Aktivitetsgruppe for jenter med minoritetsbakgrunn 

Ingunn Lyngset Holme (t.v.), Jens Kristian Karstensen og Martine Høyåsen i Kirkens Ungdomsprosjekt i Kristiansand har gode erfaringer i å samle jenter fra minoritetsfamilier.

De to får tydelige signaler på at gruppene har stor betydning for jentene.
– Jentene opplever å bli møtt med respekt. Noen av jentene sier at i skolesituasjoner kan de kanskje kjenne seg usikre på å si noe høyt. Men her i gruppen føler de seg trygge på hverandre. De våger å slippe seg løs. De våger å fortelle hva de tenker, hva de føler og hvordan de har det.

Spenningsfelt. – Jentene kjenner ofte på følelsen av å være annerledes. Hjemme har de gjerne store forventninger på hvordan de skal oppføre seg. Mens det norske samfunnet har helt andre, og noen ganger også motstridende forventninger til dem. For eksempel legger skolen opp til bevisstgjøring og trening i det å være selvstendig og ta egne valg, mens mange av jentene kommer fra mer kollektive kulturer der det er familiens ære som gjelder. Tema som alvorlige traumer som en eller begge foreldre, barna eller kanskje hele familien har opplevd, alvorlige psykiske lidelser i familien, kan ofte være tabubelagt. I gruppene opplever jentene den tryggheten som skal til for å kunne ta opp konkrete hendelser som de ikke i noen andre sammenhenger har klart å snakke om, sier Lyngset Holme og Høyåsen.
Kirkens Ungdomsprosjekt” (KUP) i Kristiansand ble opprettet i 1991 etter initiativ fra menighetene i Kristiansand domprosti. Til enhver tid gir KUP et tilbud til nærmere 100 ungdommer. Daglig leder Jens Kristian ”Kikkan” Karstensen har vært med helt fra starten og forteller at aktivitetsgrupper for utsatte barn og unge har vært drevet hele tiden som ett av flere tilbud. Egne grupper for disse jentene er derimot noe nytt.

Brobyggerrolle. – Som gruppeledere opplever vi ofte at vi er de første som kommer litt på innsiden av familiene. Dermed kan vi avdekke behov som jentene har. Men hva er det så som gjør at foreldrene føler seg trygge på det å sende jentene til dette tilbudet? Vi har erfart at jentene selv og foreldrene deres setter pris på at tilbudet vårt har en tydelig tro- og verdiforankring. Vi forteller dem selvsagt at i gruppene finner det ikke sted noen form for forkynning, og vi viser stor respekt for den enkeltes tro og kulturbakgrunn. Vi er opptatt av god relasjon til foreldrene, vi møter gjerne familien hjemme der de bor. Og inviterer dem gjerne til å besøke oss på KUP. Relasjonsbygging er helt avgjørende.

Utgangspunkt i skolen. Begge de gruppene som nå drives, har sitt utgangspunkt i to av de største ungdomsskolene i Kristiansand. Det er sosiallærer og helsesøster som har stått for rekrutteringen. Jentene møtes en gang i uken, og gruppene går kontinuerlig over flere år. Holme og Høyåsen forteller at noen av jentene trenger lang tid på å bli trygge. Derfor kan ikke dette være et tiltak som går over en kort, avgrenset tid. Men når de først er trygge, åpner de også opp om behov de har og om hvordan de opplever livet, både ute i det norske samfunnet og hjemme i familien. På denne måten har også tiltaket nådd noe av sin målsetting, som har vært ”å gi jentene økt handlingsrom i det norske samfunnet og bidra til å bygge gode nettverk og relasjoner”.
KUP har hatt ekstern evaluering ved flere anledninger. Blant annet av forskere ved Norsk Institutt for By- og Regionsforskning (NIBR) i 2001. De peker i sin rapport på at for flere barn og unge, så har KUP vært som en ”familie” som kompenserer for svakheter eller mangler ved mange av ungdommenes oppvekstfamilie. NIBR peker på at ungdommene gir uttrykk for meget positive erfaringer fra disse tilbudene. KUP er også tuftet på frivillig innsats. Den frivillige innsatsen i KUP utgjør mer enn 10 årsverk, fordelt på rundt 50 personer.

Les mer om KUP på www.kirkensungdomsprosjekt.no .