- Det er nå innledet en ny fase ved SSHF!

Slik åpnet Inger Holen da Forskningsprisen skulle deles ut for første gang.
Med forskningsprisen vil ledelsen markere at SSHF gjør seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt!

- Dette er en stor inspirasjon, og jeg er beæret over å være den første til å motta prisen,
sa Magne Bøe.

Adm. dir Jan Roger Olsen overrekker Forskningsprisen til Magne Bøe mandag 24. november 2008. 1. desember blir prisen delt ut til forskere i Arendal.

FAKTA om forskningsprisen:

• deles ut årlig 
• skal stimulere forskerne ved Sørlandet sykehus HF
• knyttes til artikler som er publisert året før
• går til forskere som har publisert i tidsskrifter som har kategorien A1 eller A2
• har fått to navn fordi én pris deles ut i Kristiansand og en i Arendal
• Kjell Grøttums forskningspris: Kristiansand
• Bjørn Bugge-Asperheims forskningspris: Arendal
• er på kr 10.000 og uten betingelser.

Pris i glass

Beviset på at Magne Bøe har fått forskningsprisen for 2007 er trykket på glass.  På glasset er det i tillegg til navnet hans trykket inn navn og tittel på artikkelen som har resultert i glimrende resultater. I tillegg er det felt inn en USB-stick øverst i glasset. Her ligger Magne Bøes artikkel lagret. Det er også preget inn noe tekst fra artikkelen i glasset.

Takket

Den første studien i verden

Magne Bøes artikkel, som er en del av hans doktorgradsarbeid, setter fokus på en utbredt lidelse som vi har lite kunnskap om.

I sitt prisforedrag fortalte han at han begynte å forske på pasienter med kronisk hodepine fordi det var mange hull i kunnskapen knyttet til denne pasientgruppen og kritisk blikk på den behandlingen som ble gitt gjorde at han bestemte seg for å undersøke hvordan vi kunne gjøre tilbudet til pasientene bedre.

Han sa at vi antar at ca halvparten av de som har kronisk daglig hodepine har fått det som følge av for hyppig bruk av vanlige smertestillende medisiner eller migrenemedisiner. I første omgang består behandlingen i å få pasienten til å ta en pause fra disse medisinene i en måned.  For pasientene som skal gjennomføre dette er det plagsomt med økt hodepine, kvalme , søvnvansker og økt irritabilitet. Disse plagene gjør at mange har vansker med å gjennomføre medikamentpausen.

Han ønsket å teste om et hjelpemiddel (kortison) øker sjansen for at pasientene  klarer å gjennomføre medikamentpause. Han undersøkte om pasintene hadde nytte av å ta kortison de første seks dagene , halvparten av pasienten fikk dette, andre halvpart fikk placebo (ikke virksom medisin). Alle fikk tett oppfølging, og 96 % klarte å gjennomføre medikamentpausen, noe som regnes som svært bra. Undersøkelsen viste at det ikke hadde noen hensikt i å bruke kortison i denne sammenhengen. Det er nyttig kunnskap ettersom behandling med kortison er mye brukt ved denne problemstillingen, spesielt i USA , Sør-Amerika og sør-Europa. Kortison kan ha uønskede bi effekter og unødig bruk bør unngås.

Hva har doktorgradsarbeidet betydd for deg som nevrolog? 

 - Det å være kritisk , men samtidig også nysjerrig er viktig. Videre er det viktig å se at mange hverdagslidelelser gjør livet vanskelig for mange pasienter og familier. Økt fokus på disse tilstander kan gjøre disse pasientene litt bedre. Det er viktig at vi også synes at å arbeide med sykdommer og problemstillinger som ikke blir borte er meningsfylt.

Dette har Magne Bøe funnet ut:

Bruk av kortison som et hjelpemiddel for å redusere polagene ved medikamentpause hos pasienter med medikantvedlikeholdt hodepine har ingen effekt. 

Med sin studie motbeviste Bøe påstander fra en oppsiktsvekkende studie fra Sør Amerika.

Bøes studie har fått stor oppmerksomhet, og det har vært debatt om resultatene som nå blir etterprøvet i en ny stor europeisk studie.

les artikkelen til Magne Bøe

Kjell Grøttums forskningspris

- Jeg hadde aldri drømt om verken å få en pris oppkalt etter meg eller denne hederen, sa Kjell Grøttum da han mottok blomster, et kunstverk og gode ord fra direktør Jan Roger Olsen.

Grøttum understreket at han har sett på seg selv mer som en kliniker enn vitenskapsmann, og titler har han brydd seg lite om.

Men han er stolt av at han var den første i verden til å se noe helt nytt gjennom et mikroskop!

- Det er noe av det morsomste jeg har opplevd, røpet Grøttum.

- Det er svært viktig for et sykehus å drive forskning, sa Grøttum. Det er verdifullt at klinikere i en periode i livet får gå i dybden og kan drive fram ny kunnskap. Jeg vet at dette har stor betydning, ikke bare for klinikerens mulighet for å avansere, men for den daglige jobben i klinikken.  Det er det viktigste!

- En kliniker som har forsket vil ha en annen tilnærming til jobben sin i klinikken, og det vil påvirke metodevalget han/hun velger som kliniker. Dette vet jeg, sa Grøttum

- Det har vært en enorm utvikling i synet på viktigheten av forskning fra 1984 da jeg kom til VAS og fram til jeg sluttet ved SSHF. Det er virkelig flott at dette nå markeres med en forskningspris, sa Grøttum.

"Kjell Arne Grøttum har vist en helt spesiell evne til å ta med seg kunnskap fra grunnforskning inn i klinisk arbeide og forskning, og han har vist evne til å publisere i verdens høyest rangerte medisinske tidsskrifter. "

Dette sa forskningsleder Svein Gunnar Gundersen i sin tale om Grøttum.

Kvartetten består av fire mastergradsstudenter fra UiA. De har vært i Kristiansand kun i 2 måneder, alle kommer fra Serbia. De startet med 16 strenger, mistet en underveis, men fullførte med glans. Alle hørte da bratsjistens streng røk, men da han spilte sin stemme med 3 strenger, kunne de ferreste høre noen forskjell.

Musikk satt sitt preg på utdelingen

I forbindelse med utdelingen av Forskningsprisen fikk publikum også lytte til utdrag av Mozarts "Eine Kleine Nachtmusik" framført av en strykekvartett.

Arena for kunnskapsdeling

SSHF ønsker å skape møteplasser der forskning og fag kan deles. Christian Kersten var derfor invitert til å holde sitt doktorgradsforedrag som han holdt under sin disputas i 2007. 

Kersten holdt et engasjert foredrag der han pekte på viktigheten av å drive forskning og bygge broer mellom laboratorium, klinikk og legemiddelindustri.

Kersten er opptatt av at den enkelte pasient skal få en behandling som hjelper. Han sa at det er et tankekors at vi gir medisiner til 100 personer når vi vet at den hjelper 3 mens 20 får bivirkninger. Vi må ikke gi opp å søke etter bedre metoder, sa Kersten.

Han ivrer nå for å nå sin visjon: En kreftbiobank ved SSHF.  Med  prøver fra alle kreftpasienter! Og dette er allerede i gang: nå er biobank for tykktarmskreft-pasienter opprettet.

Med denne biobanken har han nå fått oppmerksomhet både i USA og Europa, og han håper selv å kunne bidra til å komme fram til en kreftvaksine.

ASG 24.11.08

Christian Kersten er overlege ved Senter for kreftbehandling.