Hvert år blir ca 1 % av alle barn født for tidlig med en fødselsvekt under 1500 gram (VLBW: very low birth weight). Disse barna har økt risiko for motoriske, kognitive og emosjonelle vansker, og vanskene er størst hos dem som er født tidligst og med lavest vekt.
Vanskene har trolig flere årsaker, men knyttes til hjerneskader som oppstår i perioden rundt fødsel hos disse for tidlig fødte barna med en umoden og sårbar hjerne. I tillegg er mange av disse barna svært syke ved fødselen og i økt risiko for medisinske komplikasjoner på grunn av umodne lunger og tarmsystem, og økt hyppighet av infeksjoner. Nå har man sett på hvordan det går med disse barna etter de har blitt unge voksne på ca 19 år.
Historisk disputas
Cand.psychol. Gro Christine Christensen Løhaugen er spesialist i klinisk nevropsykologi og ansatt ved Habilitetsenheten for barn og unge (HABU) ved Sørlandet sykehus HF Arendal. Løhaugen tar doktorgradsprøve for graden ph.d. i nevrovitenskap (i regi av NTNU i Trondheim) med studien ”Born preterm with very low birth weight – never ending cognitive consequences?” i Auditoriet på sykehuset i Arendal den 9. desember kl 10.15. Dette er en historisk begivenhet, da dette er den første doktorgradsstudien hvor selve disputasen foregår på sykehuset i Arendal!
Hvordan kom forskningen din i gang?
- Foreløpig har kunnskapen om dette vært begrenset da det finnes få forskningsstudier om unge voksne på dette feltet. Det er også lite kunnskap om hvilke tiltak som kan avhjelpe kognitive vansker hos denne gruppen. Målet med studiet var å bidra til økt forståelse av funksjon i voksen alder ved å undersøke kognisjon hos unge voksne født prematurt med veldig lav fødselsvekt sammenlignet med unge voksne født til termin, forteller Gro Løhaugen.
- Barn født til termin og prematurt fødte barn som var innlagt ved St. Olavs hospital i Trøndelag i perioden 1986-88, ble inkludert i hovedstudiet. Ved vår undersøkelse var gjennomsnittsalderen 19 år. Til sammen ble 55 barn med veldig lav fødselsvekt og 81 kontrollbarn undersøkt, de fleste også med hjerne-MRI. Resultatene viste at unge voksne født med veldig lav fødselsvekt strever mer enn jevnaldrende født til termin både når det gjelder generelt evnenivå og nevropsykologisk funksjon, sier forskeren videre.
Hva tenker du at dette fører til videre?
- Resultatet på testene tyder på at ca halvparten av de som er født med lav fødselsvekt kan komme til å streve på skolen. Bare de som hadde alvorlige lærevansker, rapporterte å ha fått hjelp i skolen. Hos mange av de for tidlig fødte var ikke lærevanskene oppdaget i barne- og ungdomsalder. Vi ser at de har problemer med oppmerksomhet og visuelle motoriske oppgaver.
Studiet indikerer at konsekvensene av å være født for tidlig med svært lav fødselsvekt vedvarer inn i voksen alder, og at den økte forekomsten av kognitive vansker har sammenheng med dårligere organisering av nervefibersubstansen i hjernen og med endringer i hjernens overflate.
Det er derfor viktig å oppdage disse vanskene så tidlig som mulig, slik at barna kan få adekvat hjelp og et tilpasset skoletilbud. Intervensjonsstudien gir grunnlag for optimisme og for å gå videre med studier som fokuserer på intensiv trening av kognitive funksjoner for å se om dette kan redusere forekomsten av oppmerksomhetsvansker og lærevansker.
Vi gratulerer kandidaten med arbeidet så langt og ønske lykke til med videre forskning!
Publisert
02.12.2011 12:20 |
Endret
10.02.2012 10:29