Ressurspakke for kommune
Barn som pårørende-arbeid
Ressurspakken har til hensikt å styrke kommuner i deres arbeid med barn og familier som opplever helseutfordringer, samt å sikre likeverdige tjenester uavhengig av hvilken kommune barna vokser opp i.
BarnsBeste har i samarbeid med sitt nettverk for barn som pårørende-arbeid i kommuner utarbeidet en ressurspakke med relevante verktøy. Hensikten er å øke kunnskap, kompetanse og samhandling rundt barn som pårørende og etterlatte.
Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn. Barn har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.
1.0 Hensikt
Barn er pårørende når foreldre eller søsken opplever helseproblemer. Helseproblemene kan være psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Barn er etterlatte når foreldre eller søsken dør.
Retningslinjen skal:
- sikre at kommunen har systemer for oppfølging av barn som pårørende og etterlatte, jfr. Helsepersonell loven § 10 a og b.
- bidra til at barn og søsken av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde får informasjon, støtte og oppfølging.
- bidra til at barn og søsken til tjenestemottakere som dør får informasjon, støtte og oppfølging.
1.1 Gjelder for
Kommunens ledelse og helsepersonell i helse og omsorgstjenester.
Bør også gjelde for: ansatte i tjenester og sektorer som er involvert i oppfølging av barn, unge og familier.
1.2 Bakgrunn
Ivaretagelse av barn som pårørende og etterlatte er en del av kommunens helsetjenester samt sentralt i forbyggende helsearbeid. Retningslinjene skal bidra til:
- barns rett til å bli inkludert, informert og hørt ved helseproblemer og død i familien.
- at barn ikke utvikler egne utfordringer som følge av foreldres/søskens helseproblemer/død.
- fremme barnas helse, livskvalitet og trivsel.
1.3 Roller og ansvar
Kommunen må sikre at det finnes systemer for samhandling på tvers av tjenester, og som gir ansatte kjennskap til sin og andres rolle.
1.3.1 Kommunens ledelse skal sørge for at:
- arbeidet med barn som pårørende og etterlatte inngår i aktuelle planer, rutiner, retningslinjer og kompetanseplaner både på individ-, tjeneste- og systemnivå.
- noen ansatte har dybdekunnskap om barn som pårørende og etterlatte.
- koordinering av barn som pårørende-arbeidet er satt i system ved for eksempel å legge ansvar og kompetanse til spesifikke funksjoner.
- helsepersonell og ansatte i aktuelle velferdstjenester har nødvendig kompetanse om barn som pårørende og etterlatte.
- kommunen jevnlig evaluerer og korrigere kommunens arbeid med barn som pårørende og etterlatte.
- ivaretakelse av barn som pårørende og etterlatte inngår i samarbeid og samhandling mellom aktuelle velferdstjenester og tjenestenivå.
1.3.2 Koordinering av barn som pårørende-arbeidet bør sikre:
- råd og innspill til kommunens forbedrings- og kvalitetsarbeid
- råd og innspill til kompetansearbeid for helsepersonell
- oversikt over lokale støttetilbud til barn som pårørende
- råd og innspill i samhandlingsarbeid i egen tjeneste og med andre velferdstjenester
1.3.3 Helsepersonell skal:
- ha grunnleggende kompetanse i barn som pårørende arbeid
- avklare om tjenestemottaker har barn eller søsken under 18 år
- sørge for at barnas behov kartlegges, ivaretas og dokumenteres
Vedlegg
Egenregistrering: kommuneprofil på barn som pårørende-arbeid
2.0 Hensikt
Helsepersonell må ha kunnskap om hvordan:
- avklare om tjenestemottaker har barn eller søsken under 18 år
- vurdere barnas behov for informasjon, støtte og oppfølging
Samtykke, skriftlig eller muntlig, fra tjenestemottaker må innhentes der man skal samarbeide med barn, andre omsorgspersoner eller tjenester.
Ved usikkerhet om barns trygghet, liv eller helse; se rutine for bekymringsmelding til barneverntjenesten (lenke til kommunens egne prosedyrer om melding til barneverntjeneste).
2.1 Identifiser om tjenestemottaker har barn eller søsken under 18 år
Det skal avklares om tjenestemottaker har barn eller søsken under 18 år.
Når tjenestemottaker har barn eller søsken under 18 år skal følgende avklares for hvert barn:
- Barnets navn, fødselsdato og bosted, språk, eventuelt landbakgrunn, botid i Norge og behov for tolk
- Tjenestemottakerens relasjon til barnet; foreldreansvar, daglig omsorg, samværsrett eller søskenrolle
Se pårørendeveilederen for mer informasjon om fremgangsmåte
2.2 Avklar barnas situasjon og behov
Når tjenestemottaker har barn eller søsken under 18 år skal det så snart som mulig snakkes med tjenestemottaker eller andre omsorgspersoner for å avklare følgende:
- Hvilken informasjon har barnet fått om innleggelsen, behandlingen og/eller sykdommen?
