Gode råd til deg som foresatt
Forstoppelse hos barn
De aller fleste barn med forstoppelse har ingen sykdom som årsak til sine plager.
Det finnes derimot veldig mange naturlige forklaringer til hvorfor barn ofte får forstoppelse. At man til tider har hardere avføring er helt naturlig hvis man av en eller annen grunn ikke har hatt tid til å gå på do. Hvis man holder seg og det går lang tid mellom hver gang man går på do, blir avføringen hard fordi tykktarmen trekker væske tilbake til kroppen. Barn tenker ikke over dette og holder gjerne tilbake avføring i mange situasjoner.
Det kan være at de ikke har tid, eller at de ikke vil gå på do andre plasser en i hjemmet. Hvis barn har opplevd at det har vært vondt å bæsje så blir de redde og «kniper igjen» Barn kan gjøre dette i lenger tid før det fører til problemer. Vi foreldre legger ikke alltid merke til at barnet går og holder seg. Hos små barn (bleiebarn) kan man se dette ved at barnet for eksempel drar seg unna og sitter i ro på gulvet. Når det gjelder litt større barn er det vanskeligere som forelder å avdekke dette, men ganske vanlig er at de er opptatte med lek eller skjermspill.
Når barnet er stort nok til å ordne seg selv på do, så mister man som forelder oversikten på avføring.
Selv om barnet tilsynelatende går regelmessig på do, så vet man som forelder ofte ikke hva som kommer ut og ikke alle barn liker å snakke om dette med foreldrene. Noen barn går ofte på do fordi de ikke blir ferdig og ikke får ut avføring, dette kan noen ganger mistolkes som at barnet enten har løs mage eller ikke har noe problem, men går regelmessig på do.
Gode og ganske detaljerte opplysninger om do-vaner og avføring er helt nødvendige for at legen skal kunne gi rett råd angående behandling. Før man oppsøker lege vil det være lurt å snakke med barnet og observere hvordan dette fungerer.
Hos spedbarn er det typisk at forstoppelse begynner når man introduserer ny kost i 4-6 måneders alder. Eller når de slutter med bleie.
Bytte av miljø, som for eksempel barnehage og skolestart, kan også gi forstoppelse siden barnet ofte vil vente til det kommer hjem med å gå på do, og ikke går når det kjenner trang.
Et kosthold med stort inntak av melk og/eller for lite fiber vil bidra til forstoppelsestendens. Det samme gjelder mye stillesitting.
Bevegelse og fysisk aktivitet stimulerer de naturlige bevegelsene i tarmen og gjør det lettere å gå på do.
Det er ofte først når barnet begynner klage på smerter at du som foresatt blir bekymret.Forstoppelsen kan da i noen tilfeller ha vært et problem over mye lengre tid enn selve smerteproblematikken.
Symptomer med smerter kan variere i veldig stor grad hos det enkelte barn. Noen kan ha uttalt forstoppelse med relativt lite smerter mens andre barn får smerter ved lett forstoppelse.
Smerter oppstår når avføring og tarmgass samler seg og strekker tarmen. Smerteanfall kommer ofte etter et måltid fordi det da er økt bevegelse i tarmen som gir økt strekk. Disse smerteanfallene kan bli ganske intense og varer ofte opp til en times tid. De lettes ofte ved luft eller avføring.
Å gå på do og tømme tarmen er en ganske kompleks handling. Det er mange nervebaner, muskler og flere reflekser som skal samarbeide for å tømme endetarmen på en ordentlig måte.
Tid og ro
Det er viktig at kroppen er i ro og at barnet slapper av. For barn som ikke har lyst til å bruke tiden sin til å sitte på do, er det ikke alltid så lett å slappe av. Her kan du som foresatt hjelpe og motivere barnet.
Skjer det ikke noe innen 10 min så er det lite hensiktsmessig å holde lengre. Spesielt hvis barnet kjeder seg.
Målet er å bygge opp et bra samarbeid og gode rutiner på lang sikt. Premiering med klistermerker eller liknende kan være et godt hjelpemiddel.
Sittestilling og dosete
Det er viktig at barnet sitter godt på potten eller toalettet, gjerne med barnesete på toalettet og skammel under bena. Det bidrar til korrekt sittestilling. Det mest naturlige for barn er å sitte på huk. Om barnet sitter på do kan du bruke en krakk eller skammel for å få opp knærne slik at barnet etterligner det å sitte på huk mest mulig.
