing, og organsparing er et av de viktigste prinsippene i dag ved kirurgisk behandling av peniskreft. Målet er å kunne opprettholde seksuell funksjon. Bivirkninger kan inkludere tap av penislengde og nedsatt følsomhet i penis. Det gjøres også en vurdering av din vannlatingsfunksjon i forkant av kirurgi for å bevare best mulig vannlatingsfunksjon i det enkelte tilfellet. Det er også mulig for enkelte pasienter å bli tilbudt rekonstruktiv kirurgi i etterkant av kreftbehandlingen.
Mistanke om spredning
Dersom peniskreften sprer seg, vil dette skje via lymfebaner til lymfeknuter i lysken. Det er derfor viktig å få undersøkt disse skikkelig. Hvis man ikke har mistanke om spredning til lymfeknuter etter røntgenundersøkelsene gjør man vaktpostlymfeknute-diagnostikk (sentinel node). Dette er et mindre inngrep hvor man bare fjerner en eller noen få lymfeknuter for å se om det kan foreligge mikrospredning.
Ved bekreftet spredning til flere lymfeknuter i lysken vil man fjerne alle lymfeknutene i lysken (lyske glandeltoilett), og i enkelte tilfeller også lymfeknutene inne i bekkenet.
Ved vaktpostlymfeknutediagnostikk fjernes den lymfeknuten eller de lymfeknutene som ligger nærmest svulsten. Du får sprøytet inn en liten mengde av et radioaktivt stoff i huden på penis. Dette stoffet vil så hjelpe kirurgen til å finne de eller den lymfeknuten («vaktpostlymfeknuten») hvor det er mest sannsynlig at det finnes spredning av kreftceller. Denne lymfeknuten kan så fjernes med kirurgi.
Dersom det påvises spredning til lymfeknuter i lysken, vil vi operere bort alle lymfeknutene i lysken på denne siden. Dette kalles lyskeglandeltoalette. Dette gjør vi for å forsøke å hindre at kreftceller sprer seg videre i kroppen, og for å kartlegge hvor mange lymfeknuter som inneholder kreftceller.
Ved påvist spredning til lymfeknuter i lysken avhenger det av hvor omfattende
spredningen er. Noen pasienter må da også fjerne lymfeknuter i bekkenet. I tillegg skal man vurderes for kjemoterapi og strålebehandling. Dette er en vurdering som gjøres på et multidisiplinært møte (MDT-møte).
Langtkommet sykdom
Cellegift og/eller strålebehandling er aktuelle behandlingsalternativer ved langtkommet sykdom, og hvor man ikke kan kurere kreften, såkalt palliativ behandling.
Relevante kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Målet med oppfølging er å oppdage tilbakefall så raskt som mulig. De første to årene skal det være kontroll hver tredje måned, deretter hver 6 måned i 3 år. Ved forstadier til kreft er det vanligvis oppfølging hver 3 måned i 1 år. Oppfølgingen innebærer klinisk undersøkelse og eventuelt ultralyd av lyskeområdet, avhengig av krefttype. CT og PETCT-undersøkelser er også aktuelt.
Oppfølgingen gjøres som et samarbeid mellom spesialist og fastlege og kan vanligvis avsluttes etter 5 år.
Det er viktig at du selv følger med og rapporterer om nyoppståtte symptomer i oppfølgingsperioden.
Du kan også etterspørre psykisk og sexologisk helsehjelp.
Kreftforeningen har et eget likepersontilbud for menn med peniskreft. Ved å kontakte Kreftforeningen kan du komme i kontakt med likeperson hvis du ønsker det.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Det finnes en rekke tilbud som kan være til hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig. Det finnes tilbud i form av kreftsykepleiere, psykologer, sosionomer, sexologer og fysioterapeuter i dag.
Målet med oppfølging er å oppdage tilbakefall så raskt som mulig. De første to årene skal det være kontroll hver tredje måned, deretter hver 6 måned i 3 år. Ved forstadier til kreft er det vanligvis oppfølging hver 3 måned i 1 år. Oppfølgingen innebærer klinisk undersøkelse og eventuelt ultralyd av lyskeområdet, avhengig av krefttype. CT og PETCT-undersøkelser er også aktuelt.