- Hvordan ivaretar tjenestemottaker eller andre omsorgspersoner barnets behov for informasjon, støtte og trygghet?
- Hvordan er barnets hverdagsliv ivaretatt med hensyn til struktur, rutiner og aktiviteter?
- Har barnet oppgaver i hjemmet eller overfor den som er syk, som burde vært utført av voksne?
Når barnets situasjon tilsier det, skal barnets behov for informasjon og oppfølging avklares og vurderes. Dette gjøres i samtale med tjenestemottaker/bruker, foreldre eller andre omsorgspersoner. I tråd med alder og modenhet skal det etterspørres hva barnet selv sier det har behov for. Barnet kan tilbys å være med i samtalen, eller tilbys en egen samtale med helsepersonell etter samtykke fra tjenestemottakeren/brukeren.
Hvis det vurderes at barnet har tilstrekkelig informasjon og oppfølging, avsluttes avklaringen og vurdering dokumenteres i tjenestemottakerens/brukerens journal.
Ved lengre oppfølgingsforløp må barnets situasjon og behov vurderes jevnlig for å sikre om barnets behov er endret.
Se pårørendeveilederen for mer informasjon om fremgangsmåte
2.3 Veiledning og hjelp til familien
Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal det snakkes med tjenestemottaker/bruker, foreldre eller andre omsorgspersoner om veiledning og hjelp til å støtte barnet.
I samarbeid med tjenestemottaker/bruker, foreldre eller andre omsorgspersoner skal det vurderes og avtales hvilke tiltak som skal gjennomføres for å støtte barnet og familien.
Aktuelle tiltak er:
- snakk med foreldre om hvordan de kan støtte barnet
- snakk med foreldre om hvordan de kan snakke med barnet om helseutfordringer og behandling
- snakk med foreldre om barnets hverdag i barnehage, skole, fritidsaktiviteter og sosialt nettverk.
- gi barn som pårørende mulighet til å besøke foreldre/søsken på institusjonen
- snakk med foreldre om å ivareta barn som er pårørende til søsken
- tilby samtaler med barnet ved behov, etter samtykke fra foreldre
- bidra til å sikre barn som pårørende nødvendig oppfølging i samarbeid med andre tjenester
- gi familiene informasjon om aktuelle støttetiltak (link til kommunenes nettside med lokale tilbud)
Se pårørendeveilederen for mer informasjon om veiledning og hjelp til familien
2.4 Ivaretakelse av barn som etterlatte etter foreldre eller søsken
Når foreldre eller søsken dør, eller forventes å skulle dø, skal det snakkes med tjenestemottaker/bruker, foreldre eller andre omsorgspersoner for å avklare barnets behov for informasjon og oppfølging.
Det bør:
- gis generelle råd om barn og sorg
- tilbys hjelp til hvordan foreldre eller andre omsorgspersoner kan snakke med barn
- gis informasjon om aktuelle støttetiltak (link til kommunenes nettside med lokale tilbud)
- gis bistand til å kontakte tjenester i hjemkommune, som barnehage, skole, helsestasjon eller skolehelsetjeneste.
Les om ivaretakelse av barn som etterlatte i pårørendeveilederen.
Vedlegg
E-læringskurs om barn som pårørende – For helse- og omsorgspersonell i kommunen (kslaring.no)
10 tips for å hjelpe foreldre/foresatte med livsforkortende sykdom til å samtale med barna sine
BARNESPOR | Når barn er pårørende innen rus og psykisk helse
3.0 Hensikt
Kommuner bør ha en tilgjengelig oversikt på sine nettsider over lokale støttetilbud for pårørende. Tilbudene bør gjøres kjent for pårørende og personell, herunder fastlegene, og oversikten bør oppdateres jevnlig.
3.1 Innhold
Oversikten bør inneholde informasjon om hvem som er barn som pårørende og hvordan man best kan støtte barna, samt oversikt over hvilke tilbud kommunen har og hvem som kan støtte familien.
3.2 Forslag til innhold på kommunens nettside
Barn og unge påvirkes på ulike måter når noen i familien strever. Åpenhet og forutsigbarhet er viktig for at barn som er pårørende får mulighet til å leve gode liv.