Det er egentlig unaturlig å sitte på et toalett. For et barn som sitter og dingler med bena og har en liten rumpe får det både feil vinkel og barnet blir sittende ustødig. Barnet må derfor også ha et eget dosete med mindre hull.
Oppsummert:
- Barnet behover riktig sittestilling. Bruk gjerne en skammel som er høy nok.
- God støtte og eget dosete når det er nødvendig.
- Barnet må slappe av og ha ro og fred og nok tid.
Do-trening og gode do-vaner er blant de viktigste tiltakene for å forebygge forstoppelse hos barnet.
Dette tar ofte tid og krever tålmodighet fra oss voksne.
Når barnet må på do og kjenner avføringstrang bør det gå på do med en gang og ikke vente.
Beste tidspunkt for de fleste å gå på do er 10-20 minutter etter ett måltid. Da er tykktarmen i en aktiv fase med å skyve avføring ned mot endetarmen og gi avføringstrang.Det er veldig fint å ha do-tid på dette tidspunkt. Jo større måltid jo bedre sjans for å lykkes. Når barnet lykkes gir det mestringsfølelse og motivasjon til videre do-trening. Husk å gi ros når de lykkes.
Som voksen bør du så langt som det er mulig følge med på hva som skjer på do, slik at du selv har en god oversikt over hva som skjer.
Ikke la barnet sitte for lenge på do når det ikke kommer avføring.
Risikoen med dette er at barnet vil forsøke å presse ut avføring ved å trykke med magen. Det kan være uheldig hvis det blir en vane og bør unngås fordi det fører til at barnet innbiller seg at der er avføring igjen i endetarmen selv om det er tomt.
Det er også viktig at du som foresatt har en dialog med skole og barnehage om barnets utfordringer.
Barn med konsentrasjonsvansker får ofte lettere forstoppelsesplager. Årsaken er at barn med konsentrasjonsvansker blir fortere forstyrret i sin oppmerksomhet og mister den roen de trenger.
De har også ofte indre uro som gjør dem rastløse og som gjør det vanskelig å slappe av.
Oppmerksomhetsproblemer kan også føre til at barn er mindre oppmerksomme på å kjenne etter når de må på do. Barn med konsentrasjonsvansker kan også ha problemer med å slappe av i enkelte muskelgrupper som kan ha betydning når barnet sitter på toalettet.
Dette er et ganske vanlig symptom hos barn med forstoppelse.
Dersom forstoppelsen varer over tid kan det dannes harde klumper som mer eller mindre tetter igjen endetarmen. Hos noen kan dette føre til at flytende avføring lekker forbi den harde avføringen. Det fører til avføringsuhell for barnet.
Dette kan fort misforstås som om barnet lider av diare. Når man begynner behandling med avføringsmiddel mot forstoppelse så vil det nesten alltid føre til at dette problemet øker.
Dette kan være svært sjenerende for barn som går på skolen. I slike tilfeller kan du vurdere å gi en litt lavere dose i uken og kompensere med høyere dose i helgen.
Det er mange foreldre som reduserer mengden avføringsmiddel for tidlig når barnet får slik diare.
Du kan lese om behandlingshjelpemidler mot forstoppelse på helsenorge.no
Behandling av forstoppelse hos barn kan ofte være nødvendig over mye lengre tid enn hva man kanskje skulle tro.
Det er ikke uvanlig med flere måneder og til og med år. Det er primært to faktorer som avgjør hvor lang behandlingstiden bør være.
En tommelfingerregel er at barnet bør ha avføringsmiddel like lang tid som det har hatt forstoppelse. Og som nevnt ovenfor så kan forstoppelse ha vært tilstede lenge før barnet fikk symptomer.
Den andre faktoren er om man lykkes med do-trening og do-rutiner. Barn som holder tilbake avføring jobber ubevisst aktivt for å opprettholde forstoppelsen.
Noen barn kan være veldig gode til å knipe og kan da holde igjen også løs avføring. Sånn sett så har dem på en måte faktisk fortsatt forstoppelse selv om avføringen er helt løs grunnet avføringsmiddel. Det er særlig viktig å ikke redusere mengde avføringsmiddel hos disse barna for tidlig før gode do-rutiner er etablert. Nedtrapping av avføringsmiddel skal alltid skje gradvis og sakte. For rask nedtrapping kan ofte føre til ny forstoppelse etter kort tid.