SNAPS-studien

Hjerneslag og atrieflimmer

Vi skal sammenligne en ny, trådløs hjerterytmemåler (ECG247) med hjerterytmemålerne som brukes på sykehuset i dag. Målet er å se om den nye måleren er like god til å oppdage atrieflimmer/hjerteflimmer etter hjerneslag.

Åpen for rekruttering

Om studien

Vi undersøker personer som er innlagt på slagavdeling og har hatt hjerneslag eller TIA (et lite, forbigående slag) som skyldes blodpropp. Omtrent 20–30 % av slike hjerneslag og TIA skyldes atrieflimmer. Atrieflimmer er en uregelmessig hjerterytme i forkammeret på hjertet, som gjør at det kan dannes blodpropp i veggen på hjertekammeret. Blodproppen kan løsne, og gi hjerneslag dersom den ender opp i hjernen. Atrieflimmer kan være vanskelig å oppdage fordi episodene kan komme og gå med flere dagers mellomrom, og mange har ingen symptomer. Hvis du har atrieflimmer, vil legen ofte velge en annen type behandling for å redusere risikoen for nye hjerneslag.  

Vi har ulike typer hjerterytmemålere for å oppdage atrieflimmer. Vår studie skal se på om bruk av en ny type, trådløs hjerterytmemåler, som heter ECG247, er bedre egnet til å oppdage atrieflimmer hos pasienter med hjerneslag, enn målemetodene vi bruker ved slagavdelingen i dag.

Vitenskapelig tittel

The Norwegian Post-Stroke Atrial Fibrillation Study

Informasjon om deltakelse

Studien er åpen for rekruttering fra 26.01.2026 fram til 30.06.2029

Hvem kan delta?

Kun pasienter som ved inklusjon er innlagt ved slagavdelingen ved SSHF Kristiansand vil kunne delta.

For å kunne delta må du:

  • Ha fått hjerneslag eller TIA som skyldes blodpropp siste 2 uker før innleggelse
  • Være over 18 år
  • Ha tilgjengelig smarttelefon og muligheten til å laste ned en app
  • Ha bostedsadresse i Agder

Du kan ikke delta hvis:

  • Du har kjent atrieflimmer
  • Er gravid
  • Det er klart at du absolutt bør ha eller absolutt ikke bør ha blodfortynnende medisin
  • Du er alvorlig syk
  • Du har mer enn 70% forsnevring på halspulsåren på samme side som hjerneslaget
  • Du har Pacemaker, ICD eller implantert loop-recorder

For at du skal bli vurdert som deltaker i en klinisk studie, må vanligvis din behandlende lege sende en forespørsel til det sykehuset som er ansvarlig for studien. Du må også passe inn i de kriteriene som forskerne har satt for å velge ut pasienter til sine studier.

Hva innebærer studien?

Vi ønsker å ha med 450 deltakere i studien. Halvparten får vanlig hjerterytmemåling, og halvparten får den nye hjerterytmemåleren. Hvis du sier ja til å delta, blir du tilfeldig valgt til én av to grupper:

  1. Vanlig målemetode:
    Du får vanlig hjerterytmemåling mens du er innlagt på sykehuset. Noen uker etter at du er skrevet ut, blir du kalt inn til hjerteavdelingen i Kristiansand eller Arendal for en ekstra måling. Da får du på et lite apparat (Holter) som festes på av en sykepleier. Du har det på hjemme i 1–2 dager.
  2. Ny målemetode:
    Du får vanlig hjerterytmemåling mens du er innlagt på sykehuset, og i tillegg en trådløs måler som festes på brystet i opptil to uker. Måleren er godkjent for medisinsk bruk. Den sender informasjon om hjerterytmen, via mobiltelefonen din, til en digital plattform som helsepersonell sjekker resultatet på omtrent hver 14. dag. Når perioden er over, sender du måleren tilbake i en ferdigfrankert konvolutt.

Noen uker etter målingen vil du få en digital spørreundersøkelse.

Hvis vi finner en hjerterytmeforstyrrelse, vil du innen et par uker bli kontaktet av lege som vil anbefale deg videre behandling etter gjeldende retningslinjer.  

 

Fastlegeinformasjon:

Hjerterytmen som avleses fra ECG247 kan ikke benyttes til vurdering i akutte situasjoner med mistanke om hjerterytmeforstyrrelse. EKG må tas på vanlig måte. Hjerterytmen fra ECG247 vil avleses av studiepersonell med ca 2 ukers mellomrom, og pasienten vil da få tilsendt en rapport. Pas kan selv aktivere manuelle opptak gjennom sensoren eller appen, som vil kommenteres ved avlesning av rapporten.

Dersom pasienten har behov for defibrillering eller MR bør ECG247 fjernes fra brystet.

 

Vær oppmerksom

Denne studien kan gi oss bedre kunnskap om atrieflimmer og hvordan vi kan forebygge hjerneslag og TIA.

En fordel med den nye sensoren er at den kan måle hjerterytmen over lengre tid enn metodene som brukes i dag. Det kan gjøre det lettere å oppdage atrieflimmer. En annen fordel er at du kanskje slipper ekstra turer til sykehuset for nye målinger.

En mulig ulempe er at noen kan oppleve litt hudirritasjon eller kløe der plasteret sitter  

Kontaktinformasjon

Ivana Sapina (studieansvarlig)

E-post: ivana.sapina@sshf.no

 

Halvor Øygarden (prosjektansvarlig)

E-post: halvor.oygarden@sshf.no