Overgangen til langtidsvirkende buprenorfin ser ut til å fungere godt for mange i LAR
En ny treårig oppfølgingsstudie av doktorgradsstipendiat Nina Jobling og kolleger viser at flere pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har gått over til langtidsvirkende buprenorfin. Den nylig publiserte artikkelen tyder på at pasientenes utfordringer ved behandlingsstart har større betydning for senere rusbruk enn hvilket LAR-legemiddel de får.
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) med metadon eller buprenorfin er den mest effektive behandlingen for personer med opioidavhengighet. De siste årene har langtidsvirkende injeksjoner med buprenorfin blitt tilgjengelig som et nytt behandlingsalternativ. Nå har Nina Jobling og kolleger undersøkt hvordan denne behandlingen fungerer i praksis sammenlignet med tradisjonell LAR-behandling.
Studien fulgte 424 pasienter ved en LAR-poliklinikk i Agder over en periode på tre år, fra 2022 til 2025. Målet var å undersøke overganger mellom ulike LAR-medikamenter, og hvilke konsekvenser dette hadde for behandlingsforløp, dødelighet og bruk av illegale rusmidler.
Flere valgte langtidsvirkende behandling
Ved studiestart fikk 17 prosent av pasientene langtidsvirkende injeksjoner med buprenorfin. Etter tre år hadde andelen økt til 22 prosent. Pasientene som fikk langtidsvirkende buprenorfin var i gjennomsnitt yngre enn dem som fikk metadon eller tradisjonell buprenorfin i tablettform.
Stabil behandling for de fleste
De fleste pasientene ble værende i behandling gjennom hele oppfølgingsperioden. Rundt 10 prosent avsluttet behandlingen, mens 4 prosent døde i løpet av de tre årene. Det var ingen store forskjeller mellom behandlingsgruppene når det gjaldt disse utfallene. Dette tyder på at alle de tre behandlingsalternativene i hovedsak gir stabile og sammenlignbare resultater.
Tidlige utfordringer gir størst risiko
Et av de viktigste funnene i studien handler om rusbruk utenom behandlingen. Ved oppfølgingen så pasienter som brukte tradisjonell buprenorfin ut til å ha mindre rusbruk enn de andre gruppene. Dette skyldtes trolig at de mest belastede pasientene i større grad hadde forsvunnet ut av gruppen i løpet av studieperioden, heller enn at selve legemidlet ga bedre resultater. Rusbruk ved oppstart var den klart sterkeste prediktoren for rusbruk tre år senere.
Individuelle behov viktigere enn legemiddelvalg
Forskerne konkluderer med at valg av LAR-medikament i seg selv ikke ser ut til å være den viktigste faktoren for hvordan det går med pasientene på lang sikt. Pasientenes individuelle situasjon, inkludert graden av rusbruk ved behandlingsstart, ser ut til å ha større betydning.
Artikkelen kan leses i Addiction Science & Clinical Practice