Det er mange årsaker til at barn er pårørende eller at hverdagen blir vanskelig. Det kan være forhold i familien som:
- psykisk sykdom, fysisk sykdom eller skade
- misbruk av alkohol eller rusmidler
- når noen av de nærmeste dør
- samlivsbrudd
- store økonomiske utfordringer
- å være vitne til vold i familien
- forelder som sitter i fengsel
3.2.1 Hva kan dere gjøre selv?
Generelle råd til foreldre om hvordan de kan støtte barna:
- Sørg for forutsigbarhet og trygghet ved å fortelle barnet hva som skjer.
- Oppretthold hverdagsrutinene så langt det lar seg gjøre.
- Vær tilgjengelig, åpen og inkluderende, la barnet ta del i fellesskapet.
- Prøv å sette deg inn i hvordan barnet forstår situasjonen.
- Ikke press barnet til å snakke.
- Prioriter tid med barnet og gjør ting sammen med barnet.
- Vis at det er greit at søsken reagerer forskjellig på det som skjer.
- Legg til rette for positive opplevelser med jevnaldrende.
- Innhent støtte fra andre voksne personer ved behov
3.2.2 Slik jobber vi med barn som pårørende i vår kommune
I vår kommune ønsker vi at alle barn og unge som er pårørende skal inkluderes og få rett til å uttale seg om eget behov for støtte. Dette ivaretas ved at ansatte kan veilede foreldre, ha samtale med barnet og vise til aktuelle støttetilbud.
Velferdstjenestene i vår kommune skal sørge for at barn og unge som trenger det, får rett hjelp til rett tid. Tjenestene skal jobbe sammen for å styrke barnas samlede oppvekst- og læringsmiljø.
Ved spørsmål, ta kontakt med: adresse til aktuell instans som kan hjelpe familien videre.
4.0 Hensikt
Ansatte som arbeider i tjenester hvor barn og unge tilbringer størstedelen av dagen er i en sentral posisjon til å støtte barn og unge som påvirkes når foresatte, søsken eller nære omsorgspersoner opplever alvorlig fysisk og/eller psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig skade/funksjonsnedsettelse eller død. Når slike situasjoner oppstår kan barn bli usikre, sårbare eller oppleve bekymring, og kan de ha behov for støtte. Dersom barn som er pårørende ikke blir ivaretatt og møtt med innsikt og forståelse, kan situasjonen ha negativ innvirkning på barnets utvikling, helse, hverdagen i barnehage eller skole og sosialt liv.
4.1 Hva bør ansatte i barnehage og skole kjenne til
Foresatte skal dekke barnas grunnleggende behov, men alle familier kan komme i situasjoner der de har behov for hjelp og støtte for å ivareta barnets behov. For å kunne bidra til at barna tidligst mulig får den støtten de har behov for, må ansatte i barnehage og skole ha kunnskap om tegn og signaler som kan gi grunn til bekymring, samt kjennskap til hvordan de kan støtte barn som lever i familier hvor noen har helseutfordringer eller dør.
4.1.1 Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer:
Ansatte må kjenne til hvilke forhold som øker risikoen for at barn utvikler psykiske, sosiale og atferdsmessige problemer, som for eksempel alvorlige helseproblemer eller død. Slike forhold kan føre til konfliktfylte familiesamspill, dårligere foreldrefungering eller omsorgssvikt.
Beskyttelsesfaktorer er forhold som demper risikoen for at barnet utvikler egne problemer når risikofaktorer er til stede, som for eksempel støtte i nettverk og åpenhet rundt familiens situasjon.
4.1.2 Tegn og signaler hos barn som kan gi grunn til bekymring:
Barn som lever i familier med helseutfordringer kan vise tegn og signaler som følelsesmessig uttrykk og atferd, fysiske og psykososiale forhold eller det kan være endringer i samspillet mellom foresatte og barn. Dette gjelder også barn som lever i familier hvor noen dør.
- Følelsesmessige uttrykk og atferd hos barnet kan være; endret atferd som å gå fra utadvendt til innadvendt, tilbaketrekking, innesluttethet og tristhet, engstelse og redsel eller sinne.
- Fysiske tegn og signaler hos barnet kan være; mangelfull hygiene og kosthold, uspesifiserte smerter, vondt i hodet eller i magen, vedvarende symptomer som kvalme og svimmelhet.
- Psykososiale forhold kan være; barnet har vansker i relasjon til andre, konsentrasjonsvansker, ufrivillig skolefravær, forsinket utvikling eller utsatt for mobbing.
Relasjon og samspill mellom foresatte og barn kan påvirkes når foresatte har helseutfordringer. Foresatte kan selv uttrykke bekymring for barnet eller familiens situasjon. Det kan vises ved at foresatte ikke følger opp avtaler, manglende samarbeid eller informasjonsflyt mellom hjem og barnehage/skole.
