Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Belyser barns erfaringer som pårørende

En ny kunnskapsoppsummering gir innsikt i hvordan barn og unge mellom 0 til 25 år opplever hverdagen når foreldre er psykisk syke, rusavhengige, alvorlig syke eller skadet.

Cathrine Sviggum Asbjørnsen, Kommunikasjonsrådgiver, BarnsBeste.
Publisert 11.04.2024
En person som smiler for kameraet
Assisterende leder og fagrådgiver i BarnsBeste, Vibecke Ulvær Vallesverd.

Forskere og deltagere i forskernettverket til BarnsBeste har samlet og analysert data fra 23 studier utført i perioden 2010-2022. Alle tekstene gir et unikt innblikk i barn og unges perspektiver og opplevelser i en pårørenderolle.

- Vi ønsket å se nærmere på hva forskning basert på norske data fortalte oss om barn og unges hverdagsliv i møte med foreldres sykdom eller rusavhengighet. Det var viktig for oss å høre deres stemmer direkte og systematisk samle denne kunnskapen, sier Vibecke Ulvær Vallesverd, assisterende leder og fagrådgiver i Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende, BarnsBeste.

Kunnskapsoppsummeringen avslører at barn og unges hverdag er preget av følelsesmessig ambivalens, hvor de balanserer mellom støttende og utfordrende omgivelser. På tross av situasjonen, viser forskningen at barn og unge er aktive aktører som søker å skape mening og håndtere hverdagslivets utfordringer på egenhånd.

- Det er tydelig at barn og unge i pårørenderollen står overfor en rekke utfordringer, inkludert mangel på informasjon, økonomiske bekymringer, og en følelse av ensomhet i familien, sier Vallesverd. 

Videre indikerer studien at barn og unge ofte tar på seg ansvar for å hjelpe til økonomisk hjemme, samt bekymrer seg for arv av foreldres sykdom og for deres liv. Likevel viser forskningen at støtte fra en stabil og tillitsvekkende voksen, samt opprettholdelse av vennskap og fritidsaktiviteter, kan være avgjørende for deres trivsel og mestring.

Denne forskningen understreker behovet for å integrere kunnskap om barn og unges behov i politikk, praksis og i samfunnet. Ved å anerkjenne og adressere utfordringene de står overfor, kan vi bidra til å sikre trivsel og fremtidig helse.

- Vi må gjøre noe og vi som samfunn må ta ansvar for å støtte barn og unge i pårørenderollen. Det handler ikke bare om å anerkjenne deres innsats, men også om å tilby målrettet støtte og hjelp til de og familien for å forebygge fremtidige helseproblemer, sier Vallesverd.

Les hele artikkelen i Scandinavian Journal of Public Health