Oppfølgingen gjøres som et samarbeid mellom spesialist og fastlege og kan vanligvis avsluttes etter 5 år.
Det er viktig at du selv følger med og rapporterer om nyoppståtte symptomer i oppfølgingsperioden.
Du kan også etterspørre psykisk og sexologisk helsehjelp.
Kreftforeningen har et eget likepersontilbud for menn med peniskreft. Ved å kontakte Kreftforeningen kan du komme i kontakt med likeperson hvis du ønsker det.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Det finnes en rekke tilbud som kan være til hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig. Det finnes tilbud i form av kreftsykepleiere, psykologer, sosionomer, sexologer og fysioterapeuter i dag.
Du bør ta kontakt med fastlegen eller behandlende avdeling dersom du får nye sår på penis eller får sår som ikke vil gro. Du må også være oppmerksom på nyoppståtte kuler på penis og i lyskeområdet. Dette kan være tegn på tilbakefall.
Det er viktig at forhuden trekkes tilbake når penis undersøkes.
Du kan komme til våre lokasjoner med offentlig transport. Gå inn på Agder kollektivtrafikk for å finne din rute: akt.no
Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet. Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.
Praktisk informasjon
I sykehusapoteket i Kristiansand kan du levere resepter og kjøpe apotekvarer.
Du finner oss i 1. etasje i hovedbygget, like ved inngangen. Åpent alle hverdager fra klokken 08.30-16.30.
Passer ikke timen? Nå kan du som får innkallingsbrevet digitalt på helsenorge.no, sende direkte beskjed til avdelingen du skal til dersom du trenger et nytt tidspunkt for timen. Du må være registrert bruker på helsenorge for å få tilgang til tjenesten. Du kan også kontakte avdelingen hvor du har fått time eller ringe sentralbordet på telefon:38 07 30 00
Besøkstidene kan variere ved de ulike avdelingene og stedene. Sjekk gjerne avdelingen du har fått time hos for nærmere informasjon.
Arendal: 17.00-19.00 på hverdager 14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager
Flekkefjord: 14.00-15.00 og 18.00-19.00 Fødeavdelingen: 17.00-19.00 (siesta/ikke besøk: 14.00-16.00)
Kristiansand: 17.00-19.00 på hverdager 14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager
Barselavdelingen: 16.00–18.00 hver dag for den nyfødtes friske søsken.
De fleste sengepostene i Kristiansand har en mindre samling med bøker som pasienter og pårørende kan låne. Ta kontakt med din avdeling for nærmere informasjon og hjelp.
Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehuset, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er flere av våre avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster.
Endel pasienter reagerer også allergisk på parfyme eller kremer med parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.
Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:
Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med:www.slettmeg.no.
Lydopptak Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.
Vår frisør holder til i tredje etasje i sykehusets hovedbygg og er åpen for alle. Ved behov kan frisøren komme til avdelingen. Frisøren tilpasser også parykker. Åpningstid er mandag, onsdag og torsdag fra kl. 09.00 – 16.00. Bestille time: 94 81 59 01
Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året?
Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA).
Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.
Av og til trenger vi et rom for hvile og ettertanke. Vi har tre slike rom tilgjengelig for deg og dine pårørende. Rommene er åpne for alle uansett livssyn og tro.
I Arendal finner du sykehusets stillerom/kapell i kjelleretasjen i hovedbygget. I Kristiansand ligger rommet i første etasje i hovedbygget, inngang nord. Begge rommene er døgnåpne. I Flekkefjord ligger kapellet ved parkeringsplassen til venstre for hovedinngangen.
Det er også mulighet for å holde minnestund i kapellet ved dødsfall. Dette ordnes ved at du tar kontakt med sykehusprestene.
Eg kirke i Kristiansand står åpen alle hverdager mellom klokken 08-18, for de som ønsker et rom for stillhet og refleksjon. Åpent fra 10-18 i helgene.
