Ett brudd er nok

Fakta : Benskjørhet (osteoporose) En kronisk sykdom hvor beina mister en del av kalkinnholdet og styrken slik at det lett oppstår brudd. Beinvevet blir mer porøst. Inntreffer sjelden før 55-årsalderen og kvinner rammes oftere enn menn.

- Kommer det inn noen på over 50 år med et beinbrudd, reparerer vi i dag bruddet uten å forebygge senere skader. Eldre bruddpasienter må få med seg råd om hvordan man kan unngå et nytt brudd, sier professor Glenn Haugeberg ved Revmatologisk avdeling på Sørlandet sykehus.

Han sammenlikner dagens situasjon for bruddpasienter med benskjørhet som om hjerteinfarktpasienter ikke skulle fått beskjed om å gjøre noe med blodtrykket eller kolestorolen etter infarktet.
- Dessverre er brudd hos eldre mennesker regnet som lavstatusskade. Det er en stor overvekt av kvinner i denne gruppen, sier Haugeberg.

 

	Professor Glenn Haugeberg leder et forskningsteam som vil forebygge brudd hos eldre mennesker med benskjørhet

Mange brudd

Årlig brekker rundt 9000 voksne nordmenn hofta og 15.000 håndleddet. En stor del av disse bruddene tror man skyldes benskjørhet.
I fire år har forskere på Sørlandet sykehus samlet opplysninger fra eldre i risikogruppen for benskjørhet eller osteoporose som det heter på fagspråket. Nå har man opplysninger fra over 500 pasienter og like over jul starter systematiseringen. Det er hoftebrudd og håndleddsbrudd forskingsteamet har konsentrert seg om. Og det er kun brudd ved fall eller lignende – såkalte lavenergibrudd – man har interessert seg i.

- Denne pasientgruppen har selvsagt brudd andre steder også, men det ville nærmest være å brekke nakken om vi skulle tatt for oss alle brudd, smiler Haugeberg og ramser detaljert opp hvilke grunnlag undersøkelsen har.

 

Totalt er det registrert

 

Gjennom samme dør
Haugeberg mener at Sørlandet sykehus har et stort forskningfortrinn i forhold til mange andre sykehus.

- Her skjer forskningen på samme sted som behandlingen. Det gjør at det er lettere å ha oversikten. Sykehuset har også lagt til rette en god infrastruktur for forskning. Tidligere sykehusdirektør Anders Wahlstedt ved Vest-Agder sentralsykehus skal ha mye av æren for dette. Han så viktigheten av forskningen og uten den støtten hadde dette vært umulig, sier han.

Likevel skulle han gjerne hatt mer penger til forskningen. Ennå har man ikke nådd målsetningen om å bruke én prosent av sykehusets budsjett til forskning.

 

Samarbeid
Osteoporoseforskningen skjer ikke bare ved Sørlandet sykehus. Høgskolen i Agder – nå Universitet i Agder – ved Anne Wenche Emblem og Hilde Lohne Seiler, forsker på helseøkonomiske aspekt og livskvalitet ved å gi bedre oppfølging til denne pasientgruppen. Kristiansand kommune og primærhelsetjenesten inne på flere områder. Haugeberg håper at forskningsresultatene skal gi retningslinjer langt ned til detaljnivå.

- Kanskje kommer vi opp med resultater som gjør at hjemmehjelpen kan rydde vekk risikoelementer i den enkeltes hjem, sier han.

Andre sentrale personer i forskningsprosjektet er sykepleier Gudrun Rohde, som skal ta doktorgrad på dette, Jarl Skribeland og Bjørn Vidar Gundersen ved kommunens enhet for rehabilitering.

Trening og tran
Esther Marie Nilssen trener jevnlig og drikker både tran og melk.

Hun er en av de mange som er med i forskningsgrunnlaget for osteoporoseprosjektet.

Sykepleier Lillann Krüger Hæstad går systematisk igjennom resultatet fra Nilssens undersøkelse. Samtidig spør hun om detaljert om både kosthold, aktiviteter, røyking og trening. Kalkinnholdet i skjelettet viser om det er antydning til benskjørhet.

 

Nilssen har verken brukket hofta eller håndleddet, og er derfor plassert i kontrollgruppen i forskningsprosjektet. Hennes verdier måles mot dem som har brukket hofte eller håndledd.