16.10 - 2010 

Tilstede: Karin Hasløf Hjelde (NAKMI), Espen Freng (Kompetansesenter Rus, Oslo), Nina Lingjerde (Kreftsenteret Ullevål universitetssykehus), Gro Alna (Utlendingsdirektoratet), Leoul Mekonen (R-BUP Øst og Sør), Gunnar Eide (BarnsBeste) og Gunder Christophersen (BarnsBeste)
 
Diskusjon rundt mandatet:
Innholdet i det opprinnelige mandatet ble grundig diskutert. Punktene i det første utkastet ble ytterligere konkretisert. Nettverket ønsker en endring i betegnelsen fra «barn som pårørende i minoritetsfamilier» til «når barn i minoritetsfamilier er pårørende».
Følgende punkter foreslår vi i mandatet:
• Bidra til samhandling på nasjonalt plan når det gjelder barn som pårørende innen minoritetsgrupper.
• Utveksle erfaringer om aktuelle utfordringer når det gjelder kunnskap, forskning og praksis.
• Stimulere til utvikling og forskning i samarbeid mellom helsetjenestene og forskningsinstitusjoner
• Bidra til praksisnær kompetanseheving hos helsepersonell i forhold til loven om barn som pårørende
• Være en referansegruppe for sentrale myndigheter ved behov.
Nettverket tar disse punktene opp til drøfting ved neste nettverksmøte.

Erfaringer fra konferansen «Barn som pårørende i minoritetsfamilier»:
Gunnar Eide og undertegnede refererte fra erfaringene etter konferansen «Barn som pårørende i minoritetsfamilier». Over 300 deltakere var med på de to dagene i Kristiansand og BarnsBeste har fått svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Utfordringene viste seg allerede på forhånd. Det er vanskelig å finne foredragsholdere som har spisset kompetanse inn på dette feltet. Noen tilbakemeldinger tyder på at enkelte foredrag ble noe generelle. Det var også en utfordring å finne fram til konkrete tiltak rettet mot barn som pårørende i minoritetsfamilier. Nettverket utfordres til å være en bidragsyter i så måte til senere anledninger.

Inspirasjon fra utlandet:
Nettverket oppfordres til å innhente og dele erfaringer fra andre land. Nederland ble nevnt som et eksempel på et land som har gjort mye for barn i minoritetsfamilier når de er pårørende. Dette gjelder både innen psykiatrien, rusomsorgen og somatikken.
Leoul Mekonen skal senere i høst reise til Springfield, Illinois nettopp for å se på denne problematikken.

Informasjon om konkrete tiltak:
UDI gir opplysninger om norsk helsevesen gjennom kurset «Foreldre i Norge». Kurset skal gi foreldre kompetanse i norske forhold. Kurset er nytt og har en spennende og noe provoserende tilnærmelse til tematikken. Vi viser hva vi gjør og at sånn gjør vi det i Norge.
UDI har også fått laget en film som vises til barn og unge som blant annet tar opp temaet hvordan det er å være foreldre til psykiske syke barn.
Rusomsorgen Oslo har utarbeidet deler av sitt materiell på urdu og somalisk. Blant annet gjelder dette allmenne spørsmål rettet mot og til barn.

Flere aktører til nettverket:
Det ble diskutert om flere aktører burde utfordres til å delta i nettverket. Mandatet gjelder også samene og SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter) bør være en aktør. BarnsBeste har allerede opprettet en kontakt med dette senteret og de bidro også med en workshop på konferansen i Kristiansand.
Barnevernet og Bufetat bør komme inn. BarnsBeste tar utfordringen og prøver å finne personer som kan bidra.

Andre problemstillinger:
Pleie i hjemmet: Innen kreftomsorgen møter man stadig utfordringen med at enkelte minoriteter kun godtar nære slektninger som pleiere i hjemmet. Dette legger ekstra press på barn i familiene – som da gjerne blir dem som må trø til. Videre gir det utfordringer på å hente nære slektninger fra hjemlandet på korttidsvisum (tre måneder).
Spre informasjon om rettigheter: Nettverket bør jobbe direkte inn mot minoritetsmiljøene. Her kan man bidra med informasjon om rettigheter samt å skape en dialog. Dette gjelder både mot minoritetsgruppene, mot helsevesenet, mot NAV og mot barnevernet.