Kiosk Du finner kiosken i 1. etasje i hovedbyggets vestibyle på Eg.
Åpningstider: Mandag-fredag: 08.00-20.00 Lørdag og søndag: 09.30-20.00
I kiosken kan du blant annet kjøpe aviser, ukeblader, frukt, sjokolade, kjeks, is, leskedrikker, blomster, kort og diverse gaveartikler.
Kafeteria "Kilden" kafeteria er plassert sammen med kiosken og har samme åpningstider.
Kafeteriaen serverer blant annet rundstykker, baguetter, salat, kaker, hamburgere og pølser.
Parkeringsplassene ved Sørlandet sykehus er avgiftsbelagt mandag til fredag klokken 08.00-20.00. Alle som ønsker å parkere på sykehusets område må følge skilting og anvisning på betalingsautomatene.
På sykehuset i Arendal og Kristiansand er det mulig å betale parkering med EasyPark (mobilløsning), kort eller mynt på øvrige steder. Se skilting for både betalingsmuligheter og tidsbegrensning.
Ved sykehuset i Kristiansand kan du registrere din parkering via appen Easypark, via automat der du parkerer, eller nettstedet flowbird.
Ved sykehuset i Arendal leser kameraer av kjøretøyenes registreringsnummer ved inn- og utkjøring av parkeringshuset gjennom tjenesten Autopay. Følg skilting og les anvisningen.
Betal i betalingsautomaten
Hvis du ikke har opprettet profil på Autopay.io, kan du betale i automaten ved hovedinngangen. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Du kan betale med kort eller kontant, men automaten veksler ikke.
Betal automatisk
Registrer deg som kunde med registreringsnummer og bankkort på www.autopay.io. Når du har registrert deg, betaler du automatisk hver gang du parkerer i p-huset.
I enkelte perioder, f.eks ved mye snø, kan det være vanskelig å finne p-plass. Vi anbefaler derfor å være ute i god tid.
For el-biler:
Arendal: Elbiler kan stå gratis på områder skiltet maks 1, 2 eller 3 timer. På andre områder må det betales avgift fra første time. Kristiansand: Elbiler betaler avgift fra og med første time. Flekkefjord: Elbiler betaler avgift fra og med første time.
Trenger du å lade bilen? Ikke alle våre sykehusområder har ladestasjoner, og de som har, har et begrenset antall. Du kan derfor ikke basere deg på å få ladet bilen mens du er inne som pasient eller besøkende. Du kan se alle ladestasjoner her:
Blodgivere parkerer gratis på sykehuset. Nærmere informasjon fås i blodbanken.
Foresatte til barn (under 18 år) med sykehusopphold på mer enn 14 dager, får gratis parkering under barnets videre opphold. Dette gjelder også om barnets opphold starter ved et annet sykehus. Kontakt avdelingen ved sykehuset for nærmere informasjon.
Gyldig HC-kort gir gratis parkering på anviste plasser Ta kontakt med Servicetorget for å få registrert ditt HC-kort. HC-biler er fritatt fra tidsbegrensning dersom ikke annet er angitt på skilt.
Parkering for fødende Kristiansand Det er gratis parkering for fødende utenfor Kvinneavdelingen ved sykehuset i Kristiansand. Maks parkeringstid er satt til 2 timer.
Servicetorget i Kristiansand ligger rett ved hovedinngangen. Her kan du henvende deg med spørsmål om din avtale ved sykehuset.
Åpningstider: Hverdager: 07.30-21.00. Lørdager, søndager og helligdager: 08.00-21.00.
Trenger du noen å snakke med? Våre sykehusprester har lang erfaring i å møte mennesker i ulike livssituasjoner. De møter deg på dine premisser uavhengig av tro, livssyn og livsholdning. Sykehusprestene er tilgjengelig hele døgnet, hele uken, for pasienter, pårørende og ansatte.
Ønsker du å komme i kontakt? Da kan du be sykehuspersonalet om hjelp, eller ringe sentralbordet på telefon: 38 07 30 00.
Sykehusprestene formidler også kontakt til andre tros- og livssynssamfunn.
Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Helsenorge.no
