20 år med Regnbueprogrammet 

 
Gjennom 20 år har Regnbueprogrammet eksistert, takket være denne gjengen: Bak fra venstre: Øistein Kristensen, Rita Mofjell, Hilde Gunn Jensen og Tor Jan Idsø. Foran fra venstre: Edel Uldal, Anne Kjersti Gunderse og Anne Grete Tobiassen.
 
Du har kanskje sett plakaten med ulike ansiktsuttrykk. Den er spredt over hele landet og finnes også på flere språk. Bak tegningene står Regnbue-programmet – et familiebasert hjelpeprogram for barn av rusmisbrukere som ble startet på Sørlandet sykehus HF.

Vinmonopol-midler. Det hele startet i 1990 med prosjektmidler fra Vinmonopolet. Noen ansatte ved ved daværende A-klinikken i Kristiansand hadde vært på studietur til Island. Der hadde man hentet inspirasjon fra USA.(Kids are people movement, Children at Risk/Parent Support og Project Rainbow) Poenget var at et rusproblem ikke bare rammer den rusavhengige selv, men hele familien. For 20 år siden var dette en fremmed tanke innen rusbehandlingen. Øistein Kristensen tar på seg farskapet for Regnbue-programmet og kaller seg også en fødselshjelper sammen med fylkets daværende ruskonsulent, Tor Åge Fjukstad.
– Tenk deg denne avisoverskriften etter en trafikkulykke: «Føreren hentet av ambulansen. Familien blødende igjen i veikanten». Vi tok med de amerikanske impulsene fra Island og ville gjøre noe her hjemme, sier han.
Det ble søkt om midler og blant annet Vinmonopolet var med på finansieringen av det som først var planlagt som et fireårige prosjekt og som senere ble et fast program. I år kan man feire 20-års jubileum. Eldbjørg Kjøstvedt var den første prosjektlederen.

 
Den første prosjektlederen Eldbjørg Kjøstvedt ble hedret med blomster da jubileet ble markert under årets Dr. Oscar Olsen-seminar. Her flankert av Svein Helge Gundersen, Edel Uldal, Hilde Gunn Jensen (bak) og Tor Jan Idsø.
 

Regnbuen er et program som har fokus på hele familien til en rusmisbruker. Spesielt jobber man med barna til rusmisbrukeren.

Kjente og ukjente barn. – Vi har jobbet  på to områder når det gjelder barna: Det gjelder de kjente barna – barn til rusmisbrukere som er under behandling. Men det finnes også en stor gruppe ukjente barn. For å nå denne gruppa tilbyr Regnbuen et skoleprogram, sier Kjøstvedt. (BarnsBeste har tidligere skrevet om dette programmet. Se her). Hun har nå blitt pensjonist, og ser tilbake på spennende år innen russektoren.
– Det er stort når barn og tenåringer åpner seg og gir oss tillit. Min erfaring er at jo mer man jobber med dette feltet, jo mer spennende blir det, sier hun.
I dag er det seks ansatte som jobber med Regnbueprogrammet – fire i Kristiansand og to i Arendal. Programmet tilbys nasjonalt og inneholder en rekke kurs.
– Barn fra disse familien har den erfaringen at voksne ikke er til å stole på. Derfor vektlegger vi åpenhet. Vi må informere, undervise og bearbeide barna til rusmisbrukere, sier Anne Kjersti Gundersen og Edel Uldal, to av de som i dag driver Regnbuen videre.

SAS og Stan Getz. Så var det dette med SAS og kona til den avdøde, amerikanske jazzmusikeren Stan Getz? Tidlig på 1980-tallet startet Monica Getz og Sune Byren «Airlift to recovery». Monica var gift med Stan Getz som slet med store rusproblemer. Han ble innlagt på klinikken Hazelden i Minnesota, som hadde utviklet et familieprogram. Monica ble så begeistret for modellen at hun arbeidet for å gjøre den kjent i Norden. Hun fikk en alliert i bedriftslegen i  SAS, Sune Byren. Flere SAS-piloter med alkoholproblemer var i ferd med å bli oppsagt.  Opplæring av nye piloter var kostbart. Pilotene fikk derfor valget mellom oppsigelse eller behandling på Hazelden.

Prosjektet var så vellykket og skapte så stor oppmerksomhet at den første tilsvarende klinikk ble etablert i Sverige i 1984. A-klinikken i Kristiansand tok i bruk modellen i 1986 og Regnbueprogrammet ble bygd inn fra 1990.