4.2 Hvordan kan barnehage og skole støtte barn og foresatte?
I samråd med foresatte og barnet skal ansatte i barnehage og skole vurdere hva som bør gjøres for at barnet skal få det best mulig.
4.2.1 Støtte til barn
Forslag til hvordan ansatte kan støtte barnet:
- I samarbeid med barnet, finn ut om barnet har en tillitsperson som kan være tilgjengelig for barnet.
- Snakk med barnet og lag avtaler om hva som kan hjelpe, eksempelvis behov for å trekke seg tilbake for å få en pause eller annen tilrettelegging.
- Sikre rutiner- tilstrebe stabile relasjoner rundt barnet og unngå unødvendige endringer i barnets barnehage/skolehverdag og omgivelser.
- Vis forståelse for følelser gjennom ord og handling- anerkjenn at følelser er naturlig.
- Legg til rette for pauser- lek, latter og venner.
- Involver de andre barna og la de vise omsorg dersom situasjonen tilsier det, for eksempel ved alvorlig sykdom eller dødsfall. Bli enig med barnet om hva de andre barna skal få vite, slik at barnet opplever å ha kontroll over situasjonen.
- Videreformidle kontakt for hvor barnet kan få støtte utover barnehage og skole, som helsesykepleier og andre lavterskeltilbud.
4.2.2 Støtte til foresatte
Forslag til hvordan ansatte kan støtte foresatte:
- Sikre god informasjon: fra foresatte og fra barnehage/skole. Eksempelvis lage avtale om jevnlig kontakt, gi informasjon om hvordan barnets følelser rundt situasjonen hjemme kommer til uttrykk på barnehagen/skolen. Det bør være lav terskel for kontakt begge veier.
- I samråd med foresatte og barnet vurderer barnehage/skole hva som bør gjøres for at barnet skal få det best mulig. Det bør være jevnlig evaluering av avtalte tiltak.
- Involver nettverket dersom det er behov for praktisk hjelp og/- eller emosjonell støtte.
- Ha oversikt over hvilke tjenester og lokale tilbud foresatte kan henvende seg til.
- Henvise til kommunens nettside om barn som pårørende.
4.2.3 Eksempler på gode rutiner i barnehage og skole systemnivå
- Sikre systemer for at barnet skal få uttrykke sine meninger i alle forhold som angår dem, og at disse tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
- Sikre kunnskap hos hele personalgruppen ved for eksempel å gi opplæring om barn som lever i familier med helseutfordringer eller død, jevnlig øve på vanskelige samtaler og tilrettelegg for kollegaveiledning.
- Utarbeide års hjul for å sikre jevnlig fokus på tematikk for personal, foresatte og barn.
- Sikre gode overganger fra avdeling/trinn og mellom barnehage og skole. I samarbeid med barnet og foresatte bli enig om hvilken informasjon som skal følge barnet videre.
- Kartlegge familiesituasjon ved inntakssamtaler og/eller foresatte samtale, for å skape åpenhet mellom hjem og barnehage/skole. Oppfordre foresatte til å informere ved endringer i familiesituasjon.
- Plan for håndtering av kriser og sorg. Disse skal være gjennomgått og kjent i personalgruppen.
- Systemer for å evaluere og korrigere igangsatte tiltak i samarbeid med barnet og foresatte.
4.3 Ressurser
Håndtering av kriser og sorg i barnehagen | udir.no
Elever med særskilt sårbarhet | udir.no
BARNESPOR | Når barn er pårørende innen rus og psykisk helse
11 på inngangsspørsmål til barn og rus 2022 | KORUS
Lærerveiledningen «Se meg lærer» – barn og ungdom i sorg og krise
Zippys venner – livsmestring i skolen - Voksne for Barn
«Barnehagens betydning når barn er pårørende» av Heidi Wittrup Djup
Referanser
FNs Barnekonvensjon (regjeringen.no)
Lov om helsepersonell. Lovdata.
Pårørendeveileder - Helsedirektoratet
Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge - Helsedirektoratet
Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier - Helsedirektoratet
Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten - Helsedirektoratet
Wittrup , H., D., (2021), Barnehagens betydning når barn er pårørende, Fagbokforlaget
Osen, N.L., Relling, M., Overvik, M. & Haugan, M. (2025), Barne- og familiesamtaler når barn er pårørende. En praktisk håndbok for helsepersonell, Kommuneforlaget.
Kontaktinformasjon
Mary-Ann Esperaas, fagrådgiver
mary-ann.esperaas@sshf.no
mobil (+47) 95 98 71 59