Ringte barnevernet - skeptisismen forsvant 

Hør Trude Aamotsmo selv fortelle om denne episoden (YouTube).

 – Vi fikk en mor til behandling og hun hadde et mindreårig barn boende hos seg. Vi visste at mange hadde vært bekymret for dette barnet, men ingen gjorde noe med denne bekymringen, forteller Trude Aamotsmo, kreftsykepleier ved Oslo universitetssykehus.

Mange var bekymret. Kvinnen og barnet hennes hadde vært kjent for helsevesenet i over ett år. I de siste månedene har det vært en tiltagende bekymring rundt pasienten.
– Det er klart vi tenkte at hvordan er det å være et lite barn og bo sammen med en mor som er så syk. Både vi i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har vært inne i saken. Alle var bekymret, men det var ingen som gjorde noe for å bedre situasjonen for dette barnet, sier hun.
Da moren ble innlagt siste gangen, var det Trude Aamotsmo som fikk ansvaret for å få til noe for hennes barn. Hun visste at moren hadde et relativt godt nettverk hjemme, men var likevel bekymret.
– Jeg tok da kontakt med BarnsBeste og ble tipset om å kontakte barnevernet i den kommunen familien bodde i. Det er noe jeg aldri har gjort før. Men jeg ringte dem og drøftet saken anonymt først. Det ble en veldig hyggelig dialog, forteller hun.

Fikk samtykke. Aamotsmo fikk også støtte fra legen som behandlet moren. Hun gikk så tilbake til pasienten og fikk samtykke til å gå videre med bekymringen sin. Moren var også i utgangspunktet svært skeptisk til barnevernet, men gikk med på at de fikk komme til sykehuset for å prate med henne.
– Barnevernet er nå er inne i saken – og moren er langt mindre redd for at de skal ta barnet fra henne. Barnevernet har hjulpet henne med å sette opp en konkret plan for hvem som skal passe på og hvor barnet skal være når det og det skjer. Familien – og barnet ­– har dermed fått større sikkerhet om hva som skal skje fremover, mener hun.

Første gang. Det er første gang Trude Aamotsmo har tatt kontakt med barnevernet. Med den erfaringen hun nå har gjort seg, ser hun ikke bort ifra at dette vil skje igjen. For det at barnevernet kom aktivt inn med hjelp til denne familien gjorde noe mer enn at bare familien fikk hjelp.
– Nå føler jeg at jeg kan slippe dette ansvaret. Barneverntjenesten har tatt over, sier hun.